Olympus med flere objektiver for "4/3-systemet"

Det neste varslede objektivet i Olympus' "Zuiko Digital"-serie er en 11-22 mm vidvinkelzoom med blender 2.8-3.5 (tilsvarer 22-44 mm på et 35mm kamera), men Olympus planlegger i alt fem nye objektiver i 2004. At de gjør dette, er som forventet; det kommende året vil kunne komme til å bli avgjørende for hvilken plass Olympus' og Kodaks mye omtalte 4/3 standard får i markedet. Det er derfor av stor viktighet at de aktuelle produktene faktisk er tilgjengelige.

Foruten det ovennevnte objektivet, planlegger Olympus tre andre zoomobjektiver pluss ett med fast brennvidde. Vi merker oss at av de fem første nye objektiver som fabrikken vil inrodusere er fire zoomobjektiver. Olympus sier selv at deres 4/3-system er et "profesjonelt" sådant, og den sterke vektleggingen av zoomoptikk tyder på at målgruppen de primært sikter seg inn på er pressefotografer. Av de andre objektivene som kommer, nevnes en enda mer utpreget vidvinkel i en pressemelding fra Olympus som ble sluppet i Hamburg den 15.10.2003. Det ble imidlertid ikke opplyst noe om hvorvidt dette objektivet også er en zoom. Dessuten ble det varslet en 300mm f/2,8 og en 50-200mm. De forteller også at utviklingsarbeide pågår med tanke på å introdusere enda flere objektiver på markedet i 2005 og senere.

Som mange av dere vil huske, ble kamerahuset Olympus E-1 lansert i oktober 2003, og fabrikken er omhyggelig med å hevde at 4/3-systemet har fordeler fremfor de digitale speilreflekskonstruksjonene som baserer seg på objektiver som også er kompatible med 35mm-standarden.

Kort fortalt for nye lesere, begrunnes systemet, som foruten Olympus og Kodak også støttes av Fuji, slik: Mens en 35mm filmemulsjon kan absorbere innfallende lys fra selv de skarpeste vinkler, er en digital bildesensor mye mindre tolerant enn film for avvik fra en ideell rett vinkel. Dette fordi de lysfølsomme partiklene i en film ligger i en emulsjon hvor det innfallende lyset når partiklene fra alle vinkler, mens en elektronisk bildebrikke (CCD eller CMOS) er karakterisert ved at de lysfølsomme fotodiodene som er filmkornenes ekvivalenter ligger nedsenket i små "båser" over brikkens overflate. Følgen er at når de innfallende lysstrålene er svært bøyd og ikke treffer vinkelrett på fotodiodene vil ikke alt tilgjengelig lys nå dem fordi de i stedet treffer veggene i "båsene" hvor de lysfølsomme cellene ligger. Dette er først og fremst et problem med ekstreme vidvinkler. Resultatet vil bli dårligere gjengivelse, mener folkene bak 4/3. I sistnevnte system er avstanden mellom bakre linseflate og bildebrikken optimalisert slik at man unngår problemet med lystap og forstyrrelser, ettersom det innfallende lyset treffer bildebrikkens fotosensorer mer vinkelrett. Olympus og Kodak mener at de har et teknisk overlegent system, og de markedsfører "four-thirds" som noe de håper skal bli en almen standard. De argumenterer også med at objektivene etter dette systemet kan bygges mindre og lettere.

Hvorvidt det faktisk forholder seg slik at dette systemet er en stor forbedring som representerer fremtiden, er imidlertid et åpent spørsmål. Ett moment er at 4/3 systemet setter en stopper for kompatibiliteten mellom digitale speilreflekskameraer og filmbaserte, ved at objektivene ikke lenger kan brukes om hverandre. Dertil er det rent teknisk overveiende sannsynlig at utfordringene forbundet med bildebrikkens evne til å absorbere sterkt bøyde lysstråler kan løses med en annen struktur på brikken og/eller bruk av mikrolinser i periferien av sensoren. Endelig er det ufrakommelig at dersom alle forhold ellers er like, vil en større bildesensor gi bedre dynamisk omfang, mindre støy og bedre bilder enn en hvor det totale flateinnholdet er mindre. Olympus og Kodak markedsfører 4/3-systemet med at bildebrikken er fire til fem ganger så stor som en "vanlig" sensor som sitter i et kompaktdigitalkamera, som typisk har dimensjonen 7,18 x 5,32 mm eller 8,80 x 6,60 mm. Den standardiserte størrelsen som 4/3 systemet bygger på, er 18,0 x 13,5 mm, og det kan ikke herske tvil om at dette er teknisk helt overlegent i forhold til kompaktdigitalmodellene. Men et problem for Olympus og Kodak er at konkurrerende digitale speilreflekskameraer som Canon 10D og 300D har en sensor på 22,7 x 15,1 mm, Canon 1D har 27,0 x 17,8 mm. Nikon D100 har 23,4 x 15,6 mm, brikken på D1x fra samme fabrikk måler 23,7 x 15,6 mm. Fullformatmodellen Canon 1Ds har en brikke på hele 24 x 36 mm, tilsvarende filmen.

Dette betyr at de større 35mm-kompatible brikkeformatene i utgangspunktet har et større potensiale på alle andre områder enn når det gjelder evnen til å absorbere sterkt bøyde lysstråler. Hvilket igjen innebærer at dersom, eller rettere når, sensorteknologien for de større brikkene utvikles slik at denne tekniske utfordringen løses, vil de stadig ha bedre forutsetninger enn 4/3-systemet til å skape høykvalitetsbilder selv om begge systemers sensorer kan og kommer til å bli dramatisk forbedret i tiden som kommer. Fremtiden for 4/3 er derfor langt fra avklart, men for konkurransens skyld kan det være gunstig om det får en utbredelse som er tilstrekkelig til at "four-thirds"-systemet kan representere et konkurranseincitament til produktforbedringer og forhåpentligvis mindre stive priser for de systemene som har sitt utspring i 35mm-standarden. Valgmuligheter og konkurranse fungerer alltid positivt i markedet.

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen