Skal stoppe dyreepidemier

I 2001 sveipet dyresykdommen munn- og klovsyke over Storbritannia. Selv om smitten bare ble oppdaget hos to tusen stordyr, ble 750 000 kyr og 3 158 000 griser slaktet i desperat frykt for at smitten skulle spre seg.

Tilbake sto tusenvis av storfe- og grisebønder og så på at både livsverk og livsgrunnlag forsvant på noen få døgn. Så ødeleggende var epidemien for noen noen av dem, at de valgte å ende sine liv etter munn- og klovsykens herjinger. Epidemien i 2001 kostet det britiske samfunnet hundre milliarder norske kroner.

Men hva hvis vi kunne hindre slike situasjoner å oppstå på nytt? Tenk om vi kunne hindre at sykdommer som munn- og klovsyke kom ut av kontroll og ødela for enorme summer flere steder i verden hvert eneste år?

Løsningen kan være nærmere enn mange tror. Ved å ta i bruk RFID-teknologi, kan vi hindre at slike dyrekatastrofer gjentar seg, og hindre smitten i å spre seg fra gård til gård og i verste fall fra land til land.

RFID står for Radio Frequency Identification, og innebærer små radiobrikker som kan sende ut informasjon til mottakere, som så setter informasjonen i system og lagrer den i databaser. Ved å plassere RFID-brikker på de rette stedene, kan teknologien gi oss svar på alt fra våre handlevaner og pengeforbruk til helsetilstanden vår. RFID-brikker kan lages like små som sandkorn, noe som gjør at bruksområdene er svært mange. Du kan lese mer om RFID-brikkene, teknologien bak og bruksområdene i vår guide; Livet på en brikke.

Under huden
I USA har man nå funnet ut hvordan RFID-teknologien kan brukes til å hindre spredning av dyresykdommer, og slik stoppe epidemier som den i Storbritannia i 2001. Ved å implantere RFID-brikker under huden på hver eneste sau, gris, ku og okse i landet, ønsker det amerikanske jordbruksdepartementet å komme dyresykdommene i forkjøpet.

Denne måneden presenterte sekretæren i USAs jordbruksdepartementet, Mike Johanns, en plan for hvordan RFID-merking av samtlige stordyr skulle redde landet fra sykdomskatastrofer i fremtiden. Samtlige bønder skal innen 2007 få forespørsel om RFID-merking av sine høner, ender, kalkuner, kuer, griser, geiter, hester og sauer.

Hver RFID-brikke skal inneholde et femten siffers identifikasjonsnummer, samt GPS-informasjon. Slik blir det mulig å følge hvert eneste stordyr individuelt. Høns skal imidlertid ikke merkes indviduelt, siden disse aldri går fritt ute i naturen på egenhånd, men oppbevares felles.

Bøndene kan selv velge om de vil si ja til RFID-merkingen eller ikke. Å si nei kan imidlertid bli en kostbar affære. I 2009 skal nemlig alle bønder sende inn opplysninger om hvor deres stordyr befinner seg til enhver tid når de ikke er på gården. Bønder som ikke melder fra om dyrenes bevegelser innen 24 timer, risikerer å få bøter på opp til $1 000 eller omtrent 7 000 kroner per dag.

Jim Rogers i USAs landbruksdepartement, mener RFID-teknologi er langt mer effektivt enn dagens system:

- Bedre enn papirmølla
- Dagens metode hvor vi overvåker via papirmølla tar altfor lang tid, og er samtidig upresist. RFID-merking vil gi oss en rekke fordeler hvis en epidemi skulle oppstå. Vi er i dialog med industrien, produsenter og interessegrupper for å forsikre oss om at vi møter alles behov, forteller Rogers.

Topper i RFID-industrien sier i følge Wired.com at de ser behovet for et system som kan stoppe eller hindre epidemier. Spørsmålet er bare om USAs styresmakter klarer å gjennomføre et så enormt prosjekt. Jay Truitt, visepresident i National Cattleman's Beef Association er skeptisk.

- Det finnes allerede en database som registrerer dyrenes ferd fra gården til slakterhuset, og 30 prosent av landets kjøttleverandører er per i dag registrert. Dette systemet krever ikke RFID-merking, sier han.

- Lurer bøndene
Truitt er redd for at staten vil gjøre RFID-merking obligatorisk, slik at det blir et gode for staten og ikke for bøndene. Han mener RFID-merking er å lure landets bønder og befolkning.

- Teknologien gjør at vi kan følge hver eneste bevegelse, men hva oppnår vi med det? Bryr du deg virkelig om hvor kua mi går hele dagen?

Dr. John Clifford, sjefsvetrinær i landets landsbruksdepartement, forteller at også dyr som kameler, lamaer, bisonokser og tamme reinsdyr forhåpentligvis også skal innlemmes i RFID-systemet. Han mener imidlertid at folk som Jay Truitt har misforstått hele saken:

- Vårt fokus ligger på å ha oversikten over stordyr som forflytter seg, har kontakt med andre stordyr, og siden kommer tilbake. Hvis en bonde har hundre dyr som forflytter seg uten å treffe andre dyr, så vil vi ikke kreve at disse bevegelsene registreres. Men hvis dyrene blir tatt med for eksempel på dyrsku, vil vi gjerne registrere bevegelsene på grunn av kontakten med andre dyr, sier han.

I følge Wired.com er det flere bønder og kvegdrivere i USA som mangler troen på et nasjonalt RFID-system. De tror at systemet neppe vil kunne stanse utbrudd og spredning av sykdom, men heller at alle landets 4H-klubber (ungdomsorganisasjon med fokus på natur, journ. anm.) pliktoppfyllende vil registrere sin kjæleku Dagros i registeret.

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen