Illustrasjonsbilde av landingsfartøyet på kometens overflate. (Bilde: ESA)

Romsonden som landet på en komet har bidratt til stort vitenskapelig fremskritt

«Rosetta» har allerede gitt oss mer kunnskap om Jordens forhistorie.

Da det europeiske romfartsbyrået ESA nylig skrev historie ved å sende opp satelitten Rosetta til kometen 67P/Churyumov–Gerasimenko, var formålet å gjennomføre diverse undersøkelser av kometene for å forhåpentligvis øke vår kunnskap om universet.

Hittil har Rosetta og det tilhørende landingsfartøyet Philae hovedsakelig bidratt med fascinerende bilder fra den fjerne kometen, som det tok over ti år å nå, men nå har prosjektet også båret frukter av vesentlig større vitenskapelig interesse. Det melder ESA i en fersk pressemelding.

Ga ny innsikt om vannets opprinnelse

Det Rosetta nå har bidratt til er å kaste nytt lys over hvordan vann oppstod på Jorden, et spørsmål som ennå er ubesvart i de vitenskapelige kretsene. Sonden tok nylig en prøve av vann som ble funnet på kometen, og resultatet bidro til å svekke en av de rådende teoriene for hvordan vann kom til på planeten vår.

Graf som viser deterium-forekomster i ulike romlegemer sammenlignet med Jorden. Kometen ser du helt til høyre.
Graf som viser deterium-forekomster i ulike romlegemer sammenlignet med Jorden. Kometen ser du helt til høyre.Foto: ESA

Mange forskere mener at vann ble fraktet til Jorden av nettopp kometer som krasjet på Jordens overflate. Bakgrunnen for denne teorien er at Jorden var svært varm i lang tid etter at planeten ble dannet, slik at alt vannet som eventuelt befant seg på planeten den gang ville ha fordampet og forsvunnet.

Det Rosetta sine analyser imidlertid fant ut var at vannet på kometen var av en helt annen type enn den man finner på Jorden. Nærmere bestemt fant man ut at vannet hadde en svært høy forekomst av såkalt deuterium. Dette er en spesiell type «tungt» hydrogen, som skiller seg fra hydrogen i vanlig vann på den måten at atomkjernen både har et proton og et nøytron, i motsetning til bare et proton.

Kom trolig fra asteroider

Forskerne fant ut at forekomsten av deuterium i forhold til vanlig hydrogen var hele tre ganger høyere enn i havene på Jorden, noe som altså indikerer at vannet på Jorden ikke kom fra kometer. Dermed mener ESA at det er mer sannsynlig at vannet kommet fra asteroider i stedet, fra det såkalte Asteroidebeltet mellom banene til Mars og Jupiter.

Dette underbygges med at meteoritter som har falt ned på Jorden, som stammer fra nettopp asteroider, har blitt påvist å inneholde vann med samme type sammensetning som vannet manf inner på Jorden. Asteroider inneholder riktignok mye mindre vann enn kometer, men ESA tror likevel at et høyt antall kollisjoner med Jorden kan ha gitt oss de havene planeten har i dag.

Rosetta er imidlertid på ingen måte ferdig med arbeidet. Fremover skal sonden fortsette å studere kometen mens den suser rundt Solen, og forhåpentligvis bidra med atter nye oppdagelser og innsikter om både kometer og solsystemet. Mer informasjon finner du hos ESA

Mens ESA studere kometer skal Japan snart studere asteroider: Landet skal sprenge hull i en asteroide for å lete etter livets opprinnelse »

(Via Extremetech)

 

Kommentarer (9)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen