En slik løsning er hverken spesielt strømlinjeformet, eller fornuftig. Men den sier noe om hvor langt Android-plattformen har kommet både på programvaresiden, og med tanke på støtte for tilbehør. (Bilde: Niklas Plikk, Tek.no)

– Noen ganger liker jeg vanskelige løsninger

Kan en mobiltelefon bli en komplett «PC»?

Når jeg tester mobiltelefoner eller dingser handler svært mye om enkelhet. Faktiske muligheter kommer i annen rekke dersom man må lese i en tjukk bruksanvisning for å finne ut av hvordan tingesten brukes. Folk flest likte ikke videospillermenyene fra åttitallet, og når jeg føler at vi nærmer oss den standarden synker inntrykket fort. Selv om dingsen kanskje er aldri så nyskapende. Men, innimellom liker jeg å gjøre det vanskelig for meg selv.

Det var også planen da jeg for et par uker siden tusla inn på gigantbutikken Yodobashi Camera i Tokyo. Butikken rommet haugevis av etasjer med elektronikk, og litt av innholdet ble med hjem i kofferten. I hovedsak en mobil forsterker og ti-femten forskjellige overganger. At kofferten min ikke ble stoppet og gjennomgått med tannbørster og pinsett på vei hjem var strengt tatt litt overraskende.

I bakhodet surret det en plan om å se hvor mye jeg klarte å koble til en helt ordinær Android-mobil. Kanskje kunne den nærme seg en PC i funksjonalitet? Mange har prøvd å gå den veien med mobiler. Microsoft har Continuum i Windows 10 Mobile-toppmodellene, Canonical og Ubuntu har en løsning, og Motorola hadde en variant som gjorde mobilen til bærbar PC med Lapdock-tilbehørene for noen år tilbake. Hvor nært kunne jeg komme uten tilpasninger?

Som å stå i Deal Extremes varelager

Store mengder skrot ble koblet til den stakkars Huaweien.
Store mengder skrot ble koblet til den stakkars Huaweien. Foto: Niklas Plikk, Tek.no

Inni butikken var opplevelsen litt som å stå i en fullstørrelses Deal Extreme-butikk, med priser som lå midt mellom den kinesiske nettgiganten og det vi kjenner her hjemme fra. En gjennomsnittlig USB-til-hva-som-helst-overgang kostet et sted mellom 50 og 100 kroner. Standardprisene på 199-299 kroner her hjemme var det få ting som kostet.

Legg til Yodobashi Camera-sangen, som er en slags øvelse i dårlig MIDI-musikk, og går på konstant repeat i gigantbutikken. Det var vanskelig å vite om «låta» var der for å trekke kunder inn i butikken, eller for å sørge for at de også kom seg ut derfra igjen i rimelig tempo.

Så etter noen dager med fundering på hva alt dette kunne brukes til, endte jeg med å koble sammen følgende produkter:

Hva var målet? For det første å se hvor mange ting jeg kunne koble på samme telefon. Fra før har jeg vekslende erfaring med «strømløse» USB-hubber. For mange dingser tilkoblet én og samme hub har pleid å by på trøbbel og feilmeldinger. Den siste enheten som vippet strømbehovet over grensen har gjerne sørget for at samtlige tilkoblede enheter har sluttet å fungere.

Mobilen driver alt

Å skrive Word-dokumenter går nesten knirkefritt. Bortsett fra at tasteoppsettet ikke var helt riktig på første forsøk.
Å skrive Word-dokumenter går nesten knirkefritt. Bortsett fra at tasteoppsettet ikke var helt riktig på første forsøk. Foto: Niklas Plikk, Tek.no

Den gledelige nyheten var at alt fungerte, da jeg i tur og orden koblet det til USB-hubben og Huawei Mate 8. En telefon som ble valgt for anledningen fordi den har stor og flott skjerm, og gode muskler på innsiden. At den har et digert batteri på 4 000 mAh hjelper også når man skal koble på en liten haug strømkrevende utstyr.

Mus og tastatur fungerte uten problemer. SSD-en måtte formateres med en variant av filsystemet FAT for å fungere skikkelig. Lydkortet kom rett opp, og lyden dukket raskt opp i hodetelefonene etterpå.

Kronen på verket var en arbeidsskjerm med Googles Chromecast koblet til. Siden vi har flyttet litt rundt på alt dette lot jeg en Galaxy S7 Edge stå for WiFi-nettet som Huaweien og Chromecasten var koblet til. Den svært påkostede ruteren klarte også brasene greit. Hvorfor gjøre det enkelt, egentlig?

De grunnleggende tingene fungerer. Vel, nesten ...

Etter hard jobbing i Word passet det greit å spenne av med litt film.
Etter hard jobbing i Word passet det greit å spenne av med litt film. Foto: Niklas Plikk, Tek.no

Etter å ha kjørt hele sulamitten i gang hadde vi de grunnleggende tingene. Musepekeren fungerte fint på skjermen, om enn med noe forsinkelse mellom mobilen og dataskjermen. En løsning med Miracast eller annen skjermdeling enn Chromecast kunne kanskje gitt mindre forsinkelse, men en Miracast-mottaker hadde jeg ikke for hånden.

En annen utfordring jeg raskt fikk møte var at tastaturet ikke fungerte med fullt norsk tegnsett. Det medfølgende tastaturet på mobilskjermen gikk også litt i veien, og ble raskt erstattet av Googles eget Android-tastatur. Det fungerte bedre, men helt i mål kom jeg ikke.

Like fullt kunne jeg enkelt og greit sette igang videotitting med filer direkte fra SSD-en og lyd ut gjennom lydkortet. Veksling til redigering av Word-dokumenter og tekstmeldinger gikk relativt smertefritt, sett bort fra at mange ønsket å sette telefonen tilbake i portrettmodus. Skulle jeg brukt dette oppsettet ville jeg nok stablet opp telefonen slik at den beholdt landskapsmodusen hele veien.

Mange av de innarbeidede tastatursnarveiene virker i Android også, så alt+tab lot meg veksle mellom applikasjoner.

Hvor langt kommer vi med bare mobil og tilbehør?

En diskettstasjon og en Sony Xperia Z fikk møte hverandre for noen år siden.
En diskettstasjon og en Sony Xperia Z fikk møte hverandre for noen år siden.

Man kan spørre seg hva poenget er med å gjøre noe slikt. Det er jo ikke så mange som kommer til å ønske seg så mange kabler, eller å ta jobbben med å tilpasse et slikt oppsett til noe som faktisk er praktisk og fungerer. For meg handlet det rett og slett om hva et lite utvalg tilbehør kan gjøre for det vi først og fremst betrakter som en mobiltelefon i dag. Folk flest vil neppe ønske å gjøre alt dette, men det er likevel mulig å gjøre.

Dels kan det hende noen vil ha bruk for enkeltfaktorer fra en slik løsning, dels er det spennende å prøve ting bare fordi de går.

Men hvis noen hadde levert et slags økosystem som i sin helhet fungerte som dette, ville det slett ikke skåret høyt på brukervennlighet.

Kommentarer (19)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen