Sniktitt

Olympus E-P1

Å beskrive hva som var førsteinntrykket mitt av Olympus E-P1 da jeg fikk det i hendene for å prøve det mesteparten av tirsdag som var, er omtrent som en viss sketsj om den spanske inkvisisjonen:

Undertegnede med E-P1. Foto: Lasse Svendsen
Undertegnede med E-P1. Foto: Lasse Svendsen

"Det første vi legger merke til ved E-P1 er at det er lite! Lite og lekkert!"

"Øh..."

"De to første tingene vi legger merke til er at det er lite, lekkert og kompakt."

"Hmm..."

"Tre ting. De første tre tingene er at det er lite, lekkert, kompakt og stilfullt!"

"Fire. Fire ting...."

"Jeg begynner på nytt:"

"De fire første tingene vi legger merke til ved E-P1 er at det er lite, lekkert, kompakt og stilfullt. Og retro!"

"Fem ting..."

Beskrive E-P1 med tjuefem ord eller mindre? Glem det!

Lekkert retrokamera.
Lekkert retrokamera.

La det være hevet over enhver tvil: Jeg likte E-P1. Godt. Bestillingen er faktisk så godt som lagt inn allerede. Så snart jeg hørte om mFT-standarden, håpet jeg på et det ville bety at noe Leica-lignende skulle finne veien til markedet, for en forholdsvis rimelig penge, og nå er det endelig her.

Er du interessert i det, kan du se noen videoer fra lanseringsarrangementet i Berlin her:

Kamerahus og ergonomi

Det er nå femti år siden Olympus ga en av sine designere i oppdrag å lage et halvformatkamera som var like lett og enkelt i bruk som en penn, noe som resulterte i et kamera som ble hetende, vel, PEN. Og det slektskapet klarer neppe E-P1 å lyve seg fra heller. Ikke bare henspiller navnet "E-P1" på den femti år eldre forgjengeren, men slektskapet er også rimelig tydelig i utseendet. Det nye kameraet er riktignok en del mer strømlinjeformet, men at det er ytre likheter ute og går her er vanskelig å komme fra.

Hovedpoenget med utviklingen av mFT-standarden var å kunne lage mindre kameraer med like stor bildebrikke som et speilreflekskamera er utstyrt med, og Olympus E-P1 er dermed ikke store tassen. I forhold til Panasonic LX3, et av entusiastfavorittene på kompaktkamerafronten, er det ikke mye større, og sett i forhold til Olympus' egen E-450, markedets minste speilrefleks, er E-P1 betyrdelig mindre, spesielt om man tar objektivet med i betraktningen.

E-P1 vs Panasonic LX3
E-P1 vs Panasonic LX3
E-450 vs E-P1
E-450 vs E-P1

Selv om det er lite, er ikke E-P1 noen lettvekter, og det føles relativt tungt i hånden. Som en journalist sa det på lanseringsarrangementet i Berlin: "Det føles så kompakt at du ikke tror det er luft i det". Hva som er årsaken til dette vet vi ikke sikkert, men det kan godt være et bevisst valg fra Olympus, for å ivareta kameraets balanse selv med litt tunge objektiver påmontert. Kameraet ligger i alle fall godt i hånden, og grepet på høyresiden gir godt tak. Det er ikke et kamera som det er noe problem å gå med i hånden i lengre perioder av gangen. Byggekvaliteten synes solid, og vi ble ganske overrasket over at det ser ut til å være konstruert i plast. Skallet er imidlertid av metall, og plast er et sterkere materiale enn mange tror, så vi har ikke noen fundamentale problemer med dette. En konstruksjon i 100% metall ville nok gjort kameraet betydelig dyrere uansett, og dyttet det over i et prissegment hvor det ikke hører hjemme.

Skjermen har den vanlige 230000-punkters oppløsningen, og er noe skuffende i forhold til resten av kameraet. I skarp synsvinkel og sterkt sollys blir den umulig å bruke, spesielt om man har lagt igjen litt nesefett på den, og den kan ikke slås helt av. Man kan slå av baklyset, noe som vil spare en god del strøm, men den kan ikke slås helt av.

Betjening og menyer

Betjeningen av E-P1 er for det meste svært god. Alt av knapper og hjul finnes på høyresiden, med unntak av velgeren for opptaksmodus, som sitter på toppen på kameraets venstre side. På baksiden helt til høyre er et litt utradisjonelt kommandohjul, som takket være sin spesielle konstruksjon er enkelt og greit å betjene med tommelen. Knappen for eksponeringskompensasjon ligger på toppen, like ved utløserknappen, og er relativt enkel og grei i bruk.

Det meste av knapper på baksiden er programmerbare, og man kan velge mellom en rekke forskjellige funksjoner for Fn-knappen, OK-knappen, og så videre. Kommanduhjulet rundt OK-knappen og de fire snarvei-knappene rundt den igjen (AF, ISO, WB og opptakstempo) kan dreies om man ønsker å bruke det som hjul, eller trykkes på som en vanlig fireveisknapp om man ønsker det.

Menyene er i det store og hele todelt. Bruker man MENU-knappen ender man opp i en mer eller mindre tradisjonell og velkjent Olympus-meny, hvor man har tingang til en del valg og innstillinger man ikke bruker hver gang man tar et bilde. Her kan man også låse opp en ekstra meny for spesialinnstillinger, som er låst som standard. Trykker man derimot på Fn-knappen, vil man få en skjermvisning vi kanskje kjenner best fra bl.a. Canon og en del andre produsenter, med ikoner langs skjermens sider, slik at man kan bla seg igjennom de ulike mulighetene og velge å endre det man vil. Ting man bruker oftere vil finnes her, som lysmålesystem, hvitbalanse, bildekvalitet, og så videre.

På toppen finner man også av-/på-knappen, som trykkes ned for å skru kameraet av eller på. Til tider kan det imidlertid være litt vanskelig å se om kameraet er på, og man kan miste verdifulle sekunder med fikling mens motivet ser sitt snitt til å forsvinne. Ikke noe stort problem for de fleste, eller i mer enn noen få tilfeller, men nok til at vi helst så at Olympus E-P1 hadde en bryter som fysisk slås over her, som av-på-knapp.

Praktisk bruk

Erik Skjerve i Olympus Norge demonstrerer E-P1
Erik Skjerve i Olympus Norge demonstrerer E-P1

Det høres jo bra ut så langt, men i praktisk bruk er ikke kameraet uten feil. Menysystemet som høres så enkelt ut, er ganske komplisert og tar litt tid å bli vant med. Olympus sikter E-P1 inn mot folk som ønsker seg bildekvalitet i speilrefleksklassen, men vegrer seg mot å kjøpe speilrefleks fordi de er redd de vil være for kompliserte, og om dette stemmer så har Olympus bomma litt her. Hvilke funksjoner som kommer opp når man trykker på ulike knapper, er nemlig avhengig av hvilken visning man var i da man trykket på knappen, og dette kan lett bli svært forvirrende. Heldigvis kan som nevnt en del knapper programmeres innenfor visse grenser, og det burde gå an å få tilpasset kameraet slik man vil uten alt for mye stress. Likevel, dette kan svært lett bety en terskel som mange potensielle kunder ikke kommer seg over, så vi blir ikke overrasket om Olympus endrer på dette i en senere firmware-oppdatering.

Ikke korrekt bruksmåte av E-P1. Eller...?
Ikke korrekt bruksmåte av E-P1. Eller...?

Et større problem er at knapper, hjul og brytere på baksiden er svært sensitive, og holder man kameraet på normal og stabil måte vil man dekke til de fleste av disse med neven. det vil ofte føre til at man plutselig finner ut at kameraet har skiftet innstilling av autofokus, hvitbalanse, selvutløser eller ISO-verdi. Dette skjedde 8-10 ganger for undertegnede, og førte til en god del ødelagte bilder, av varierende grad. To ganger stod kameraet på manuellfokus på grunn av dette, og både undertegnede og mange andre journalister opplevde dette stadig vekk. Problemet er helt klart størst dersom man benytter den optiske søkeren uten å se på hvert bilde man tar. Det synes helt klart at en slags tastelås her er ønskelig, noe Olympus-sjefene som var til stede også var enige i. De noterte flittig ned alle tilbakemeldinger, og vi blir overrasket om ikke det kommer en eller annen form for løsning på dette problemet i neste firmware-oppdatering. Det samme gjelder følsomheten på justering av manuell fokus, fikk vi vite, uten at vi synes det var noe utpreget problem.

Fotografer i sving med E-P1. Tatt med E-P1 på 1600 ISO
Fotografer i sving med E-P1. Tatt med E-P1 på 1600 ISO

Noe litt merkelig som vi merket oss med E-P1 er at det er raskt i responsen på autofokus og utløserknapp - faktisk dobbelt så raskt med 17mm-objektivet som E-420 med 25mm pancake, hevdet Olympus' Akira Watanabe - men likevel var det merkbar forsinkelse i innstilling av for eksempel eksponeringskompensasjon ved hjelp av kommandohjulet. Vi stilte ofte for langt opp eller ned på dette, da det ofte tok så lang tid før endringen vistes på skjermen at vi trodde den ikke var registrert og gjorde den om igjen. Det tok også lang tid fra vi trykket på bildevisningsknappen før bilder ble vist på skjermen, og det skyldes neppe hastighetsbegrensninger ved minnekortet. E-P1 har en helt ny og forbedret prosessor, så det er ingen grunn til at ikke dette også skulle kunne forbedres ved hjelp av en oppdatering av firmwaren. Olympus er for øvrig vanligvis ganske flinke til å rette feil og komme med små utbedringre på kameraene sine, så her er vi definitivt håpefulle.

Noen praktiske feil til tross, E-P1 er stort sett en fryd å bruke. Kvalitetsfølelsen er enorm, og skårene i gleden som feilene representerer blir mindre med vissheten om at de er en smal sak å fikse i kameraets firmware. Det er altså lite eller ingeng ting å papeke som er rent fysisk galt med E-P1, og snarere tvert imot. Dette kameraet er 97% av en Leica M, og de resterende 3% er ikke verdt seks ganger prisen.

Objektiver og adaptere

Kitobjektivet i utslått tilstand.
Kitobjektivet i utslått stand.
14-42 mm f/3.5-5.6 i sammenslått tilstand.
14-42 mm f/3.5-5.6 i sammenslått tilstand.

Kitobjektivet til E-P1 er et spesialkonstruert ED 14-42mm 1:3.5-5.6 som kan legges sammen når det ikke er i bruk. Med et håndgrep han man dreie zoomringen i tele-retningen og så snart zoomringen kommer forbi 14mm-merket vil låsen klikke inn og objektivet være klart til bruk. Skal man legge det sammen igjen, trykker man inn en bryter og dreier zoomringen forbi 14mm-merket, og objektivet blir omtrent halvparten så langt. Enkelt, greit, og fremfor alt, raskt og praktisk. Byggekvaliteten synes bra, den optiske kvaliteten er vanlig fremragende Olympus-standard, og kitobjektivet fungerer godt i praktisk bruk.

Med 17 mm pannekake og optisk søker, kombinasjonen vi stort sett har brukt.
Med 17 mm pannekake og optisk søker, kombinasjonen vi stort sett har brukt.

For undertegnede er det viktigste med E-P1 imidlertid størrelsen, og da blir selv et relativt lite objektiv som 14-42 for stort. Det vi brukte aller mest på prøvedagen ble dermed kombinasjonen med 17mm f2.8-objektivet og optisk søker. Sistnevnte følger med i pakken med 17mm-eren og har rammer som er tilpasset den. Selve søkeren viser imidlertid litt mer på alle sider, slik at man om nødvendig kan se motiver nærme seg og så trykke på utløseren når komposisjonen sitter. Dette ble sett på som en stor fordel med kameraer av ramemsøkertype, og er altså nå tilgjengelig i E-P1. Ulempen er at søkeren er "dum", det vil si at den ikke inneholder noe som helst elektronikk og viser dermed ikke noe fokuspunkt eller annen dynamisk imformasjon.

E-P1 kan selvsagt også benytte mFT-objektiver laget av andre produsenter, og for tiden vil det si Panasonic. Dermed er også objektiver som 45-200 mm, 14-140 mm og 7-14 mm tilgjengelig uten å kreve adapter.

Adapter til Four-Thirds
Adapter til Four-Thirds
OM-adapter
OM-adapter

Adaptere finnes det for øvrig allerede noen av, og det kommer flere. Fra Olympus kan man få adapter til FourThirds-optikk, og i følge Watanabe skal det ikke være noen begrensninger i funksjonalitet på disse, når de først har fått sin firmware-oppdatering, med unntak av det gamle 14-45 mm kitobjektivet fra Olympus, som ikke kan modifiseres slik at autofokus vil fungere. Adapter for Leica M og Leica R er på vei, og Olympus har også en adapter for sin egen OM-optikk. Det forventes også at tredjepartsprodusenter vil tilby adaptere tilpasset optikk fra Canon, Nikon, Pentax, Minolta og andre.

Vi fikk ikke testet disse i praksis selv, men fra andre journalister som var med på arrangementet i Berlin fikk vi høre at adapteren til FourThirds fungerte fremragende. Vi har heller ikke noen grunn til å tro noe annet.

Bildekvalitet

ISO 100, 1/125 sek, f/3.5, 17mm pancake
ISO 100, 1/125 sek, f/3.5, 17mm pancake
ISO 200, 1/400 sek, f/6.3, 17mm pancake
ISO 200, 1/400 sek, f/6.3, 17mm pancake
ISO 640, 1/80 sek, f/5.6, 14-42mm objektiv
ISO 640, 1/80 sek, f/5.6, 14-42mm objektiv
ISO 1600, 1/60 sek, f/5.6, 14-42mm objektiv
ISO 1600, 1/60 sek, f/5.6, 14-42mm objektiv

Bildekvaliteten er det vanskelig å si noe bombastisk om, siden vi ikke har kjørt E-P1 gjennom våre testrutiner ennå (men det kommer selvsagt). Med forbehold kan vi imidlertid si at Akira Watanabe sannsynligvis hadde rett da han uttalte at E-P1 gir den beste bildekvaliteten som noensinne har kommet ut av et digitalt Olympus-kamera. Bildene er detaljerte og har fin farge på lave ISO-verdier, og selv om brikkestørrelsen fremdeles fører til at man ser ISO-støy tidligere fra dette kameraet enn de fleste speilreflekser på markedet i dag. Samtidig er dette det første Olympus-kameraet med utskiftbar optikk som går helt til ISO 6400, og sannsynligvis det som har best bildekvalitet ved høy ISO. De høyeste ISO-verdiene ser selvsagt grisete ut, og det er tydelig at støyfjerningen til en viss grad går ut over detaljnivået også ved relativt moderate ISO-verdier, men hva så? E-P1 er ikke et kamera som dreier seg om maksimal tyning av piksler og detaljer. Dette er et kamera som er som skapt til gatefoto, med alle de særpreg den sjangeren har!

Hele samlingen med eksempelbilder fra E-P1 finner du i galleriet, her, men for enkelhets skyld har vi lagt lenker til noen bilder tatt på forskjellige ISO-verdier her:
ISO 100 - ISO 100 - ISO 100
ISO 125 - ISO 125 - ISO 125
ISO 200 - ISO 200 - ISO 200
ISO 250 - ISO 250 - ISO 400
ISO 500 - ISO 640 - ISO 1600

Konklusjon

Til syvende og sist synes E-P1 å være et interessant, gjennomtenkt og ikke minst godt kamera, samtidig som det bærer litt preg av å være uferdig. De få problemene det har burde det imidlertid være en smal sak å fikse ved hjelp av en firmware-oppdatering, men det gjenstår selvfølgelig å se om så skjer. Prisen er også for høy, synes vi, men dette er normalt for et produkt som er nylansert. Vi forventer at prisen vil gå ned utover året. De første prisene på Olympus E-P1 har allerede begynt å dukke opp i produktguiden, og i skrivende stund ligger kamerahuset på kr 5990,- uten objektiv. Det er for øyeblikket ingen som har det på lager, og vi forventer heller ikke at det vil skje før en gang i løpet av juli.

Alt i alt var Olympus E-P1 et fantastisk artig kamera å bruke, og undertegnede fant på grunn av det tilbake til den nesten barnslige fotogleden fra dengang jeg var fersk amatør. Takket være mas fra vår side og iherdig lobbyering fra Olympus' norske representant fikk vi nordmenn beholde kameraene to timer lengre enn resten av pressekorpset, noe som burde illustrere godt hvordan de fleste av oss lot til å like dette sjarmerende lille kameraet. Vi var flere som følte oss nakne og ille til mote etter at tilbakeleveringen hadde funnet sted, og mange ytret ønske om at de drøye 300 testkameraene skulle finne veien til bruktmarkedet når pressen var ferdige med dem. Jeg hadde det gøyere med E-P1 enn jeg har hatt med noe kamera på lenge, og til sitt bruk er det ingen tvil om at Olympus her sitter på en vinner, om bare en del småproblemer utbedres først.

Kommentarer (35)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen