Refleksjon

Quart dag 4 - Halvdollaren og dronningen

Når man åpnet gluggene torsdag morgen var det med et lite håp om at regnet skulle holde seg borte for dagen. Det så faktisk ikke så galt ut og humøret steg mens vi ventet på dagens Duplex-åpning av Hurra Torpedo.

Hipp hurra

Kristopher Schau i typisk positur. Alle foto: Raymond Julin
Kristopher Schau i typisk positur. Alle foto: Raymond Julin

15:00 gikk Farbror Blå, Farbror Blå og Farbror Blå på scenen - Egil Hegerberg, Aslag Guttormsgaard og Kristopher Schau. Bandet er Norges ledende hvitevarerockere, sjansen er vel stor for at de også er de eneste. Som vanlig fikk vi servert blues, hardrock, dansekurs fra Farbror Blå og selvsagt deres eneste hit - coveren av "Total Eclipse of the Heart". Høydepunktet er når de spiller nevnte låt, og Farbror Blå på slutten går helt amok med blant annet et gigantisk hjul på sitt hvitevaretrommesett. At alle heter Farbror Blå betyr selvsagt at all prat foregår på svensk, og at de i motsetning til Datarocks røde dresser, går med matchende blå grilldresser. Noen musikalsk høydare er det ikke, men det er absolutt svært morsomt og en flott start på dagen.

Etter de tre brødrene Blå hadde slått sin siste vaskemaskin for dagen bare det ned på Odden for å se The Answer, et helt ukjent irsk band som kjørte enkel rett-frem-rock. Det var ikke mange oppmøtte men vokalisten var energisk og bandet var morsomt å se på, takket være bøttevis med spilleglede. Nyskapende er det minst beskrivende ordet for bandet, men de får stå for sin sceneopptreden. Underveis hoppet vokalisten ned til publikum og sang, hvor han også ga en klem til en smått forfjamset og glad tilhenger.

Sært

Jeg har tidligere nevnt at Enter Shikari antageligvis er det særeste innslaget på årets Quart. Amerikanske Annuals ville være med å kjempe om den tittelen. Det var ikke måte på hvor lovende beskrivelsen i Quart-heftet var for dette bandet, det skulle være akk så energisk og spesielt, noe som gjorde at bandets konsert bare ble skuffende. Bandet hadde en låt som ikke var gjennomsyret av særhet, og som var direkte bra. Ellers ble dette for smalt. Med to trommesett, to gitarister, to synthister, en bassist og to ekstra perkusjonsrigger var det et innfløkt oppsett. Men det ga ingen ny dimensjon til musikken, og de stakkars 100 oppmøtte ble neppe frelst. Forøvrig hadde den kvinnelige synthisten den verste kjolen jeg har sett på en konsert i hele mitt liv.

God Save the Queen

Paul Simenon, back from the grave.
Paul Simonon, back from the grave.

Etter Annuals var det lite som fristet på en stund, og en tur ned til byen for mat fikk prioritet over Peter Bjorn and John og Black Rebel Motorcycle Club (som minst 10 personer i etterkant bevitnet at var en helt forferdelig kjedelig konsert). I god tid før superduperbandet The Good, The Bad and The Queen sto jeg klar, svært spent. Bandet består av ingen ringere enn Damon Albarn (Blur og Gorillaz), Paul Simonon (The Clash), Simon Tong (The Verve) og Tony Allen (kreditert som skaperen av afrobeat-sjangeren).

Damon Albarn er for lengst genierklært, og det å trekke Paul Simonon opp av hatten etter at vedkommende har hatt 15 års pause fra alt som heter musikk, og nå i en alder av 62 år, det er rett og slett godt jobba. Bandet skaper atmosfærer mer enn musikk, og selv om Paul ser helt rå ut med hatten sin og whiskeyflasken til munnen, og Damon bare smiler og flyter rundt på scenen, så når ikke bandets konsert helt opp.

Hadde bandet spilt på soverommet mitt 6 timer senere ville jeg blitt forelsket på flekken, men det The Good, The Bad and The Queen leverte var litt for søvndyssende når klokken bare var kvart over ni.

Kommentarer (2)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen