(Bilde: Trond Abrahamsen, Andøya Space Centre )

Se video av oppskytingen!

Den norske raketten ICI-4 som ble skutt opp fra Andøya i går, kan gi oss mer pålitelig GPS i fremtiden.

Etter 11 dagers venting kunne forskerne bak ICI-4-prosjektet sent torsdag kveld endelig skyte opp forskningsraketten med samme navn. Utskytningen skjedde klokken 23:06, i løpet av kort tid nådde raketten en høyde på 350 000 meter, før den som planlagt styrtet i havet bare 10 minutter etter den forlot bakken.

Se video nederst i saken.

På veien hadde raketten med seg en nyttelast av instrumenter fra Norge, Japan, Canada og Frankrike for å ta målinger av et himmelfenomen vi vet veldig lite om. Forskerne kaller det «aurora blobs»; en sky av elektrisk ladede partikler (elektronsky) som om natten kommer sigende over fra jordens dag-side i Nord-Amerika, over Arktis, til natt-siden og kolliderer med Nordlyset her hjemme i Norge. Resultatet er sterke atmosfæriske forstyrrelser som kan skape store problemer for både radiokommunikasjon og GPS-signaler.

Her kan du lese mer om raketten ICI-4 og utstyret den bar med seg (Ekstra) »

Forskningsraketten ICI-4 tar av fra Andøya Space Center.
Forskningsraketten ICI-4 tar av fra Andøya Space Center. Foto: Trond Abrahamsen, Andøya Space Centre

Første gang dette måles

– I går hadde vi en optimal elektronsky og et flott nordlys som sammen skapte optimale forstyrrelser, sier en fornøyd prosjektleder Jøran Moen til Tek.no. Moen er professor ved Universitetet i Oslo (UiO) med romfysikk som fagområde, og instituttleder for Fysisk institutt.

Raketten hadde stått klar i 11 dager og ventet på at ideelle atmosfæriske forstyrrelser skulle falle sammen med gode oppskytingsforhold. Fem ganger var de atmosfæriske betingelsene på plass uten at vinden tillot oppskyting. Helt til i går.

Oppskytingen var vellykket, raketten fulgte den planlagte banen, traff «aurora-blobben», fikk ut måleinstrumentene og sendte de innsamlede dataene rett til forskerne på bakken. Det kan ta både 6 og 12 måneder før resultatene publiseres, men det vil nok være interessant uansett hva konklusjonen er.

– Det er jo ingen som har målt dette før. I vitenskapslitteraturen omtales dette bare som «et fenomen man vet lite om». Vi er de første som har foretatt konkrete målinger av det, og vi har fått veldig gode data som vi jobber med nå, sier Moen.

 

Forskningsraketten ICI-4.
Forskningsraketten ICI-4. Foto: Trond Abrahamsen, Andøya Space Centre

Håper å kunne utvikle et varslingssytem

Nøyaktig hva forskningen og resultatene kan brukes til er for tidlig å si, særlig med tanke på at vi vet så lite om dette fra før. Nå driver de med «grunnforskningen», grunnlaget som videre forskning forhåpentligvis kan bygge videre på. Moen håper på å finne ut av hva som skjer i disse «aurora-blobbene» og hvorfor forstyrrelsene de skaper oppstår.

– Vi vet hva som skjer på bakken, altså virkningen av fenomenet, det har man kunnet observere lenge. Nå vil vi vite mer om mikroskalafysikken som er årsaken til det, og vi er ikke fornøyde før vi har en matematisk ligning vi kan forstå det ut fra. Det holder ikke at vi konkluderer med at dette skaper problemer, vi må kunne beregne effekten, sier Moen.

ici-4.
ICI-4 (Foto: Trond Abrahamsen, Andøya Space Center)

Ett problem som disse «aurora-blobbene» skaper er forstyrrelser i GPS-signaler. Hvis signalet til og fra en GPS-satelitt forsinkes av en slik elektronsky vil posisjonen du får oppgitt være feil. Alt etter hvor mye forsinket det blir og hvor mange satelitter GPS-en din har kontakt med, kan posisjonsfeilen være alt fra noen få, til hundre meter. Moen tror det vil være vanskelig å lage et system som automatisk kompenserer for eventuelle feil, men ser for seg et system som automatisk varsler når en satelitt er upålitelig, slik at den kan velges vekk. Dette kan være særlig nyttig på åpent hav der det ikke finnes andre støttesystemer.

– Men vi som forskere sliter vi litt med å få frem sluttbrukeren, for han eller hun må si hva produktet skal være; hva de trenger. Så kan vi finne ut hvordan vi får det til, sier Moen.

Men det er ikke sikkert vi kan forvente for mye av den første grunnforskningen alene. I følge Moen vil det nok bli mer anvendelig etterhvert som forskningen blir mer spesifisert. Det er enda et stykke igjen til et sluttprodukt der brukeren ikke trenger en forsker til å behandle dataene.

Universitetet i Oslo lager faktisk flere satellitter midt i Oslo:
Selv studentene får jobbe med NASA »

Kommentarer (1)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen