Nettjenestene som døde

Nettet har et så og si endeløst register av forskjellige tjenester og nettsider. Men noen kommer knapt på banen før de forsvinner. Her er noen av nettstedene som kom, ble sett og forsvant.

Bildegalleri: Nettstedene som forsvant.

Svarportalen som gikk ned
Etter 10 måneder og bruk av 2-3 årsverk lanserte Aftenposten i det stille tjenesten svar.no. Tjenesten var ment å skulle fungere som et orakel hvor du kunne stille spørsmål om alt du måtte lure på og få svar. De som kjenner til Yahoos tjeneste Answer vil ikke ha problemer med å forstå konseptet. Nå, fire måneder senere, er tjenesten tatt bort fra Aftenposten sider og på svar.no står det følgende tekst:

- Nettstedet er stengt. Svar.no er avviklet inntil videre. Om det skulle bli en gjenåpning er foreløpig uavklart.


Aftenposten selv hadde stor tro på tjenesten, men i dagens marked ble den forkastet da avisen måtte skjære ned på sine satsninger.

- Tjenesten ble sterkt truffet av finanskrisen, forteller Frank Gander, nettredaktør hos Aftenposten. - Det var en god tjeneste og vi forsøkte med redusert drift en stund, men dette var den nyeste av våre tjenester og hadde ikke bygget opp noen brukermasse, derfor bestemte vi oss for å legge den på is til markedet stabiliserer seg.

Gander tviler ikke på at finanskrisen gjør sitt for at det er flere planlagte tjenester som for tiden blir holdt tilbake.

- Krisen medfører nok at vi går glipp av noen gode tjenester som ikke nødvendigvis har så stort potensial for inntjening. Spesielt tror jeg dette rammer mindre nisjetjenester, påpeker Gander.

Hjalp ikke med giftemål
Tjenesten Svar hadde blitt rullet ut i det stille og ble startet uten spesiell markedsføring, dermed forsvant den like stille som den kom. En annen tjeneste som derimot ble annonsert med brask og bram var Kristopher Schau og Espen Thoresen Værsaagod sin podcast Folkemakt. Tjenesten ble sterkt promotert gjennom distribusjon hos Dagbladet og med oppmerksomhet fra flere medier. Spesielt da det ble kjent at Thoresen og Schau planla å gifte seg. Planen med Folkemakt-podcasten var å tjene penger via abonnement. Abonnementet skulle koste 99 kroner i måneden eller 10 kroner per program. Etter to uker ble hele podcasten lagt ned da kun 30 abonnenter meldte seg villige til å betale for å følge med. Produksjonsselskapet Skyskraper, som hadde ansvaret for produksjonen anser derimot ikke historien for å være noen tragedie.

- Vi brukte den tiden vi trengte for å se om dette ville bli en konsept som hadde livets rett eller ikke. Videre produksjon ville ha krevd inntekter og vi fikk en klar indikasjon på at dette programmet ikke var modent nok, forteller Geir E. Osnes fra produksjonsselskapet.

Podcasten folkemakt maktet ikke fenge publikum på tross av høy profil. Noe bryllup ble det heller ikke.

Han kan fortelle at dette var i tråd med strategien for satsningen. Det var viktig å teste ut om konseptet vill finne et publikum under en prøveperiode, men da tilbakemeldingene var såpass tydelige bestemte en seg for å avslutte prosjektet etter prøveperioden.

- Noen ganger må en starte et prosjekt og kaste seg ut i det. Det er ikke alltid det lønner seg med kostbare analyser. Men vi kunne ikke kommunisere at de første ukene kun var en test. Dette handler om å prøve ut nye konsepter. I dette tilfellet handler det ikke om finanskrisen, men rett og slett at produktet ikke var modent og publikum ikke villige til å betale. Men det var ingen uforutsette kostnader innvollvert, påpeker Osnes.

Mange eksempler
Aftenposten og Skyskraper er langt fra de eneste som har lansert nettjenester som senere har gått heden. Noen kjenner en godt, slik som Sesam og MSNs musikkbutikk Sesam. Andre har forsvunnet med langt mindre brask og bram, listen over disse er mange. Noen eksempler er tjenestene Ebud, Gibud, Coshopper og Smarthusforum.


En av de mindre kjente er nettsiden Urbanterror.no, nettsiden for det norske landslaget i spillet Urban Terror, et spill som neppe mange er engasjert i idag. Andre tjenester ble flittig brukt, men ble kjøpt opp eller utkonkurrert slik som nettsamfunnene Snadder.com og Spray.no.

Her kan du selv se nettjenestene sm forsvant.

Enkelt å starte vanskelig å holde
Listen over tjenester som har prøvd seg er lang, men det er ikke bare å snekre sammen et brukbart design og en god idé for å få suksess på nett. Redaktør for ABC Nyheter, Herman Berg, har fulgt utviklingen på nett lenge og har selv jobber med flere prosjekter, noen vellykkede, som Digi.no, andre som har gått dukken som for eksempel Aksjeforum.com. Ifølge Berg er det vanskelig å forutse hva som vil bli et vellykket nettsted, men noen grunnleggende elementer må være på plass.

- Det er i utgangspunktet lett å starte opp et nettsted, det er derimot en større utfordring å holde den bærekraftig over tid. Vi så spesielt rundt dot com-bølgen at det ble startet opp mange finansnettsteder som forsøkte utfordre de bestående. Disse var det lett å starte opp men vanskelig å holde oppe, påpeker Berg.


Ifølge han er det spesielt to ting som må på plass om et nettsted skal ha et godt fundament. For det første trenger en god distribusjon, enten via publikum selv eller via bestående aktører. For det andre trenger en et team bak som kan sørge for at kvaliteten ligger på et høyt nivå.

- Hvis du starter et nettsted og baserer deg kun på å klippe og lime fra andre så vil det neppe fungere særlig lenge. Du er avhengig av dyktige folk som kan levere kvalitet daglig, forteller Berg.

Selv mener han ABC Nyheter er et eksempel på hva som fungerer godt. ABC Nyheter ble startet opp som en blanding mellom et nyhetssted med fast redaksjon samtidig som folk selv kan bidra med eget stoff.

- Etter to års drift har ABC Nyheter doblet trafikken og er i dag en seriøs konkurrent til de riksdekkende avisene, påpeker Berg.

Mange du ikke hører om
Han ser det derimot ikke som umulig at enkeltpersoner kan starte opp gode tjenester, men du kan ikke regne med å bli rik i en håndvending på dette.

- Det spørs helt hva målet ditt er ved å opprette tjenesten. Det krever en del arbeid å drive en tjeneste, spesielt om du får en større brukermasse. Da er du avhengig av å legge en forretningsplan og sette deg mål. Det er helt sikker mange oppstarter som går i graven uten at en hører om det, forteller Berg.


Samtidig er han heller ikke i tvil om at engasjerte mennesker som klarer knytte til seg en god brukermasse og dyktige folk kan skape mye bra ut av en blank dataskjerm og et tastatur. Den siste tiden da sosiale tjenester hvor publikum selv bidrar har blitt spesielt populært er det blitt særdeles viktig med brukermassen. Berg tror Facebook har tjent spesielt på dette da de har maktet skape en mer seriøs ramme rundt sin tjeneste enn mange andre.

- Du kan se en forskjell mellom tjenester som Blink, Nettby og det som en gang var Spray. Facebook har klart å tiltrekke seg den riktige brukermassen og har skapt en tjeneste hvor 14-åringer i mindre grad risikerer å få slibrige meldinger fra ukjente. Dette tjener tjenesten på, påpeker Berg.

Vil satse igjen
Når en nettjeneste går heden hender det at den dukker opp igjen senere under samme domene, men med nye eiere og nytt design. Som regel blir derimot domenet kjøpt opp av andre som har nye formål for siden. At samme tjeneste gjenopplives etter at den først har gått i graven hører til unntakene. Hos Aftenposten lever likevel fortsatt håpet om at deres svartjeneste vil se lyset på nytt.

- Tjenesten er foreløpig lagt på is og er tatt av nett, men vi har fortsatt hele databasen liggende. Så når markedet stabiliserer seg håper vi å kunne relansere svertjenesten, sier Frank Gander til slutt.

Så gjenstår det da å se om Aftenposten i fremtiden vil tilby databrukere i Norge sin versjon av et orakel på nett.

Kjenner du igjen noen av disse nettsidene?

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen