Test

Rumble in Rhodos - Intentions

Rumble in Rhodos har vunnet Zoom og en kanadisk musikkpris, turnert en hel del og gitt ut et album tidligere. Allikevel har bandet alltid stått litt i skyggen av lignende norske band som JR Ewing og Desperado. Nå har dog begge de bandene lagt inn årene, men klarer andrealbumet ”Intentions” å fylle tomrommet etter JR Ewing og Desperado?

Rumble in Rhodos viser sin tilknytning til LA-gjengen Bloods gjennom håndsignaler... eller var de bare fans av Blood Brothers?
Rumble in Rhodos viser sin tilknytning til LA-gjengen Bloods gjennom håndsignaler... eller var de bare fans av Blood Brothers?

Vrælete, men clean

Ballet åpner med litt quirky synthtoner på Paws, Claws and Alarm-Clock Laws”, før Rhodos-maskinen spytter skarpe akkorder som flygende dolker, rett i lytterens ører. Drivet er utvilsomt tilstede, og teknikken holder også tritt. Gitarsamspillet skaper mange interessante riff, og trommingen er passe uortodoks for sjangeren. Det er også tydelig at gutta, i tillegg til tidligere nevnte referanser, har latt At The Drive Ins plater snurre en del ganger i platespilleren. Vokalen er nemlig veldig lik, og det er lite vreng og skrik å finne på ”Intentions”; litt vrælete clean-vokal leder bandet videre til spor to Flavoured Envy.

Ja, og hva får vi så, på spor nummer to? Mer av det samme. Her er det skarpe gitarer, ofte spilt opp mot hverandre. Mer uortodoks tromming har bandet fra Follo også gravd fram, i tillegg til mer vrælete clean-vokal. Og når bandet virkelig skal frike litt ut; litt god, gammaldags screamo-vokal. Og slik fortsetter det, gjennom alle åtte sporene på ”Intentions”. Rent teknisk sett er kvaliteten høy, og plata er også godt produsert. Men ”Intentions” blir alt i alt for ensformig. Det er det to grunner til: mangelen på knallgode melodier og mangelen på dynamikk.

Ingen hjernekravlere

Først og fremst er det ingen av sangene på ”Intentions” som virkelig graver seg inn i hjernebarken, det nærmeste man kommer er førstelåta Paws, Claws and Alarm-Clock Laws. I tillegg er låtmaterialet litt for moderat. Uansett hvor mye bandet i presseskriv og intervjuer prøver å heve seg over sjangergrensene, står bandet med begge beina i den nyere hardcore-tradisjonen som blant annet band som At The Drive In, Blood Brothers og JR Ewing har gått i bresjen for. Men bandet drar det rett og slett ikke langt nok, og blir aldri ekstremt nok til virkelig å slå godt i øregangene. Rumble in Rhodos er rett og slett et moderat opprør; rammeverket er der, men innholdet når ikke helt opp.

Bill.mrk.: Liker turer i skog og mark.
Bill.mrk.: Liker turer i skog og mark.

En annen ting som gjør at helheten glir sammen på ”Intentions” er mangelen på dynamikk i låtmaterialet. Mange av sangene oppleves som å være på samme intensitetsnivå, og det er også lite variasjon innad i hver sang. De fem guttene legger seg på et nivå i begynnelsen av et spor, og durer avgårde til de kommer i mål, uten hverken å senke eller øke pulsen. Selvfølgelig er det noen små unntak, blant annet på Ethical Codes, men disse unntakene blir bare tilløp til dynamikk. Som lytter blir man aldri overrasket på ”Intentions”.

Konklusjon

Det tekniske håndverket til Rumble in Rhodos er det lite å utsette på, og live gjør bandet en god figur. Men på ”Intentions” klarer ikke bandet helt å overbevise om at de har det som skal til for virkelig å hevde seg innen sin sjanger. Om låtene hadde fått en ekstra runde på skrivepulten før de havnet i øvingslokalet, kan det godt hende at ”Intentions” hadde blitt bedre, og ett godt tips til gutta i Rumble in Rhodos kan være å gå ett steg lenger neste gang.

Rumble in Rhodos Intentions   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen