Test

Pentax K100D

Pentax satser friskt på dSLR-markedet og selv om de tradisjonelt ikke har vært størst i dette segmentet - ikke på langt nær - så har de bidratt med viktige teknologiske fremskritt og oppfinnelser. Snart lanseres Pentax K10D som ser ut til å bli et svært interessant kamera, og i mellomtiden har Pentax lansert K100D, et 6 megapikels speilreflekskamera. Å lansere et kamera med såpass lav oppløsning, endatil en speilrefleks, må ses på som et dristig trekk i dagens marked, men det gir også uante muligheter til å bruke nyere teknologi for å få det meste og beste ut av samme sensor som mange andre kameraer bruker. Vi har sett nærmere på Pentax K100D.

I galleriet kan dere se bilder vi har tatt med kameraet. Klikk på bildene under for å komme til galleriet.

I bruk

Kamerahus:

Vurdering:

Å få K100D i neven for første gang var en opplevelse. Det passer nesten som støpt i hånden min, og alle knapper og hjul er plassert nær sagt perfekt.

Kamerahuset er bygget i plast utenpå et metallskjelett, og gir et solid inntrykk. Det er kompakt, velbalansert og godt å holde i, spesielt med det gummierte materialet som er lagt på grepet på høyresiden. Lukene er i plast, men er ikke spinklere enn at de likevel gir et relativt solid inntrykk. Der mange produsenter velger gummideksler over kontaktene til strøm, fjernkontroll og USB, har Pentax valgt en fjærbelastet luke i plast. Dette er ikke nødvendigvis negativt, selv om bestandigheten mot støv og fukt naturligvis vil være noe redusert. En slik plastluke som dette vil for mange vare lenger og være mindre utsatt for plunder og dermed slitasje. En smakssak, i bunn og grunn.

Baksiden av K100D vil se kjent ut for alle som har brukt et digitalt speilrefleks fra Nikon eller Canon. Knapper og hjul har lignende symboler, fuksjoner og plasseringer, men litt annen rekkefølge. Der både Nikon D80 og Canon EOS 400D har meny-knappen nest øverst på venstre side av skjermen, har K100D den øverst. Slike småting er de eneste forskjellene, og det er bare en vanesak. Pentax har imidlertid også forbedret litt på konkurrentenes velprøvde layout og lagt kontrollhjulet lenger inn mot søkeren. Dermed blir hjulet, som for øvrig er til forveksling likt Nikons, lettere å bruke uten å skifte grep. Knappene for AE-lås og eksponeringskompensasjon er godt plassert på samme måte, henholdsvis bak til høyre for hjulet og oppå toppen, rett ved utløserknappen. Pentax har også valgt samme type av-/påknapp som Nikon har hatt i mange år, nemlig en dreiebryter rundt selve utløserknappen. Dette er noe undertegnede har savnet hos bl.a. Canon, og det gleder et stakkars testerhjerte å se at også Pentax har valgt denne løsningen.

Det eneste vi finner som kan trekke litt ned er blitsknappens plassering bak på kameraet, til venstre for søkeren. Denne synes lite hensiktsmessig og litt merkelig. Hvorfor ikke bare plassere den foran til venstre for blitsen, der både Canon og Nikon har den? Dette er imidlertid ikke på langt nær nok til å ødelegge den svært gode følelsen vi sitter igjen med når vi skal vurdere byggekvaliteten til dette kameraet. Greit nok at det ikke er bygget i verdens mest støtsikre materiale, men det er mer solid bygget enn man har rett til å forvente av et kamera i denne prisklassen.

I det hele tatt er det nesten rørende hvor mye omtanke og praktisk tankegang som er lagt ned i utformingen av dette kameraet. Kamerahuset har en "feel" som hører til minst en prisklasse opp, og vi er derfor fristet til å gi Pentax K100D toppkarakter for byggekvalitet. Det er derimot ikke helt perfekt - bare nesten - så det får bli fire og en halv denne gang. Bravo!

Funksjoner:

Vurdering:

På funksjonssiden har K100D få overraskelser, men av funksjoner som er verdt å påpeke er blant annet bildestabilisatoren på sensorbrikken. Denne påstår Pentax skal være god for 2-3,5 blendertrinn, noe vi tviler en del på, spesielt ved lange brennvidder, men at det er en nyttig funksjon er hevet over enhver tvil. Det er etter hvert en del kameraer som tilbyr denne funksjonen, men Pentax påstår at deres løsning er unik i at den er uavhengig montert og ikke på skinner, som andre produsenters brikkestabilisatorer. Dette har vi ingen mulighet for å sjekke, men vi har heller ingen grunn til å tvile på at det stemmer. Stabilisatoren fungerer uansett med alle Pentax-objektiver som noensinne er produsert, men for de som ikke kommuniserer med kameraet elektronisk må man legge inn brennvidden manuelt. Man kan også benytte Pentax' mellomformatobjektiver, men da kun med rette adapter. Pentax informerer at det per dags dato er 24 millioner objektiver i verden som kan brukes med Pentax K100D. Ikke verst.

Alternativ tekst mangler
Sensor og stabilisatorsystem

I følge Pentax er det anbefalt å slå av stabilisatoren ved panorering eller når man har kameraet på stativ, og ved bruk av bulb, fjernkontroll, selvutløser eller trådløs blits skal systemet selv slå seg av automagisk. Vi har imidlertid testet både ved bulb og selvutløser, og vi kan i begge tilfeller tydelig høre systemet arbeide, mere og høyere når vi beveger kamera enn ikke. Den samme lyden høres også når vi har skrudd stabilisatorsystemet av - men hvorfor øker lyden da når vi beveger kameraet? Vi utelukker ikke muligheten for at systemet alltid er på, men kan kobles fra brikken med en slags kløtsj. I følge Pentax bruker systemet uansett så lite strøm at dette ikke vil bli et problem, og batterilevetiden vil bli den samme.

Pentax K100D finnes også i en annen versjon, K110D, som mangler stabilisatorfunksjonen men er ellers helt lik.

Alternativ tekst mangler
Pentax sine eksempelbilder på effekten av stabilisatorsystemet

Av andre funksjoner som kan være verdt å nevne har vi motivprogrammer som velges raskt og enkelt ved hjelp av funksjonshjulet på venstre side av søkeren, og nedblendingsknapp på av-/påknappen. Sistnevnte brukes ved at man dreier knappen andre veien, og man kan velge om den skal fungere tradisjonelt, det vil si at man ser dybdeskarpheten i søkeren mens objektivet er nedblendet, eller om man vil kameraet skal ta et bilde og vise det på skjermen. Sistnevnte lagres ikke på minnekortet og er nyttig fordi kameraet da justerer eksponeringen slik at man slipper at bildet blir mørkere på grunn av nedblendingen, noe som har vært et problem med tradisjonell nedblending. Veldig praktisk i enkelte situasjoner.

Ønsker du mer informasjon om funksjoner på Pentax K100D, finner du det i Produktguiden.

Skjerm og søker:

Vurdering:

Søkeren til Pentax K100D er helt ok og omtrent som forventet av et kamera i denne klassen. Den er forholdsvis lys og har den informasjonen man kan forvente, men skiller seg ikke fra mengden på noen måte. Fokuspunktene er ikke markert individuelt, bortsett fra at de fokuspunktene som er aktivert lyser rødt når man trykker utløserknappen halvveis ned. Enkelte vil kanskje savne en markering av hvert fokuspunkt i søkeren også når det ikke er aktivt, men dette er i bunn og grunn en smakssak. Vi vurderer det dithen av Pentax har valgt å ikke gjøre søkeren for full av ting og tang i søkerbildet, et valg vi vel må si oss enige i når det kommer til denne typen kamera.

Skjermen er på 6,3 cm (2,5 tommer) og består av 210 000 piksler. Dette er en smule mindre enn de fleste andre, ca 10% mindre, men ikke noe som har noe praktisk å si for bildet. Innsynsvinkelen oppgis til 140 grader, noe vi ikke tviler på - det er faktisk godt mulig den er større, men det er uansett et akademisk spørsmål, da det ikke er praktisk å se på en skjerm fra en slik vinkel uansett.

Ved visning av bilder man har tatt, kan man velge mellom fire forskjellige visninger: En standardvisning med litt informasjon som bildetype og nummerering, en visning av bildet med histogram i tillegg til samme som standardvisningen (histogrammet er desverre ikke gjennomsiktig, og er kun delt inn i fire soner, mot normalt fem), en visning uten noe som helst informasjon, og til slutt en infovisning som gir stort sett all relevant informasjon, men ikke noe histogram. Vi kunne kanskje ønsket oss et histogram på denne visningen, men siden man må klikke seg inn via histogramvisningen for å komme dit uansett, er det ikke så fryktelig viktig.

Batteri:

Vurdering:

Pentax har valgt å ikke inkludere oppladbart batteri og lader i pakken, men dette trenger ikke nødvendigvis være negativt. K100D kan bruke 4 stk AA-batterier, og selv om ytelsen med vanlige alkaliske batterier er temmelig sjaber - avhengig av kilde varierer CIPA-tallet fra 60 til 80 bilder - så er det greit å ha muligheten. AA-batterier selges stort sett over alt, og skulle man være uheldig og gå tom for strøm langt borte fra alle lademuligheter, er det store sjangser for at man kan få kjøpt noen batterier for midlertidig bruk så lenge. Kameraet kan også bruke CR-V3-batterier, som ser ut omtrent som to AA-batterier side ved side. CR-V3 er ganske dyre, opp mot kr 150,- per stk, men ytelsen er tilsvarende bedre også. Hele 630 bilder per batterisett lover CIPA. Med 2500 mAh oppladbare NIMH-batterier i AA-format skal batterikapasiteten vissnok være 300 bilder, og det tallet som er mest sammenlignbart av disse, i forhold til andre kameraer.

Batterikapasitet - CIPA

Vi klarer ikke helt bestemme oss når det gjelder batteri og K100D. På ene siden er det ganske utrolig å slippe et speilreflekskamera uten lader, men samtidig er AA-ladere tilgjengelig med batterier for noen hundrelapper, og mange vil allerede ha slike liggende. Uansett er muligheten til å bruke AA-batterier, i tillegg til CR-V3, svært kjærkommen, og noe en vanligvis ser i vertikalgrep som må kjøpes utenom. Alt i alt velger vi å gi Pentax K100D en forholdsvis god karakter på batteri, hovedsaklig for gjennomtenkt og fremfor alt fleksibel batteriløsning, med litt trekk for småsjaber ytelse på såpass heftige batterier som 2500 mAh. Det blir til sammen 4,8v på 2500 mAh, og K100D burde ha klart mer på såpass med kraft. Nikon D40, som nok kommer til å bli hovedkonkurrenten, klarer hele 470 på sitt proprietære batteri med lavere kapasitet (7,4v 1000mAh).

Autofokus:

Vurdering:

Pentax K100D har autofokusmotor innebygget i kamerahuset, noe som betyr at objektivene ikke trenger å ha et slikt fordyrende element innebygget. Denne muligheten har Nikon gått bort fra i sin nye D40, og dette kan bety et konkurransefortrinn for Pentax. Det innebærer imidlertid også at det er grenser for hvor rask autofokusen kan bli. Vi fikk veldig like resulteter over hele fjøla, noe som kan tyde på at det er nettopp denne som er flaskehalsen her. Vi fikk for eksempel kun tre hundredelers sekund forskjell i autofokushastighet på 40mm f2.8-objektivet og kitobjektivet på vidvinkel. Kitobjektivet på tele har halvannen blender mindre åpning, og et sted mellom her er det tydelig at blenderåpningen har tatt over som flaskehals, i det autofokushastigheten gikk opp til rett over sekundet.

Autofokusen er relativt presis og responsiv, og vi har lite å påpeke her, både i positiv og negativ retning. Den fungerer, uten å være spektakulær på noen som helst måte.

Autofokus - vidvinkel, kitobjektiv

 

Hurtighet:

Vurdering:

Oppstartstid - sekunder

Å kalle Pentax K100D for verdens raskeste kamera vil være en grov overdrivelse, men det tregeste er det heller ikke. En oppstartstid på 0,89 sekunder er litt raskere enn Sony A100, men betydelig tregere, relativt sett - det er grenser for hvor betydelig et halvt sekund kan bli - enn for eksempel Nikon D80 og Canon EOS 400D. 14 bilder uten blits på 10 sekunder er ikke spesielt bra, og blant speilrefleksene vi sammenligner med legger K100D seg nest nederst i bunken, men er likevel raskere enn de fleste kompaktkameraer. Det samme ser vi når blitsen er på, bare enda tydeligere. 7 bilder med blits på 10 sekunder er nesten flaut, spesielt med tanke på at Canon EOS 400D, et kamera i omtrent samme prisklasse, klarer over dobbelt så mange bilder på samme tid. Og det med drøye to tredjedeler mer å lagre til minnekortet samtidig, i form av ti megapiksler mot Pentaxens seks. Heldigvis er det få, om noen, av Pentax K100Ds potensielle kundegruppe som noensinne vil få behov for å ta denslags bildeserier.

Bilder på 10 sekunder - uten blits

Bilder på 10 sekunder - med blits

På filoverføringen gjør K100D det atskillig bedre. Hele 5,3 MB/s klarer det, noe av det raskeste vi har sett, og betraktelig bedre enn konkurrenten fra Canon - faktisk nesten dobbelt så raskt.

Filoverføring - MB/s

Betjening/Brukervennlighet:

Vurdering:

Som vi nevnte innledningsvis er vi svært fornøyd med de fleste knapper og hjul og andre eksterne kontrollmuligheter på Pentax K100D. Det meste er hensiktsmessig og intuitivt plassert, og det er lite her som skurrer. Menyene, derimot, er en annen historie. Designen av disse er det tydeligvis andre folk som har stått for, for her er det enkelte ting som ikke henger på greip. Noen fungerer greit, som for eksempel Fn-knappen. Trykker man på denne får man opp en slags hurtigvalgmeny der man kan kjapt og enkelt justere hvitbalanse, ISO-verdi, serieopptak (og selvutløser og så videre) og blitsinnstilling. Disse valgene bekrefter man ved å trykke OK, eller ved å trykke utløserknappen halvveis ned. Helt flott, og ganske gjennomtenkt. Men, når man forsøker å på samme måte bruke hovedmenyen, som man kan aksessere ved å trykke på MENU-knappen, sliter man litt. De fleste av valgene her har undermenyer som man må navigere seg inn i ved å trykke høyre, og bekrefte valget ved å trykke OK. Høres greit ut? Vel, det er det ikke. Man kan nemlig ikke gå inn i undermenyene ved å trykke OK, selv om den knappen ikke har noen andre funksjoner akkurat da, og man kan heller ikke bekrefte valget ved å trykke høyre en gang til, eller trykke utløserknappen halvveis ned. Trykker man feil, blir skjermen svart og man kastes ut av hele menysystemet, istedet for at man enkelt og greit går tilbake ett nivå. Menyen husker heller ikke hvor du var sist, så man må begynne på nytt på toppen hver gang. I det hele tatt må man ofte bruke mye tid i hovedmenyen, helt til man enten ikke gidder å benytte seg av de mulighetene den byr på, eller får den til de grader inn i fingrene. Uansett er det svakt av Pentax å bryte opp "trykkeflyten" på en slik måte, spesielt når tastene ikke har andre oppgaver i de forskjellige undermenyene. Vi får håpe dette kan og blir rettet på i en senere utgave av firmwaren.

I tillegg til at menyene er fiklete som beskrevet over, er de også på utenlandsk. K100D kan stilles inn på en hel del språk, blant annet flere varianter av kinesisk, men ikke norsk. Det nærmeste man kommer er svensk. Hvis man da, som oss, foretrekker å ha menyene på engelsk, blir man servert forkortelser som for eksempel "swtch dst msr pt", "mag to strt zm plybk" og "plbk dsply mthd". I et kamera beregnet til nybegynnersegmentet holder dette rett og slett ikke, og karakteren til et ellers godt kamera blir på dette området deretter. Undertegnede håper hett og inderlig at Pentax tar seg sammen på dette området innen lanseringen av K10D.

Pentax K100D   Les mer »

Kommentarer (21)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen