Når underholdningsbransjen sover i timen

I går startet Sveriges rettsak mot bakmennene til The Pirate Bay. Noe spesielt er det at de virkelige forbryterne mangler, selv etter påtalemaktens syn. Tiltalen gjelder nemlig kun medvirkning til brudd på opphavsretten.

I tillegg er det mange som mener bakmennenes handlinger ikke er straffbare ifølge svensk lov, støttet av flere tidligere rettsavgjørelser. Det opphavsrettbeskyttede materialet ligger nemlig ikke på Pirate Bays server, det ligger i sin helhet på brukernes maskiner.

Med internett har vi nå mulighet til å spre all verdens kultur og informasjon raskt og enkelt. Det bringer med seg så uendelig mange muligheter at forbrukerne selvsagt tviholder på muligheten, og vil fortsette med det.

En konstant strøm av forbryterske 0- og 1-tall
En konstant strøm av forbryterske 0- og 1-tall

Det har seg nemlig slik at fildeling er kommet for å bli. Fildelingen, som har eksistert i en viss grad i lang tid, har nå beveget seg fra lukkede rom til å inkludere hele offentligheten. “Alle” laster ned gratis via nettet. Faktisk har det gått så langt at 95 % av de unge sier de har lastet ned piratkopiert materiale.

Med andre ord innrømmer nesten alle i den oppvoksende generasjon at de laster ned piratkopiert materiale. Når primærløsningen for å anskaffe seg underholdning og kunst er ansett ulovlig, ser vi en kriminalisering av en hel generasjon. Dette er selvsagt ikke noe noen tjener på, verken artistene eller forbrukerne.

Sue them all!

Underholdningsbransjen har lenge kjørt en kamp mot dem som laster ned materiale. En lang rekke mennesker har fått trusler, bøter og blitt trakassert. Bransjen har gått så langt som å saksøke familier uten internett, avdøde bestemødre og andre typisk skumle pirater.

Taktikken de ofte har benyttet likner mafiataktikk, altså at man må betale for “beskyttelse”. Ultimatumet som ofte brukes er nemlig: betal denne boten, eller vi saksøker deg for all formue og fremtidig inntekt. Ofte er grunnlaget for boten så minimalt at det aldri ville holdt i en rettsak, men folk betaler av frykt for å bli saksøkt.

I den senere tid har bransjens fokus gått over til også å gjelde internettleverandørene, for er det ikke egentlig deres feil at folk laster ned piratkopiert materiale? I mine øyne blir det som å påstå at Statens Vegvesen er skyldig i all kriminalitet begått med en fluktbil, da de står for veiene bilene blir brukt på.

Allikevel ser bransjens taktikk til å fungere på et visst plan. For kort tid tilbake ble tilgangen til The Pirate Bay stengt i Danmark. Liknende har skjedd flere ganger tidligere, og nå truer også IFPI Norge med rettsak om ikke Telenor blokker tilgangen til piratbukta.

Bevisste forbrukere, som fildelere flest er, vet imidlertid at brytningen av en slik sperre kun er en Proxy-server eller et VPN-nettverk unna. I tillegg eksisterer det svært mange andre torrent-trackere enn nevnte Pirate Bay. Den reelle effekten av rettslige skritt tatt mot internettleverandører er derfor minimal, om i det hele tatt eksisterende.

Å kun tilby fysiske medium som eneste reelle alternativ og samtidig kjøre en hard linje mot alle som velger andre løsninger, ser vi konsekvensene av den dag i dag. All erfaring tilsier at folk da vil velge fildeling, uansett hvor kriminelt det måtte være.

Dagens store markedsmuligheter ligger på nettet, velger man å ignorere en så stor del av markedet sier det seg selv at ting ikke går så bra. Med underholdningsbransjens klappjakt på pirater graver bransjen sin egen grav, et søksmål av gangen.

DRM-fri hverdag er en fin hverdag

Underholdningsbransjen har nemlig et stort mangel på tilbud av gode, digitaliserte produkter. Det er nettopp her årsaken til problemene ligger. Mulighetene for å kjøpe musikk og filmer på nettet er fortsatt svært dårlige, på tross av mange år med vide muligheter.

DRM er ikke et reellt alternativ.
DRM er ikke et reellt alternativ.

Ofte serveres også verkene, både som fysiske og digitaliserte medium, med kopibeskyttelser som DRM og i noen tilfeller også programvare som kan klassifiseres som virus (som Sonys rootkit).

Slik kopibeskyttelse innskrenker forbrukernes rettigheter på en meningssløs måte. Hvorfor skal ikke en sang jeg har kjøpt og betalt kunne spilles av på en hvilken som helst MP3-spiller eller annen enhet? Hvorfor skal min maskin overvåkes etter at den har spilt av en lovlig kjøpt film? Jeg vil gå så langt som å si at ingen bevisste forbrukere aksepterer og støtter slike løsninger.

Heldigvis har vi den siste tiden sett en oppblomstring av bruken av DRM-frie formater, blant annet la giganten Apple nylig DRM på hylla. Fjerningen av kopibeskyttelsene er imidlertid kun et skritt på en lang vei, en vei underholdningsbransjen nøler sterkt med å bevege seg inn på.

Det virker nemlig nærmest som overgangen til nettalderen har gått rettighetshaverne hus forbi. Løsningene de stiller opp med er nesten uten unntak langt dårligere enn hva fildelingsnettverkene tilbyr.

Hvem betaler for dårlige produkter uten vanlige forbrukerfriheter, når alternativet er åpne og frie løsninger med god kvalitet, og attpåtil gratis? Bevisste forbrukere velger ulovlig fildeling, for et reellt alternativ eksisterer faktisk ikke.

Kommentarer (119)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen