Reiseblog Himalaya 2006 - Oppdatert

9. mai

Så har jeg vært hjemme en uke – rukke å lese posten, fått stabilisert magen, og kommet meg inn i normal gjenge igjen.

Det har vært en fantastisk og meget minnerik tur, og til tross for at det var tungt noen ganger, angrer jeg ikke et øyeblikk på at jeg ble med på dette.

Noe av formålet med turen var å teste både fotoutstyr, og vurdere hvordan det var å fotografere under slike forhold. Artikler om dette vil kommer framover, nå som jeg er noen lunde à jour, og kan begynne å skrive om slike ting.

Jeg kommer til å laste opp en del bilder i galleriet etterhvert, men siden vi jobber med å lage nytt galleri, så kan det være det tar litt tid før det dukker opp der. Jeg vil gi beskjed når det skjer.

Erfaringene er mange, og noen er ganske spesifikke til en tur som dette, mens andre er mer allmenngyldige. Jeg skal prøve å formidle så mye som mulig av det til dere i tiden framover.

Jeg vil takke alle som har kommet med innspill til ting jeg kunne teste, og alle som har fulgt meg på reisen. Håper også dere har hatt litt utbytte av det.

Vennlig hilsen

Erik Faarlund
Redaktør.

 

[object HTMLTextAreaElement]
På en gammel sæter i 4500 meters høyde

 

 

27. april

Så var jeg tilbake i Katmandu. Det har vært en fantastisk tur, men svært krevende på mange måter. Nå som jeg er tilbake i sivilisasjonen, føler jeg at jeg aldri vil gå en eneste høydemeter til i mitt liv. Samtidig er det lettere å gå i trappene her på hotellet enn noen gang før.

Det dårlige været ga seg etter hvert. Når vi kom lenger ned, var snøen byttet ut med regn, og på grunn av at det var lenge siden sist det hadde regnet, tørket det fort opp, og føret ble bra. Sikten ble aldri super, og de virkelig flotte fjellmotivene var vanskelige å finne. Siden det gikk nedover var det lettere å bære fotoutstyret, og det var lettere å stoppe for å ta bilder. Det var derfor synd at fjellene stort sett var dekket av skyer.

Situasjonen her i Katmandu har roet seg. Kongen har gitt fra seg makten (men blir sittende), Nasjonalforsamlingen skal innsettes igjen, og maoistene har pålagt seg selv en 3 måneders våpenhvile. Det betyr at gatene igjen syder av liv, på en helt annen måte enn under generalstreiken og portforbudet som gjaldt da vi var her sist (før trekkingturen startet). Håper på godt vær de neste to dagene, så jeg får sett litt av byen.

Vi fløy inn til Katmandu fra Lukla i dag morges, og dagen har ikke vært uten dramatikk. Før frokost måtte vi i all hast evakuere hotellet vi bodde på. Det hadde brutt ut brann i en bygning like ved, og det var eksplosjonsfare på grunn av propangass som var lagret der. Dette var i en landsby uten biler og ordentlige veier, så det fantes ingen brannbiler, og nesten ingen brannberedskap over hodet. Folk kom løpende til med noen få pulverapparater og en del 10-liters kanner med vann, men det er naturligvis håpløst å slukke en husbrann med sånt. Det beste de kunne gjøre var å forsøke å hindre at brannen spredte seg, mens de så på at andre mistet alt de eide, inkludert livsgrunnlaget sitt. Huset som brant var butikk, hotell og bolig for de som jobbet der. Forsikring finnes ikke.


[object HTMLTextAreaElement]
Brann i en bygning like ved hotellet i Lukla

Brannen spredte seg til ytterligere to hus. Befolkningen og det militæret gjorde det de kunne for å fjerne trematerialer fra de omkringliggende steinhusene, for å hindre at de også tok fyr. Det hjalp, og brannen spredte seg ikke videre. Da jeg tok en rask tur tilbake til byen etter at de tre bygningene hadde brent ned, var det mange som hadde flyttet alle tingene sine ut på gaten, for å redde så mye som mulig hvis brannen spredte seg videre.

Midt i denne tragiske hendelsen, var det oppløftende å se at hele byen deltok i redningsarbeidet, og at ingen plyndring fant sted i kaoset. Dette er folk som er avhengige av å stå sammen i vanskelige tider, for å overleve. Så vidt jeg har kunnet bringe på det rene, ble ingen drept i brannen.


[object HTMLTextAreaElement]
Tre bygninger brant ned

Det så lenge ut som om brannen ville spre seg til omtrent halve byen, men takket være befolkningens innsats, og at dette var noe så sjelden som en vindstille dag, så gikk det kun med tre bygninger.

Stemningen i byen var svært nedstemt etterpå, og vi var alle glade for å kunne fly ut derfra. Det var ikke et trivelig sted lenger, slik det var dagen før. Nå håper vi på glade dager i Katmandu som akkurat våkner fra 4 uker med politisk kaos og opptøyer. Stemningen er positiv, og folk jeg har snakket med har tro på at det nå vil skje noe. Det er folket som har fått i gang den prosessen som nå starter, og de politiske partiene som tidligere har gjort svært lite for folket, har nå et stort press på seg for å gjøre noe for landet. De kan ikke uten videre vende ryggen til menneskene som har stått på barrikadene for styrte kongens enevelde.


24. april

Det meste av turen er over. Snøvær og rasfare ødela for forsøket vårt på å bestige Imja Tse. Nedbøren gjorde også at vi et par dager måtte vasse til midt på leggen i snø, og senere til ankelen i søle. Det har snødd og regnet senere også, så det har vært dårlige forhold både for turgåing og fotografering.

Det vi er mest opptatt av nå, er den politiske situasjonen i landet. Det er store opptøyer i Katmandu, og Maoistene har angrepet en by øst i landet. Vi vet ikke ennå hvilke implikasjoner det får for oss når vi kommer til byen, eller om vi i det hele tatt kommer oss til byen. Derfor prøver vi å snappe opp nyheter om situasjonen i Katmandu, og kombinert med været, har det gjort at det har blitt gjort lite fotografisk eller journalistisk arbeid de siste dagene.

I dag kan vi ikke engang se fjellet som rager over byen her, og det regner ute, så det er ganske trøstesløst. Vi bor på et helt fint herberge, men sanitærforholdene er ganske dårlige, og det er ikke gøy med utedo om natten når det er kuldegrader, så akkurat nå, kunne jeg godt tenke meg å være hjemme i Norge.

Men vi er en fin gjeng som reiser sammen, og jeg må jo innrømme at det er ganske spennende å være i et land der det skjer viktige politiske ting, og man ikke er sikker på hvordan morgendagen ser ut. Fortsatt alt vel fra Himalaya.

Etter planen er jeg tilbake i Norge om en uke.

20. april

Snøen overrasket oss på vei til Everest Base Camp, og det ble en lang og ganske sur tur inn dit. Men siden vi hadde med oss tre klatrere som skulle opp på Lhotse, og dermed bruker stedet som base camp, måtte vi inn dit uansett. Det snødde så mye at alle stier ble borte og tråkk fra yak-okser forsvant på minutter. Man måtte derfor kjenne veien for å finne fram. Vi hadde med oss lommekjente sherpaer, så det gikk greit, men å vasse i nysnø og stiv kuling i 5300 meters høyde er ikke barebare. Det resulterte naturligvis også i at det ikke var lett å ta bilder. Både fordi man holdt på å blåse bort, og fordi sikten var elendig.


[object HTMLTextAreaElement]
Everest Base Camp i snoevaer - ikke et blivende sted

Litt det samme led vi av på Kala Pattar, som er en fjelltopp på 5550m, ikke veldig langt Everest Base Camp. Herfra er det normalt fantastisk utsikt til Everest, Lhotse og andre topper, men da vi endelig hadde slitt oss til toppen, var det ikke så mye å se lengre.

Det fortsatte og snø, og vi hadde gjort alt vi kunne gjøre i høyden, og måtte bare komme oss nedover i ”lavlandet” igjen. Vi gikk det vi kunne gjennom snøføyke, og pårøvde så godt vi kunne og finne veien. Det gikk til slutt, uten de store ulykkene, og vi kom til slutt fram til Dingboche på 4400m. Det er fortsatt ganske høyt, men det føles som vi er i lavlandet, siden vi er akklimatiserte til over 5000.


[object HTMLTextAreaElement]
Dårlig utsikt mot Everest - Mye slit for lite utbytte

Akkurat nå er ikke været så verst, men det skyer til, og kommer antakelig til å snø i ettermiddag. Det betyr blant annet at jeg må avlyse toppturen til Imja Tse på grunn av rasfare. Vi tar derfor noen andre småturer, og håper på godt vær, uten for mye snø eller sørpe.

I høyder over 5000 meter er det en prøvelse å bære kamerautsytet. Jeg bar det opp til Kala Pattar og Everest Base Camp, men det tar på, og du må rasjonere på alt annet, dersom du ikke er godt trent. Nå det er kuldegrader og stiv kuling (noe det vanligvis er i slike høyder, på utsatte områder), er det svært krevende å mobilisere til å finne fram kameraet, bytte objektiv, organisere med-trekkere til et toppfoto, og få tatt de bildene du ønsker. Det var tider jeg ønsket jeg kunne legge igjen alt sammen hjemme, og bare ha med et lommekamera. Men når jeg kommer hjem og får studert resultatene ordentlig, tenker jeg nok annerledes.

Det var noen kalde dager i høyden, og det er bedre her nede. Jeg føler meg også bedre fordi kroppen ikke taklet 5000 meter spesielt bra. Men det er fortsatt kaldt om natta, og når man bare har utedo, og må hogge seg gjennom isen på vannbøtta for å få skylt ned i doen, da er det ikke gøy å måtte ut klokka tre om natta.

Vi har ikke lenger tilgang til satellittelefon, så det er usikkert når framtidige oppdateringer kommer. Men jeg er i fin form og ved godt mot, så det vil nok komme så framt det dukker opp internettilgang, og jeg får ladet PC-en, som nå begynner å få lite strøm.

18. april

Det har vært mange dager uten internettaksess, mens jeg har gått høyere og høyere. Nå er jeg i Everest Base Camp, på 5340m, som også er verdens høyeste internettkafe.

I går gikk vi opp på en fjelltopp som heter Kala Pattar på 5550m, for å se på utsikten inn til Everest og Lhotse. Dessverre var været så dårlig at det ikke var mye å se. I natt har det tordnet og snødd, så føret er ikke det beste.

Alt fotoutstyret har så langt fungert utmerket, men det er tungt å bære _ særlig opp til 5550m, når det viser seg at man ikke får utnyttet det. Etter hvert som jeg har kommet høyere, har det blitt tyngre og tyngre å se etter motiver, og vanskeligere å skifte objektiver, Det har ofte blitt til at jeg har brukt det objektivet som allerede står på kameraet. Dersom du reiser på en dedikert fototur, og tar deg all tid, eller du er i god form, og hele tiden ligger foran de andre i gruppen, så er det lettere å gjøre dette annerledes.

Akkurat nå står det tre sherpaer rundt meg og glor, som kanskje aldri har sett en maskin som den jeg skriver på før. Derfor er det litt vanskelig å konsentrere seg om skrivingen.

Akklimatiseringen til høyden har gått fint for meg, med en natt med hodepine på 3400m, og litt dårlig pust på nye høyder fra 4900m. Men det er 5 personer i gruppen som går på Diamox nå, for å takle høydene. Men i ettermiddag bærer det nedover igjen, og da vil de fleste føle seg bedre. Selv om jeg har akklimatisert bra, så er ikke formen som den er i lavlandet. Appetitten er dårligere, søvnen er uroligere, og almentilstanden er generelt nedsatt. Det samme er nok rettskrivningen, så dere får ha meg unnskyldt.

Forbindelsen her tillater ikke at jeg poster noen bilder, og satellittelefonen blir i Base Camp, for den skal klatrerne bruke, så det kan ta litt tid før jeg får postet noe igjen. Men det kommer etter hvert, så følg med.

Alt vel fra bunnen av Mount Everest.

12. april

I dag har vi sett Mount Everest for første gang. Siden fjellet er det høyeste i verden, er jo noe spesielt, men fjellet i seg selv er ikke videre spektakulært. Det er andre fjell i området som er mye flottere å se på. Der iblant Nuptse og Ama Dablam.

Dagen i dag har vært hard. Fikk diaré i natt, og etappen i dag bestod omtrent utelukkende av bratt nedoverbakke eller oppoverbakke. Med mye fotoutstyr, vann og ekstra klær til uforutsette værforhold, ble det en lang og tung dag. Det var kun viljestyrke som fikk meg opp til Tengboche, en fantastisk, fin landsby. Egentlig er det bare et kloster og noen få hytter for turistene her, men det vandrer yak-okser rundt på plenen, og vi har fri utsikt til Everest, Lhotse, Nuptse og Ama Dablam.

 

[object HTMLTextAreaElement]
Everest (t.v.) 8850m, Lhotse 8516m og Amadablam 6814m

Nå er vi på 3860m, og det begynner å bli kaldt om kveldene. Dunjakka har kommet fram, og det blir mindre trivelig å sitte ute om kveldene.

Dagen har gitt fantastiske fotomuligheter med alle fjellene som naturlig bakgrunn, men høyden gjør det krevende å bære. Til nå har jeg båret alt fotoutstyret på meg hver eneste dag. Det blir for tungt framover, og jeg må prioritere litt hva jeg bærer selv, og hva jeg legger på oksen. I dag ønsket jeg at jeg bare hadde med meg kompaktkamera. Det er forskjellig hvor mye man orker å bære, og det er mulig jeg endrer mening om dette når formen blir bedre, men må bør vurder om man først og fremst reiser for opplevelsen eller for å fotografere. Det ene kan dessverre ødelegge for det andre, dersom du ikke har mye tid, og er meget godt trent. Av de som er med på denne turen, er jeg antakelig den som har båret mest, og vært dårligst trent. Mer om dette etter hvert som vi kommer høyere opp, og utslagene blir større, men formen min forhåpentligvis bedre.

Polarfilter er uunnværlig her oppe. Det gir fantastiske kontraster og skyformasjoner. Jeg bruker mest brennvidder i områder tilsvarende 16-100mm. Men teleobjektivet er likevel godt å ha med, siden man kan få flotte nærbilder av fjell.

I morgen går vi videre til Dengboche på 4400m, og blir der en dag.


10. april

Været de siste to dagene har ikke vært bra, og det har vært vanskelig å fotografere mye av tiden. Vi kom med ett av de siste flyene som fikk lande i Lukla på et par dager, så vi var heldige som kom oss av gårde.

I går gikk vi fra Lukla til Monjo, en liten, stille by i flotte omgivelser. Jeg merket tidlig at jeg har med meg mye fotoutstyr, og det gjør gåingen tyngre enn den hadde trengt. Jeg har en liten skulderbag der jeg har speilreflekskameraet med 17-85, 10-22, 35mm og 50mm, samt litt småting og Panasonic FX01. Så har jeg en holder på hofta, der jeg har 70-300 DO og filtre. I tillegg har jeg Sony H2 i sekken. Det ble tungt for nakken og den venstre skulderen å bære alt sammen.

 

[object HTMLTextAreaElement]
Namche Bazar

I dag la jeg derfor 70-300 DO på oksen, tok skuldervesken i sekken, og hadde H2 og FX01 lett tilgjengelig. Det medførte naturligvis færre bilder med speilreflekskameraet, men det var atskillig lettere for nakken. I dag gikk vi fra Monjo til Namche Bazar, som er en slags regionshovedstad. Det er en utrolig sjarmerende by, som ligger i en stupbratt skråning. Det er hundrevis av meter ned til elva, og vi er omringet av fjell på over 6000 meter. Hotellet vårt ligger på ca 3440m, og jeg kjenner nå at høyden begynner å kreve sitt. Siden jeg kom opp hit i ettermiddag, har jeg slitt med litt hodepine, men ikke mer enn alle de andre. For å lette aklimatiseringen, gikk vi i dag opp ca 350 høydemeter, og så ned igjen. Det gjør at kroppen tilpasser seg høyden bedre.

I morgen blir vi på samme sted, men tar en tur opp til et hotell litt lenger opp. Der vil vi få vårt første blikk på Mount Everest. De fleste gjestene der blir fløyet opp i helikopter, og for å unngå at de får høydesyke, tilsettes luften ekstra oksygen. For oss som har gått opp, bør ikke det være noe problem.

 

[object HTMLTextAreaElement]
Grått og vanskelig å fotografere

Lysforholdene her kan være vanskelige, med meget sterkt lys når det er solskinn, og ganske grått når det er overskyet. Jeg har brukt polarfilter når det er solskinn. Til tross for at jeg har med to gode fastobjektiver, har 17-85 blitt mye brukt. Noen ganger trenger jeg videre enn 35mm. Andre ganger trenger jeg noe lengre enn 50mm, og i tillegg til dette, er det krevende å bytte objektiver hele tiden. Jeg har derfor brukt alle objektivene om hverandre. 10-22 har også blitt mye brukt i dag, siden vi for første gang har fått utsikt til virkelig fantastiske fjell. 70-300 DO er det objektivet jeg har brukt minst, og det skyldes nok at det er utsikten og de store landskapene som er spennende. Men den vil etter hvert bli mer brukt, når landskapene endrer seg, og store fjellområder dukker opp et stykke unna.

Til slutt et par ord om hotellet vårt. Her er det én dusj og én do på hele hotellet. Det er også bare disse stedene det er vann tilgjengelig, så alt man trenger av sånt er det kø for. I tillegg er begge deler ute. Men det er ganske sosialt, og med mindre man er ekstremt trengende, så går det greit. Men det blir ikke fullt så hyggelig til natta. Til middag blir det servert Yak-steik, som er første gang vi får kjøtt siden Katmandu.


8. april

I går hadde vi full dag i Katmandu. Dagen gikk stort sett med til å handle inn noen småting som gjenstod, noe som ble gjort vanskeligere av generalstreiken. Det meste var stengt, og det som var åpent, stengte tidlig. Men vi fikk til slutt alt vi skulle, unntatt et digitalkamera som vi forsøkte å finne. Alle fotobutikkene i byen var stengt, så vi måtte klare oss med det vi hadde.

Mellom shoppingen rakk vi en æresvisitt til Nepals høyeste Lama, Tucrembutsay. Han har omtrent samme status i Nepal som Dalai Lama har i Tibet, og det regnes som en stor ære å få besøke ham. Vi ble velsignet av ham, og regner med at det gjør at resten av turen går bra.

 

[object HTMLTextAreaElement]
Nepals høyeste Lama, Tucrembutsay

Portforbudet trådde i kraft kl 11, og siden vi ikke var tilbake på hotellet til da, fikk vi litt trøbbel med militæret på veien. Flere vaktposter stoppet oss, men siden vi var hvite, fikk vi lov å fortsette, siden vi var på vei tilbake. Framme ved hotellet slapp vi ikke inn, siden ingen hadde lov å åpne portene. Men siden vi tilfeldigvis hadde nøkkelen til hotellrommet på oss, kom det til slutt en vakt som aller nådigst slapp oss inn. De som ikke var ute av baren kl. 11, måtte bli der til 03:00.

I dag morges dro vi videre til en liten fjellby som heter Lukla. Flyturen gikk med en overfylt Twin Otter, og flyturen var fantastisk, med utsikt til store fjell, mens flyet navigerte mellom smale pass, og stupte ned mot flyplassen. Rullebanen er ca 500 meter lang. Den begynner på kanten av et stup, og ender i en fjellvegg. Derfor har de laget den svært bratt (nesten 100 meter hoeydeforskjell fra den ene enden til den andre), slik at man rekker å stoppe. I et lite 20-seters fly, er sånt en svært ”deltakende” opplevelse.

Lukla er en liten by som stort sett er her på grunn av turismen. Det er her de aller fleste starter trekkingen inn mot Everest. Her går det Yak-okser i gatene, men sterk militær tilstedeværelse legger en demper på idyllen.

Vi har hatt litt bagasjeproblemer, og ikke alle har fått bagasjen sin fra Katmandu ennå, men vi regner likevel med å kunne starte trekkingen i morgen. Været har vært litt grått, med regnbyger, så ikke noe ideelt fotovær, men bilder tar man jo likevel.

 

[object HTMLTextAreaElement]
Barn som ser bilde av seg selv for første gang

Vi har tatt en 3-timers fottur i området her i ettermiddag. Det er mye å ta bilder av, og selv om jeg har med både 35mm og 50mm fastobjektiver, brukte jeg mest EF-S 17-85, fordi det var det som var enkelt. Det er jobb å stoppe og bytte objektiv hele tiden, og noen motiver venter ikke på deg.

Lukla ligger på ca 2800 meter, og vi merker høyden, selv om det ikke er spesielt plagsomt ennå. I morgen begynner alvoret, og vi begynner å gå innover mot Everest Base Camp. Hele gruppen er svært spent, og alle er fortsatt friske og ved godt mot. Det skjer så mye at vi ikke rekker å fordøye inntrykkene. Jeg kan dessverre ikke overføre flere eller større bilder enn dette, på grunn av båndbredden.



6. april

Etter å ha vært underveis i over ett døgn, ankom vi i ettermiddag en regntung Katmandu – hovedstaden i Nepal.

Gruppen ble møtt på flyplassen av guiden vår, Dawa Sherpa, som er den kanskje mest erfarne klatreren i landet. Han har vært på toppen av Everest 6 ganger, og skal bringe oss trygt inn til Everest Base Camp, og opp på Imja Tse. Deretter skal han bli med klatrerne opp på Lhotse.

Katmandu er i dag til dels lukket og stengt, fordi det er generalstreik i landet. Maoist-geriljaen har gått sammen med alle de politiske opposisjonspartiene, og protesterer på måten kongen styrer landet på. Den kan medføre noe bråk, men slikt rammer aldri turister i Nepal, så hvis man holder seg unna store forsamlinger, er man trygg. På grunn av dette, er det innført portforbud om natten.

Alternativ tekst mangler
Nesten folketom gate i Katmandu.

Dette er også noe av grunnen til at det er litt mindre folksomt i gatene enn det pleier å være. Legg merke til den gamle Rickshaw-en (sykkeldrosjen) på bildet. Disse har stort sett forsvunnet fra de landene de ble brukt tidligere, men finnes fortsatt i Nepal.

Vi har sjekket inn på et noe nedslitt hotell, men det virker rent og ordentlig, og har et toalett som fungerer, og det er det viktigste.

Alvoret begynner først lørdag, da vi flyr inn til Lukla, for å starte trekkingturen.

Erik Faarlund - Katmandu



2. april

Alternativ tekst mangler

3 dager til avreise. Dette er dagen for å sjekke at man har alt man trenger, sjekke at utstyret er i orden og prøvepakke for å se om man får plass, og at ting kan transporteres på forsvarlig måte. Sommerfuglene i magen har helt klart meldt seg på til turen, og kommer nok til å følge meg et godt stykke.

I forumet har vi hatt lange diskusjoner om hva jeg skal ha med av fotoutstyr. Her er den endelige lista:
Canon EOS 30D
Canon EF-S 10-22mm
Canon EF-S 17-85mm IS
Canon EF 50mm f/1.4
Canon EF 35mm f/2
Canon EF 70-300mm DO IS
Kenko 20mm mellomring
4 stk batterier til kameraet
2 x 2 GB CF-kort (+ mulighet for å laste bilder over til harddisk)

Sony Cybershot DSC-H2 ultrazoom
Panasonic Lumic DMC-FX01 lommekamera med vidvinkel

Jeg kommer til å bære det mest brukte utstyret i en kompakt kameraveske, og ha resten tilgjengelig i en ekstra holder som jeg fester på magebeltet til ryggsekken. På den måten får jeg flyttet noe av vekten vekk fra skulderen og over på hoftene, og får balansert vekten fra kamerabagen.


Takk til:

The Norwegian Lhotse Expedition 2006 - For å ville ha meg med på denne turen

Canon Norge - For å bidra med kameraer til klartrerne

Nye Expo Service - For raust å se til at klatrerne har nok minnekort.

Olympus Norge - For å sikre klatrerne backup med analoge kameraer

eFront.no - For å låne ut en Panasonic Toughbook til test og bruk underveis

Lonely Planet - For reiselitteratur, så redaktøren ikke går seg bort.

 

Kommentarer (18)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen