PC-bygging, del 6

(Bilde: Vegar Jansen)

Du ikke rydde i ledningsrotet, men bevares som det hjelper

Slik ryddet Vegar i kabinettet sitt.

I løpet av våren har jeg tatt for meg flere sider ved PC-bygging, som hvordan jeg tenker når jeg skal velge prosessor og hvor kraftig strømforsyning du egentlig trenger.

Til slutt satt jeg faktisk igjen med en fullt fungerende PC. Som jo er en veldig bra ting.

Les hele serien:

 

Men det var fremdeles litt som manglet, nemlig innen det estetiske. For mens datamaskiner jeg ser på bilder – og ikke minst tar bilder av i de tilfellene jeg slipper unna kontortilværelsen – pleier å se veldig organiserte ut, har mine «hjemmesnekrede» datamaskiner en tendens til å bli oppfatta som lettere bomba.

«Min» datamaskin etter grunnleggende oppsett, og da er mer rot på vei.
«Min» datamaskin etter grunnleggende oppsett, og da er mer rot på vei. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

For én gangs skyld hadde det jo vært greit å få litt orden i kabinettet.

Andres datamaskiner ser sånn ut. I hvert fall nesten.
Andres datamaskiner ser sånn ut. I hvert fall nesten. Foto: Anders Brattensborg Smedsrud, Tek.no

Sånn sett er for øvrig ikke mitt valg av Mini-ITX og et lite kabinett det aller beste. Å ha rotet spredt over en større overflate virker unektelig mer ryddig enn å klemme inn alt på et såpass lite hovedkort.

Så hvis du skal konkurrere med noen om årets vakreste PC-bygg, vil det være mer fornuftig å gå for vanlig ATX-størrelse.

En strategi for kabelrotet

Med mindre du har en løsning der alt er integrert eller kan festes direkte på hovedkortet – som igjen har med plass å gjøre – kommer vi ikke unna kabler og ledninger.

Men du kan bli kvitt noen av disse ledningene ved å plukke alternative komponenter. Jeg tenker da på muligheten til å slippe et par ledninger ved å velge en SSD med M.2- eller mSATA-kontakt, ettersom du kan finne en slike på selv de minste nyere hovedkort.

Spørsmålet er bare om du klarer deg med en SSD, eller om du trenger kapasiteten til en harddisk i tillegg.

De små SSD-ene med M.2- og mSATA-kontakt (til høyre) festes rett på hoverkortet og trenger således ikke ledninger.
De små SSD-ene med M.2- og mSATA-kontakt (til høyre) festes rett på hoverkortet og trenger således ikke ledninger. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Men en liten SSD vil uansett bare være en del av løsningen. For vi må jo fremdeles ha strøm til hovedkortet, og mange kabinetter er dessuten utstyrt med et frontpanel med USB-porter og mulighet for å koble til lyd – så kabler må strekkes dit også.

Dessuten må det kobles til vifter. I tillegg til prosessorvifta er det normalt med et par kabinettvifter for å holde luftgjennomstrømmingen på et visst nivå.

Og hvis vi skal ha skikkelig spillytelse trenger vi strøm til grafikkortet også.

Kabler er derfor et nødvendig onde som i flertall har en tendens til å bli kabelrot. Det finnes to strategier for å hanskes med dette (for ikke å glemme at man også kan ignorere det). Enten kan vi lage orden i rotet, eller vi kan gjemme det bort.

Orden på ledningene

Å organisere kablelrotet kan gjøres så enkelt eller så avansert som du selv ønsker – her er det ingen fasit. Fordelene ved å gjøre dette, ved siden av at det altså ser langt bedre ut dersom du har et kabinett med vindu, er at du kan få bedre luftgjennomstrømming og gjør det enklere å jobbe i kabinettet om du skal sette inn eller ta ut komponenter senere.

Ulempen er at det tar tid å få orden på mylderet av kabler og ledninger. Det er ikke utenkelig at du faktisk vil bruke mer tid på dette enn du har gjort på resten av byggingen. Og hvis du skulle fjerne eller sette inn en ny komponent, kan det hende at du må tenke ledninger igjen også.

Borrelås kan med fordel brukes både inni og utenfor kabinettet.
Borrelås kan med fordel brukes både inni og utenfor kabinettet. Foto: Kristoffer Møllevik, Tek.no

Derfor er det greit å huske på at det finnes flere typer fester.

For kablene må festes i noe og av noe. Det ligger i ledningenes natur – ingen makt i verden kan fortelle en frittstående/-hengende/-liggende ledning akkurat hvor den skal gjøre av seg eller hva den skal surre seg inn i. Så dersom du ønsker en viss kontroll, må de holdes på plass.

Tre ekstra festlige muligheter

Det finnes naturligvis flere måter å bunte sammen et par ledninger og feste dem til kabinettet på. Egentlig er det bare å ta en tur på din lokale bygg-, bil- og boligsjappe og kikke litt i hyllene. Strikk, teip, borrelås, kabelstrømper, kabelholdere, krympeslanger og så videre – det er nok å velge i.

Husk bare at jo mer forseggjort du gjør det, jo mer tid og penger tar det. Og desto mindre artig er det å gjøre det på nytt fordi du plutselig ønsker å bytte en kabinettvifte.

De tre tingene jeg vil peke på er buntebånd, også kjent som strips, borrelås og de plastinnbundne ståltrådbitene ingen ser ut til å kunne navnet på. Etter innspill fra våre Facebook-følgere og diskusjoner internt i redaksjonen har vi endt opp med å kalle disse for «tvinnere», så vet du det.

Uansett, både buntebånd, borrelåsbånd og tvinnere kan brukes til å både samle flere ledninger og feste dem til kabinettet – i hvert fall dersom kabinettet ditt er utstyrt med hull eller festebøyler ment for dette.

Dessuten er de relativt rimelige, enkle å bruke og i hvert fall buntebånd kommer i flere farger.

Buntebånd kommer i flere farger og størrelser.
Buntebånd kommer i flere farger og størrelser. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Fordelen med buntebånd er at disse er mer solide og lettere å feste, men så er du også avhengig av en saks eller tang for å klippe av enden – eller for å løsne ledningene igjen. Med mindre du da spanderer på deg buntebånd som kan løsnes igjen.

Tvinner på en snurr.
Tvinner på en snurr. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Borrelås kan være genialt, spesielt om du får tak i noen som er smale nok slik at du enkelt kan feste dem til kabinettet også. Men skal du bare ha noe til å bunte sammen ledningene vil ikke bredden ha så mye å si.

Tvinnerne, som du sikkert har noen av liggende i kjøkkenskuffen, er den enklere varianten. De ser ikke like stilige ut, men kan benytte seg av mindre festepunkter og kan brukes om og om igjen.

Selv om du kun har tenkt å bruke buntebånd vil det likevel være en fordel å gjøre et prøveoppsett med tvinnere først, ettersom du da ikke trenger å klippe opp noe dersom du bunter det litt feil første gangen.

Gjem det unna

Å bunte og feste ledninger er vel og bra, men det er ikke knekkende likegyldig akkurat hvor du gjør det. Dersom du er opptatt av estetikk, vil du eksempelvis ha så lite ledninger som mulig på kryss og tvers av hovedkortet og andre komponenter.

Her kommer heldigvis moderne kabinettkonstruksjon oss til redningen. I hvert fall har litt mer forseggjorte og gjennomtenkte modeller gjort plass til kabler på baksiden av plata hovedkortet er festet til, så her er det helt legitimt å ha litt rot uten at det synes.

I hvert fall så lenge du ikke fjerner sidedøra.

Når alt dette skal på plass, er det veldig greit å bare kunne gjemme bort det meste.
Når alt dette skal på plass, er det veldig greit å bare kunne gjemme bort det meste. Foto: Vegar Jansen, Tek.no

Strategien blir da å ta hver enkelt ledning fra hovedkortet og føre den – i den grad det lar seg gjøre – så direkte som mulig til «baksiden».

Eller omvendt. Poenget er uansett å ha så lite kabler som mulig på steder det er mulig å se.

Hvis du da er som meg og tenker «ute av syne, ute av sinn», er det helt greit. Er du et petimeter med utpreget ordenssans som går amok med buntebåndskrukka er det helt ok det også. Det viktigste er at du blir fornøyd selv, og ikke minst får ting såpass på plass at du klarer å få på sidedøra igjen. Ettersom de største kablene gjerne er ganske store og stive kan det være smart å i hvert fall få festet disse.

Så hvordan fungerer dette i praksis? >>>

Gå til side

Kommentarer (12)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen