mCash, MobilePay og Vipps

Vi har snakket med mCash, MobilePay og VIpps – her representert ved henholdsvis Elisabeth Haug fra Sparebank 1, Petter Aamot Vangstein fra Rema 1000 og Thang Manh Tran fra DNB. (Bilde: Torstein Norum Bugge, Tek.no/Sparebank 1/Rema 1000/DNB/motntasje)

– Nei, du kommer ikke til å trenge én app per butikk

Vi tok en prat med mCash, MobilePay og Vipps – dette er slik fremtiden ser ut for mobilbetaling.

Året er 2020, og du er på vei til din lokale matbutikk for å handle inn dagens middag. Handleturen foregår som vanlig, men i dét du når kassa fisker du ikke lenger opp en avlang plastflis som du stikker inn i en kortterminal.

I stedet for kortet fisker du opp mobilen.

På få sekunder er betalingen gjennomført fra mobilskjermen, og du kan pakke sammen varene og spasere hjemover uten bekymringer. 

At du glemte kvitteringen trenger du ikke bekymre deg for – den finner du jo bare digitalt i appen din. Dermed kan du være sikker på at kompisen din kan betale deg tilbake nøyaktig det du la ut for sekspakningen hans. Og selvfølgelig vil han også gjøre dette gjennom sin egen app.

Joda, du kan betale med mobilen hos Rema og Bunnpris.
Joda, du kan betale med mobilen hos Rema og Bunnpris. Foto: REMA 1000

Scenarioet over er faktisk ikke fremtiden – det er noe som eksisterer nå. For nå er endelig mobilbetaling på full fart ut i markedet – en setning vi har gledet oss i mange år å kunne skrive.

Men en kortløs hverdag kommer ikke av seg selv: 

Det er imidlertid liten vits i å titte inn i spåkula uten å ha noen form for fakta å slå i bordet med for å understøtte det hele. Derfor bestemte vi oss like greit for å ta en tur til de viktigste aktørene på mobilbetalingsfronten i dag, og innhente dagsfersk informasjon. Det vi fikk høre var ikke bare opplysende – det var også på mange måter direkte oppsiktsvekkende.

Mobilbetaling: Tjenestene som eksisterer i dag

Skal du betale kompisen din mellomlegget for hytteturen på enklest mulig vis i dag, har du tre valg: mCash, MobilePay og Vipps. 

Av de tre tjenestene er det Vipps som har desidert største brukerbase, og dermed også størst nytteverdi for deg som bruker. Ferske tall vi i Tek har fått frigitt i etterkant av de tre intervjuene viser at gapet mellom størst og minst er ganske stort:

Tallene må imidlertid nyanseres noe, for de konkurrerer ikke nødvendigvis om nøyaktig samme kundegrupper. Vipps har sin desidert største brukerbase i vennebetaling, og det samme har mCash. Sistnevnte har imidlertid satset hardt på foreningsbetaling, og har således et marked der også. Og ikke minst: i Bunnpris, Intersport, G-Sport, Burger King og et par andre steder. 

Det er imidlertid MobilePay som er størst på butikkbetaling, og størsteparten av alle transaksjoner som gjennomføres med appen skjer i fysisk butikk. Slik sett blir det feil å lage en direkte sammenligning mellom de tre – akkurat nå.

For alle tre har mer eller mindre samme ambisjoner, i et marked med enormt potensiale. Ordlyden er også nokså lik, og alle de tre som stilte til intervju har mer eller mindre samme budskap: mobilbetaling skal satses på, og har enormt potensiale.

Vipps: – Vi må ha en tjeneste som utgjør en radikal endring

Fakta om Vipps

  • Lansert 30. mai 2015
  • Betalingstjeneste for mobiltelefoner utviklet i Norge av DNB
  • Største enkeltaktør i Norge i dag, med vennebetaling som største satsing

Fra Vipps fikk vi tak i Thang Manh Tran, Forretningsutvikler hos DNB. Vipps er med sin store brukerbase på mange måter en uspilt joker i mobilbetalingsmarkedet. 

På samme måte som da Apple lanserte sin første iPhone i 2007 er det ikke utenkelig at markedet rett og slett kan eksplodere dersom også DNB skulle kaste sin tjeneste med i kampen om kundene. Og det skal de også helt uten tvil gjøre, som Tran etter en liten tenkepause kunne meddele:

Thang Manh Tran, Forretningsutvikler for VIpps i DNB.
Thang Manh Tran, Forretningsutvikler for VIpps i DNB. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

– Ja, det vil vi – det kan jeg garantere. Vi jobber med en løsning i det segmentet, men angriper dette med ett viktig krav: løsningen ha en kundeverdi.

I bunn og grunn antar vi at han mener kun én ting med dette: tjenestene som finnes nå er ikke gode nok, og Vipps avventer situasjonen til de kan tilby en tjeneste som er enklere og bedre. Da er det rimelig å anta at man tenker på ny teknologi, eksempelvis NFC (Near Field Communication). Dette er en ekstremt rask og sikker kommunikasjonsteknologi, som er raskere enn både Bluetooth og scanning av QR-koder.

Tran var ikke overraskende noe tilbakeholden med å understøtte dette, men mye tyder på at det er dette som er grunntanken. For at Vipps skal brukes i butikker må betalingen ifølge ham være ekstremt enkel og brukervennlig, og tilby det han kaller «...en radikal endring.»

Å snu kundenes vaner er også en utfordring. Det er liten tvil om at kortbetaling allerede er en godt innarbeidet løsning som alle kjenner til. Dette gjør mobilbetaling i butikk til en kuriositet, mener Tran, og legger til at dagens tjenester, mCash og MobilePay, ikke er utbredte nok og dessuten ikke fungerer tilfredsstillende.

At dette er helt reelle utfordringer er åpenbart, men hva mener egentlig Tran at de kan gjøre for å lansere en bedre tjeneste?

Vipps planlegger å lansere sin egen tjeneste – men når vil de ikke si.
Vipps planlegger å lansere sin egen tjeneste – men når vil de ikke si. Foto: DNB

Akkurat dette spørsmålet var det ikke lett å få svar på, noe som kanskje ikke er så overraskende sett fra DNBs ståsted. Foreløpig er det kun nettbutikken til Elkjøp som har Vipps implementert, samt appene Mitt Telenor, Ruter og NSB. En mengde andre nettbutikker skal visstnok også være aktuelle, men det er strengt tatt mindre interessant enn fysisk betaling.

Her later det til at Vipps-folka har store planer. Ikke bare ser det ut til at de vil lansere enklere betaling – ifølge Tran skal en ny løsning omfatte hele prosessen fra du går inn i butikken til du kommer ut igjen. Han eksemplifiserer med en vanlig handletur, og påpeker hvor upraktisk det hele fremstår:

–  Se for deg en vanlig handletur. Du tar en handlevogn, velger varer og putter varene oppi vogna. Når du kommer til utsjekkingen – enten betjent eller selvbetjent – så må du jo pakke varene sammen igjen etter betalingen. Det er rett og slett for mange steg: du må putte varene ned, putte dem opp, skanne dem, betale og så putte dem ned igjen, sier han.

Mantraet ser ut til å være at en eventuell ny løsning skal forenkle hele kjøpsprosessen i alle ledd, ikke bare selve betalingen. Tran mener for eksempel at man burde kunne skanne varene umiddelbart, og slippe hele maset med å vente i en kasse til slutt. Totalinntrykket er at Vipps i overskuelig fremtid vil lansere en tjeneste som de håper vil forandre handlevanene våre betraktelig. Nøyaktig når dette vil skje vil imidlertid Tran ikke gå nærmere inn på: 

– Vi jobber med en løsning, men er usikre på når den kommer, avslutter han. 

mCash: – Vårt fokus er mot lag og foreninger

Fakta om mCash

  • Lansert i mars 2014
  • Betalingstjeneste for mobiltelefoner utviklet i Norge, senere kjøpt opp av Sparebank 1
  • Var først ute med mobilbetaling i Norge, men har siden fått sterke konkurrenter

Siden mCash ble tilgjengelig i Bunnpris har eier og utvikler Sparebank 1 snudd seg mot et litt annet marked: lag og foreninger. Her er den typiske problemstillingen småbarnsforeldre som har glemt kontanter til vaffelsalget til podens fotballag, og må løpe til nærmeste minibank.

Det sier seg selv at mobilbetaling er en bedre måte å løse dette på, og derfor har også mCash gått hardt ut og markedsført seg mot dette segmenter. 

Elisabeth Haug, Administrerende direktør for Sparebank 1 Mobilbetaling.
Elisabeth Haug, Administrerende direktør for Sparebank 1 Mobilbetaling. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Dette er på mange måter nesten mer interessant enn betaling i butikkjeder, for her er det ofte ikke mulighet for kortbetaling heller. Vi nådde ut mCash gjennom Elisabeth Haug, Administrerende direktør for Sparebank 1 Mobilbetaling, som  bekreftet satsingen ettertrykkelig:

– Vi vil forenkle arbeidet som gjøres av tusentalls frivillige hver dag, noe som innebærer at vi har stort fokus mot lag og foreninger. Vi kommer også til å lansere samarbeid med skoler, restauranter og transportaktører fremover.

Samtidig er det slik at en overvekt av mCash sine transaksjoner er vennebetaling, så det er klart at dette er i startfasen. Hverken totale antall transaksjoner eller transaksjoner per dag ville Sparebank 1 oppgi, «...av konkurransehensyn.»

I skrivende stund har litt mer enn 2 000 foreninger og lag tatt i bruk mCash, og ifølge banken selv øker dette med i gjennomsnitt 10 hver dag. Dette kan være en viktig inngangsport i markedet, ettersom Bunnpris er en ganske liten aktør i dagligvaremarkedet.

Si farvel til KID-nummeret

mCash satser mot små bedrifter og foreninger.
mCash satser mot små bedrifter og foreninger. Foto: Sparebank 1

Behovet for å differensiere seg er viktig, og ett av områdene mCash har blinket seg ut er betaling av regninger. Vi vet alle om den begredelige opplevelsen av å taste inn et utall siffer i en KID-kode for å betale strømregninger, men ifølge Haug er dette på vei til å bli en saga blott.

Betaling av faktura er nemlig en løsning mCash er i ferd med å rulle ut i disse dager, og skal sørge for at du kan betale regningene dine direkte i appen. Slike komplementære tjenester har også både Vipps og MobilePay, gjennom eksempelvis muligheten for å betale Ruter- og NSB-billetter med appene.

Utover dette ville imidlertid ikke mCash si så mye mer om sine planer, men ifølge Haug har de en rekke samarbeid planlagt med forskjellige aktører utover høsten. 

REMA 1000: – Mobilbetaling vil bli mer og mer naturlig å bruke

Fakta om MobilePay

  • Lansert 7. mai 2013 i Danmark, lansert i Norge mot slutten av 2015
  • Betalingstjeneste for mobiltelefoner utviklet i Danmark av Danske Bank
  • Har sterkt fotfeste i hjemmemarkedet, og er størst på betaling i butikk i Norge

REMA 1000 og Danske Bank har i dag sammen den kanskje best utviklede og desidert mest utbredte butikkbetalingsløsningen for mobiler. Ifølge Petter Aamot Vangstein, IT-direktør hos REMA 1000, er hovedgrunnen til at de valgte å gå for et samarbeid med Danske Bank at løsningen skulle være så enkel og brukervennlig som mulig i kassapunktet. Den utvilsomt største fordelen ved løsningen er at man kan benytte Bluetooth, der eksempelvis mCash benytter seg av QR-koder.

Petter Aamot Vangstein, IT-direktør i REMA 1000.
Petter Aamot Vangstein, IT-direktør i REMA 1000. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

Vi er i en modningsfase blant kundene for mobilbetaling. Det blir veldig spennende å se hvordan dette blir tatt i mot i markedet – og hvordan det etterhvert blir mer og mer naturlig å bruke. Og jeg tror det kommer, men innser jo samtidig at vi er tidlig ute, sier Vangstein.

I dette ligger det også at man følger med på hva kundene mener om løsningen, men kundehenvendelser er det visstnok lite av. Vangstein mener en medvirkende årsak er at alle kassamedarbeiderne har fått opplæring i bruk av tjenesten, men også at kundene selv opplever det som en forenkling.

Han innrømmer at det nok kanskje «...ikke er så veldig mye enklere i kassapunktet med mobilbetaling enn med kort...», men trekker frem to hovedfordeler ved MobilePay i butikk slik det er nå:

  • Stor handlevogn: – Har du en veldig stor handlevogn, så kan du sjekke inn med appen og fullføre betalingen mens du står og pakker varene ved utgangen.
  • Digital kvittering: – Siden kvitteringen er digital slipper du å gå tilbake til kassapunktet, og mister den aldri. 

Digital kvittering er godt nok – eller?

Nettopp tilstøtende tjenester som digitale kvitteringer vil bli svært viktige for at mobilbetaling skal få fotfeste, og inntil nylig var dette forbundet med et stort problem: den digitale kvitteringen gjaldt nemlig ikke som en fullverdig kvittering.

Under intervjuet uttrykte Vangstein at de var svært spente på den nye kassalovgivningen, der det hadde kommet indikasjoner på at papirkvittering ville være den eneste gyldige formen for kvittering. Dette ser imidlertid ikke ut til å stemme, og ifølge Rema vil den nye loven sidestille eKvittering med den tradisjonelle papirlappen.

MobilePay har fått fotfeste gjennom REMA 1000.
MobilePay har fått fotfeste gjennom REMA 1000. Foto: REMA 1000

Engasjementet fikk vi høre også fra Tran hos Vipps, som var opptatt av at digitale kvitteringer måtte bli lovfestet som en godkjent form for kvittering. Det virket å være enighet om at regelverket trengte en oppdatering, slik at mobilbetaling ikke blir hindret allerede på et juridisk nivå. 

Dette gjelder andre deler av økosystemet også, men viktigst av alt er nok å snu folkeopinionen. En ting som har bekymret mange med mobilbetaling, er sikkerhet. Med blåtann-tilkobling kan jo tenkes at man i villfare rett og slett kan finne på å betale for noen andres varer – eller?

Vangstein medgir at dette var en problemstilling de måtte ta stilling til, og at det har gått med mye tid til å teste nettopp dette:

– Det her er jo helt klart det scenarioet vi ikke ønsker at skal oppstå. Det skal imidlertid en god del til for at et slikt scenario skal oppstå, ettersom du kun «sjekker inn» i nærheten av boksen og ikke godkjenner betalingstransaksjonen. Før kassereren og kunden har fått sluttført transaksjonen vil nok feilen oppdages, men det er klart: å minimere denne risikoen er noe vi har jobbet utrolig mye med.

Alt i alt mener Vangstein at mobilbetaling med MobilePay er en minst like sikker løsning som kortbruk.

Bransjen: – Nei, det blir ikke én terminal per app

Det er mange ting som skiller de tre aktørene fra hverandre, men én ting er alle tre helt enige om: du skal uten tvil slippe å forholde deg til en vegg av betalingsbokser i butikken når du skal betale. Spesielt Vangstein formulerte dette ganske eksplisitt:

– Skrekkscenarioet her er jo at det vil bli et mylder av bokser og apper som kundene må forholde seg til, og at vi som kjeder må etablere masse proprietære løsninger mot disse appene. Vi vil ha én felles bransjestandard, og lavest mulig transaksjonskostnader, sier han.

Eivind Hjemdal, administrende direktør i Bits.
Eivind Hjemdal, administrende direktør i Bits. Foto: Sparebank 1

Både DNB, Sparebank 1 og Danske Bank støtter derfor oppom bransjeinitiativet Retail Payment, og vil ha en felles, standardisert løsning som i første rekke kommer forbrukerne til gode. Her er det en videreutvikling av allerede eksisterende BankAxept som står på trappene, og fra å være en utfordrer til bankenes egne løsninger fra Coop og Norgesgruppen, har Retail Payment nå blitt et felles mål aktørene samler seg rundt.

Også Finans Norge-eide Bits, banknæringenes infrastrukturselskap, er en viktig brikke i dette spillet. Både digitalisering, sikkerhet og ikke minst standardisering av tjenestene ligger under Bits' mandat. Eivind Hjemdal er administrerende direktør i Bits, og mener initiativet vil være svært viktig:

– Det er kjempespennende at bankene går sammen om å satse på felles infrastruktur i betalingsformidlingen, og at de forplikter seg til det. (...) Vi har også lave kostnader i betalingsformidlingen sammenlignet med de fleste andre, har han uttalt tidligere.

Fordeler for bransjen selv også

Mathias Martinsen, styreleder i BankAxept, jobber med å forbedre mobilbetaling for alle parter.
Mathias Martinsen, styreleder i BankAxept, jobber med å forbedre mobilbetaling for alle parter. Foto: Alf Øystein Støtvig, TU Media

Nettopp dette med transaksjonskostnader er svært viktig for aktørene selv. I analysen vår påpekes det at en av de største fordelene med mobilbetaling er nettopp at det blir billigere for bedriftene også, siden kortterminaltilbyderne tar seg godt betalt. BankAxept kom på plass som en særnorsk løsning nettopp for å bøte på dette problemet, og har blant annet nå annonsert at kontaktløs betaling for mobiler vil være på plass tidlig i 2017.

Om BankAxept ligger til grunn for hele mobilbetalingen vil det være optimalt. Det uttrykte både Haug, Tran og Vangstein tydelig i våre intervjuer:

Bransjen ønsker å unngå flere bokser, her vist med MobilePay-boksen hos REMA 1000.
Bransjen ønsker å unngå flere bokser, her vist med MobilePay-boksen hos REMA 1000. Foto: Torstein Norum Bugge, Tek.no

– Vi vil unngå fragmenterte løsninger i ett og samme marked, og ønsker rett og slett at hvem som helst skal kunne bruke hvilken som helst inngang til mobilbetaling, sier Tran hos Vipps.

Vangstein hos REMA 1000 sier også at de har et agnostisk forhold til teknologien, og at de er helt åpne for å la andre tjenester enn MobilePay slippe til i sine butikker:

– Vi ønsker felles standarder som gjør at flere kan lage løsninger med mobilbetaling, uten at man trenger en ny boks for hver eneste tjeneste. Vår MobilePay-boks skal ikke komme i tillegg til en Vipps-boks og en mCash-boks. Vi ønsker å lage felles standarder, og følger med på hvem som tar i bruk hvilke standarder. Det kan altså godt være at vi vil implementere også andre tjenester.

Også Elisabeth Haug fra mCash istemmer:

Android Pay er NFC-basert, og utvikles av Google.
Android Pay er NFC-basert, og utvikles av Google. Foto: Google

– Både varehandelen og banknæringen må samarbeide tett for å gjøre mobilbetaling mer tilgjengelig, konstaterer hun.

Et annet moment i denne debatten er også trusselen fra store, globale aktører som Google og Apple. Begge to har lansert sine egne betalingsløsninger, og dersom disse kommer med annen og/eller bedre infrastruktur kan bildet plutselig bli helt annerledes. Begge to benytter dessuten NFC, noe som per i dag ikke benyttes i Norge til mobilbetaling. Dette finnes det imidlertid allerede støtte for i MobilePay-boksene, og vil være på plass i fremtidige løsninger også.  

Først med NFC kan vi nok begynne å snakke om et gjennombrudd – da kan man betale både ekstremt effektivt og dessuten selv om mobilen skulle være tom for strøm.

Les også analysen vår av mobilbetaling:
ANALYSE: Derfor burde du bruke mobilbetaling »

Kommentarer (22)

Norges beste mobilabonnement

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Chilimobil Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen