NASA-tabbe kan ha ført liv til Mars

UTFORSKER MARS: Marskjøretøyet Curiosity utforsker overflaten på planeten i et område hvor det ikke skal være vann. Det er NASA veldig glade for. (Bilde: JPL-Caltech (NASA) )

Her bør NASA ikke finne vann

I 2011 åpnet NASA en forseglet boks som de ikke skulle åpne. Det kan få konsekvenser.

I 2011 åpnet NASA en forseglet boks som de ikke skulle åpne. Det kan få konsekvenser.

Forskere og ingeniører i NASA krysser fingrer og tær for at marskjøretøyet Curiosity ikke finner vann på den røde planeten. Grunnen er en hendelse som skjedde et halvt år før milliardprosjektet ble skutt ut i rommet.

En syv måneders reise gjennom rommet etterfulgt av en ganske røff landing på en fremmed planet, er ikke bare, bare for sensitivt utstyr, og romforskerne ble mer og mer bekymret for at enkelte deler kunne bli ødelagt.

Spesielt bekymret var ingeniørene for drillen som skulle ta prøver av Mars. Uten den ville resultatene av prosjektet bli ganske så avkortet.

Tok sjansen

Til slutt bestemte NASA seg for å åpne en forseglet boks med sterile drilldeler, som egentlig ikke skulle åpnes før den var på Mars, og montere fast på kjøretøyet. Dersom deler av mekanismen feilet på planeten, hadde de i alle fall ett fungerende bor.

Problemet er at nå kan drillen inneholde mikrober fra jorden som kan overleve i vann på Mars.

MULIG SMITTEBÆRER: Dette er stridens hode. Det er deler til denne drillen NASA utsatte for jordiske mikrober før kjøretøyet ble sendt til Mars.
MULIG SMITTEBÆRER: Dette er stridens hode. Det er deler til denne drillen NASA utsatte for jordiske mikrober før kjøretøyet ble sendt til Mars.Foto: JPL-Caltech (NASA)

NASA forventer ikke å finne vann i det området Curiosity landet, og vurderte risikoen som så liten at de rett og slett tok sjansen. Det synes imidlertid ikke NASAs Catharine Conley mye om. Hun er mikrobiolog, og bærer den heftige tittelen Planetary Protection Officer. Hun skulle vært informert. Det ble hun ikke.

- De skulle ha sjekket med meg. Det er ikke ansvarlig for oss å ikke følge våre egne regler, sier Conley til avisen Los Angeles Times.

NASA regner med at rundt en kvart million bakterielle sporer kan ha overlevd ferden til og landingen på mars. Romorganisasjonen tror at så å si alle disse sporene døde temmelig umiddelbart etter at de ble eksponert for klimaet på Mars.

STERILT: Alle delene på Curiosity som skulle være i kontakt med Mars - deriblant de seks hjulene - ble sterilisert før avreise fra jorden. Nesten alle, i alle fall.
STERILT: Alle delene på Curiosity som skulle være i kontakt med Mars - deriblant de seks hjulene - ble sterilisert før avreise fra jorden. Nesten alle, i alle fall.Foto: JPL-Caltech/Malin Space Science Systems (NASA)

Kan noe leve på Mars?

MARS-EKSPERT: Hans Erik Foss Amundsen er konsulent for NASA og ESA, og har hjulpet USA med utviklingen av Curiosity. Her bestiger han Sigurdfjell på Spitsbergen.
MARS-EKSPERT: Hans Erik Foss Amundsen er konsulent for NASA og ESA, og har hjulpet USA med utviklingen av Curiosity. Her bestiger han Sigurdfjell på Spitsbergen.Foto: Kjell Ove Strorvik

- Det er veldig mye stråling der fordi Mars ikke har magnetfelt. Luften, om man kan kalle den det, er svært tynn og består av CO2. Mars er dessuten svært tørr, og temperaturen synker ned til 70-80 kuldegrader om natta, sier Hans Erik Foss Amundsen til Side3.

Han driver selskapet Earth and Planetary Exploration Services, er konsulent for ESA og NASA og har jobbet tett med curiosityprosjektet. Selskapet hans har arrangert testing av to av sensorene på kjøretøyet som nå brukes på Mars.

Han medgir at det var en tabbe av NASA å ikke sterilisere delene.

- Det ble ikke gjort sterilt, og det er jo litt dumt. Det finnes organismer på jorden som overlever ekstreme forhold, så det er mulig for mikrober å overleve. Sjansen er imidlertid hysterisk liten. Personlig tror jeg de mikrobene får det ganske tøft, sier Amundsen.

TESTET PÅ SVALBARD: Mary Voytek (sjef for NASAs astrobiologiprogram) og Eric Stimpson (Charles River Laboratories i USA) tester en av NASAs rovere for forurensing av mikrober i marslignende terreng på Svalbard.
TESTET PÅ SVALBARD: Mary Voytek (sjef for NASAs astrobiologiprogram) og Eric Stimpson (Charles River Laboratories i USA) tester en av NASAs rovere for forurensing av mikrober i marslignende terreng på Svalbard.Foto: Kjell Ove Strorvik (AMASE)

- Uhyre usannsynlig

Marseksperten forteller at NASA kjører et svært seriøst opplegg for å unngå at vi tar med mikrober fra jorden.

- En ting er sjansen for at mikrober overlever. Et annet hensyn er at vi ikke ønsker å besmitte andre planeter med liv fra jorden, og dette er NASA svært bevisste på. Tenk på det som naturvern i en litt stor skala, sier Amundsen.

- Men hva kan egentlig skje dersom Curiosity finner vann, og mikrober overlever?

- Jeg kan ikke helt se for meg at det skjer så mye. Det er ikke forventet at de finner vann. Teoretisk sett kan man forestille seg at mikrober sakte, men sikkert koloniserer marsoverflaten. Men det er uhyre usannsynlig. Bekymringen er at instrumentene ender opp med å analysere materiale som vi har tatt med oss fra jorden.

MYE OPPMERKSOMHET: Dette selvportrettet ga Curiosity mye oppmerksomhet på nett i begynnelsen av september. Det store «øyet» er kjøretøyets laser.
MYE OPPMERKSOMHET: Dette selvportrettet ga Curiosity mye oppmerksomhet på nett i begynnelsen av september. Det store «øyet» er kjøretøyets laser.Foto: JPL-Caltech (NASA)

Hvor kom livet fra

Romkonsulenten forteller at nettopp det er en utfordring for NASA.

- Drillen har noen pakninger av teflon. Og teflon er en organisk forbindelse som består av 70 prosent karbon. Drillen vil derfor gi karbonforbindelser i prøvene, og dette må de kunne skille ut i de testene de gjør. Det er ikke umulig, men en utfordring, sier Amundsen.

En annet spørsmål NASA må prøve å finne svar på dersom de faktisk finner organisk materiale som ikke stammer fra romorganisasjonen egne utforskninger, er om materialet likevel kommer fra jorden, via for eksempel en meteoritt som har krasjet inn i jorden og fortsatt til Mars.

- Primitive former for liv kan antakeligvis haike på meteoritter, sier Amundsen.

I løpet av oktober skal NASA velge seg ut en stein i området Glenelg Intrigue, og bore inn i den med drillen. Deretter skal steinpulveret på størrelse med en paracettablett analyseres inne i kjøretøyet.

Conley forteller til LA Times at hun ikke er bekymret for at eksperimentet vil smitte området fordi hun forventer at overlevende organismer raskt vil dø.

Les også: Denne skal lete etter liv på Mars

Kommentarer (7)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen