Test

Skyward

Oppskriften er etter hvert velbrukt. Tradisjonell heavy/power/symfonisk/melodisk metal kombinert med lys kvinnevokal. Band som Nightwish og Within Temptation har de senere årene oppnådd en enorm popularitet, og vist at det finnes et marked for denne sjangeren. Om og når dette markedet mettes, gjenstår å se, men det ser ikke ut til å bli med det første.

I andres fotspor

Dette er Skywards debutplate, og de bruker altså ikke mange sekundene på å plassere seg selv greit i bås med bandene nevnt ovenfor. Vokalist Sanna Åström må ta en god del av skylden for dette, da hun til tider i skremmende stor grad høres ut som Tarja i Nightwish. Så når man sjangermessig legger seg så nærme eksisterende band, og et såpass kjent et, som attpåtil kommer fra det samme lille nordiske landet, må man og tåle sammenligning med disse.

Hvordan kommer så Skyward ut av det, satt opp mot for eksempel nevnte Nightwish? For det første er Skyward verken like dramatiske eller symfoniske som sine forbilder, og mangler i tillegg dynamikk i arrangementene sine. Det veksles mellom høyhastighets- og midtempolåter, men er noe tamt over det hele. Doble basstrommer har aldri hørtes så snille ut som de gjør på dette albumet, så her får produsenten ta sin del av skylda.

Melodiøst, men kjedelig

Trygt, snilt og ufarlig er ord som dukker opp når man skal beskrive dette albumet. Det eksploderer aldri skikkelig, selv om bandet prøver så godt de kan, med kjappe power-metal parti innimellom. Noen brukbare heavy-riff finnes på plata, men spesielt tungt er dette ikke. "Guardian" kan beskrives som ren pop-metal, og fungerer greit som nettopp det. Også andre steder på plata glir bandet over i muntre og poppa melodier, deriblant på "Burn it Down", som ikke er like vellykket.

Riktig dårlig er dette likevel ikke. Musikken er behagelig og melodiøs, men ikke spesielt spennende. "Die Happy" har et fint og svulstig refreng, og "Come December" er en brukbar ballade. Avslutningslåta "Vaya Con Diablo" kan kanskje sies å være blant albumets bedre bidrag, med både tostemte gitarriff og gallopprytme rappa fra Iron Maiden. Men ingen av disse låtene stikker seg frem som virkelig minneverdige. Noen ganger blir det direkte kjedelig. For eksempel er åpningssporet, med den forutsigbare tittelen "Opening," en brukbar låt i utgangspunktet, men et ubegripelig kjipt refreng ødelegger.

Konklusjon

Er man glad i uprovoserende og melodiøs pop-metal, er dette en helt grei plate. Bandet er særdeles sjangertro, og faller dermed litt gjennom fordi de verken når opp til sine forgjengere, eller klarer å skape sitt eget uttrykk. Fans av Nightwish og lignende band vil nok kunne ha glede av dette albumet, men så veldig minneverdig er det ikke.

Skyward Skyward   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen