Refleksjon

Rundtur på Runde

Dag 1
Etter ni timers kjøring fra Oslo, dumpet vi det meste av bagasjen i hytta, snudde i døra, og tok beina fatt opp mot fjellet. Klokka var ikke mer enn fem, og vi ville rekke å ta noen bilder av lundefuglene når de kommer inn fra havet til Runde på ettermiddagen på denne tiden av året.

Bakken er bratt og utstyret tungt, men vi har en forventning om hva lundeura kan tilby oss, og glemmer vekten. Det skader heller ikke at vi møter en leser oppi bakken som korrekt identifiserer oss som Akam, og som bærer langt tyngre enn oss.

Vanskelge forhold krever utstyr. Tykk på bildet for å se fuglebildene i Galleriet.
Vanskelige forhold krever sitt utstyr.

Været er ikke det beste. Skyene ligger lavt, og når klokka nærmer seg sju på kvelden, er det ikke så mye lys igjen. ISO-verdier må opp og det samme må lukkertidene og blenderåpningene. Her må kamerahus, objektiver, bildestabilisatorer, monopoder og våre egne armer og bein alle yte sitt maksimale for å gi oss de bildene vi ønsker. I tillegg må motivene være samarbeidsvillige.

Dårlig bilde, men nok til å identifisere fuglen.
Dårlig bilde, men nok til å identifisere fuglen.

Lundeura har ikke bare lundefugl. Den har også en liten gruppe entusiastiske fotografer og en enda mindre gruppe (men desto mer entusiastiske) fuglekikkere. Vi bistår en fuglekikker med å identifisere fugler langt unna, ved å ta bilde av dem med det lengste objektivet vi har, og forstørre opp bildet på skjermen. Den lille prikken som sitter på en gjerdestolpe en kilometer unna blir raskt identifisert som vandrefalk, til stor glede for fuglekikkerne – bildet ble ikke noe å skryte av.

Lundefuglen kommer innover i større og større antall. Greie som de er, setter de seg pent til rette på en stein like i nærheten av der vi står, og poserer en stund før de forsvinner inn i steinura eller flyr sin vei igjen. Motivene er mange og samarbeidsvillige, men lyset blir dårligere og dårligere. Til slutt er det ikke mulig å få bilder uten å presse ISO-verdiene for høyt, og vi snur nesa nedover igjen – gjennom ura over store steiner der du ikke skal trå feil med 150 000 i fotoutstyr på ryggen, opp en stige og bort en smal sti med havet bratt ned under oss. Så er vi på trygg grunn igjen, og kan gå ned. Det er ikke lange turen ned til hytta, og mye lettere enn å gå opp.

Som fjellfolk har gjort til alle tider, vrenger også vi av oss støvler og sekker og slår på PC-ene med en gang vi kommer inn døra. Bildene må overføres for å ha plass på minnekortene neste dag, og for å kunne se på bildene. Gigabytene går fort på slike steder.

Selv i kraftig motvind og dårlig være, står Akam-redaktøren støtt.
Selv i kraftig motvind og dårlig vær, står Akam-redaktøren støtt.

Dag 2
Neste morgen er vi trøtte etter en krevende første dag, og været innbyr heller ikke til å starte veldig tidlig. I tillegg er redaktøren småsjuk og ville helst vært et annet sted. Men i og med at han ikke var det, måtte han bare gjøre det beste utav situasjonen. Etter å ha publisert en rask oppdatering på Akam, spist litt frokost, puttet pølser på termosen og sjekket fotoutstyret, bærer det til fjells igjen.

I dag ser vi etter havørn. Men det blåser og til tider regner det, og det er nesten ikke ly å finne – og heller ikke ørn. Det sirkler en gruppe over den høyeste toppen på øya, så vi går opp dit, men det er ikke lett å få gode bilder, så vi setter oss ned og spiser varme pølser i ly av vinden, mens vi nyter utsikten.

På Runde er det en bratt ur som går helt ned til vannet. Der kan det være mye fugl, men på ettermiddagen er vi ganske slitne og været har blitt dårligere, så i stiv kuling og horisontalt regn, er det bare en av oss som orker å gå ned der. Vi andre venter en stund, ser etter fugl og godt vær, og går etter hvert tilbake til hytta for å ha middagen klar når tredjemann kommer tilbake. Middagen ble klar, men ingen kom. Tiden gikk, så vi ringte.
- Joda kommer snart, men dette er helt rått!
- Hva da?
- Kan ikke forklare. Dere må se det
- Kommer du hit snart? Middagen er klar for lengst.
- Ja, kommer snart, tror jeg.

Tidlig på natta kommer en sliten men lykkelig kar med sekken full av fotoutstyr, minnekortet fullt av bilder og blikket fullt av stjerner. Ura hadde vært en fantastisk opplevelse, og vi blir enige om å prøve der i morgen. Men først middag og seng.

Dag 3
Siste dag renner opp, sola skinner og alle er klar for en super dag på fjellet. Vi går opp til ura, og begynner å klatre ned. Halvveis nede blir det litt mindre bratt, og det er akkurat plass nok til at vi får rigget oss til med stativer og det vi trenger. Så der sitter vi i sola og kan bare vente på at fuglene skal komme til oss. Det dukker opp ørner, men få av dem kommer veldig nær. Det er skarv nede ved sjøen, men dit er det ganske langt. Men vi klager ikke. Forventningene er høye og værgudene smiler fra øre til øre. Ute på sjøen dupper det måke og lomvi, og storjo svever over oss. Ravnene slåss og ruller nedover ura.

Utsikten fra posten vi satt på, halvveis nede i ura.
Utsikten fra posten vi satt på, halvveis nede i ura.

Med ettermiddagssola kommer lundefuglene. De sirkler rundt oss i en utrolig fart, og suser så nær ørene våre at vi kjenner trykket fra dem. Men de vil ikke lande. Timene går, og alt vi kan gjøre er å nytteløst forsøke å ta bilder av dem i flukt. Vi vurderer å gi opp, og gå opp i den vanlige lundeura, der det nå antakelig er smekkfullt av elever på leirskole.

Til tider ganske tett med fugl som ikke ville lande.
Til tider ganske tett med fugl som ikke ville lande.

Etter opplevelsene i går, velger vi likevel å bli litt til for å se om fuglene etter hvert vil lande. Og det gjør de. De kommer i slike mengder som vi aldri har sett før. De er så tillitsfulle at vi får problemer med nærgrensen på objektivene, og de står så stille at vi godt kan bruke stativ, speillås og snorutløser for å ta bildene. Dette var som en drøm. Eksotiske fugler som man normalt aldri ser, var over alt rundt oss. I lufta, på steiner inni små huler, og det så mer ut som de poserte enn at de var likegyldige.

Tett i tett med tillitsfulle fugler, når de først landet.
Tett i tett med tillitsfulle fugler, når de først landet.

Med tre helt forskjellige objektiver, hadde vi hver vår nisje i fotograferingen, noen krabbet rundt i gresset og lurte seg innpå fuglene, mens andre satt på post med stativ.

Vi ga oss ikke før alle minnekortene var fulle, og det ikke lenger var bilder vi opplagt kunne slette for å få mer plass. Da hadde vi vært der i ganske mange timer, brukt objektiver som varierte fra tilsvarende 16mm til tilsvarende 1800mm i brennvidde, tatt ca 60GB med bilder, nytt utsikten, spist opp sjokoladen og blitt solbrente.

Bildet nedenfor er tatt på tilsvarende 16mm. På det venstre skjæret ute i sjøen, landet det to havørner. Før muspila over bildet for å se bildet av disse, tatt fra samme sted, på tilsvarende 1800mm. Ingen av bildene er beskåret.


Lykkelig pakket vi sammen, klatret opp ura og dro ned igjen til hytta. Det var mandag kveld. Vi overførte noen bilder til PC-ene, spiste middag og nøt minnene om en fantastisk fotoopplevelse og gjorde klart til hjemreise neste dag.

Dette kunne vi leve lenge på.

Kommentarer (13)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen