Politikerne gjør helomvending

Det har den siste tiden stormet rundt EUs Datalagringsdirektiv.

Nå melder også de politiske partiene sin misnøye.

Les alt om Datalagringsdirektivet her.

Vaklende kritikk
Da Teknofil tok en ringerunde til de forskjellige politiske partienes stortingsgrupper tidligere i år, var det få partier som hadde satt seg inn i EUs Datalagringsdirektiv.

Det var kun et fåtall av partiene som kunne uttale seg. Venstre var klart imot direktivet, men påstod de ikke kunne gjøre noe praktisk siden de selv ikke sitter i regjering.

- Venstre vil si nei, men saken kommer ikke til Stortinget, den blir avgjort av Regjeringa. Der er ikke vi, opplyste Trine Skei Grande til Teknofil per SMS da.

SV, AP, SP og KRF hadde ingen kommentar til vår forespørsel, da de ikke hadde oversikt over saken.

Veto var utenkelig
Hos Høyre og FRP var de mer snakkesalige. Her var de kritiske til direktivet, men hadde ingen tro på at direktivet kunne unngås. Å legge ned et veto som ville gå imot EØS-avtalen var ingen interesserte i.

Nå har derimot pipa fått en annen låt.

Helomvending fra politikerne
Ifølge Klassekampen melder nå nemlig både SV, FRP og SP at de vil slå seg sammen med Venstre for å bruke reservasjonsretten mot direktivet og legge ned veto. AP og Høyre er ifølge avisen mer lunkne til et slikt forslag.

Men om KRF blir med betyr det at de vil bli et flertall på Stortinget for å legge ned veto, noe Venstre anså som umulig tidligere.

Vil vurdere muligheter
KRF vil foreløpig vente med å ta et standpunkt.

- I denne fasen vil vi lete etter alle mulige veier for å unngå at dette direktivet i sin nåværende form blir norsk lovgivning. Når det gjelder eventuell bruk av veto, så må vi krysse bruene når vi kommer til dem. Blir det nødvendig å bruke reservasjonsretten får vi vurdere det. Men vi er ikke ved den korsveien ennå, sier KRF-leder Dagfinn Høybråten, ifølge Klassekampen.

Er direktivet EØS-relevant?
En mulig utvei blir vurderingen om hvorvidt direktivet i det hele tatt er EØS-relevant. Irland har sendt en sak inn til EU-kommisjonen om dette spørsmålet.

Hvis det viser seg at direktivet ikke er EØS-relevant kan Norge avvise det uten å bruke veto.

Veto kan få konsekvenser
Norge har ikke tidligere lagt ned veto mot noe EU-direktiv. Historisk sett har vi tvert imot vært meget imøtekommende for å implementere direktiver fra EU. Det er derfor uvisst hva konsekvensene av et eventuelt veto vil bli.

Teknofil har tidligere sendt flere forespørsler om dette til Europakommisjonens delegasjon i Norge. Ambassadøren her, Percy Wersterlund, har så langt valgt å ikke komme med noen formell uttalelse angående konsekvensene av et norsk veto.

Les også:
- Du må betale for å overvåkes
.
Stor mistro til overvåkningsdirektiv
.
Vaklende kritikk av overvåkningsdirektiv
.

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen