Test

Motorpsycho - Little Lucid Moments

De er antageligvis Norges mest stabilt gode rockeband de siste 15 årene, de har til gode å gi ut en dårlig CD, og så mange dårlige konserter har det neppe vært heller. "Little Lucid Moments" er intet mindre enn deres fullengder nummer 18, i tillegg til et mylder EP-er og annet snask. Klarer Motorpsycho fortsatt å holde koken?

Take one

Forferdelig cover.
Forferdelig cover.

Jeg river av plastikken som står mellom meg og musikken jeg har gledet meg til i lang tid. Det slår meg at coveret er noe av det styggeste jeg har sett på år og dag. Fire spor bare, jeg blir litt overrasket idet Suite: Little Lucid Moments begynner å kverne ut av elementene. Det er unektelig Motorpsycho-sound, om enn litt mer flytende og spacet. Det er noe velkjent med riffene, jeg putter på Sinful, wind-borne og kan bekrefte min mistanke. Suiten er for lang, jeg faller av lasset midtveis og erger meg litt over at den ikke er delt inn i fire faktiske spor.

Year Zero (A Damage Report) sniker seg igang i form av en klimpre-solo av det dystre, platoniske slaget, jeg liker det og får litt prog-vibber og minnes låter som Psychonaut fra "Trust Us". Introen bygger forventningene til hva som skal skje, jeg forventer en take-off, men med ett griper gravitasjonen tak og smeller meg i bakken igjen. Det er ikke fullt så tight som det kunne vært i komposisjonen. Etter litt versmelankoli bryter musikken ut i den støysymfonien trioen er så flinke på. Når Jesu fødeår tikker inn på 11:26 innser jeg at det er det korteste sporet på plata. Vågalt.

She Left on the Sun Ship er 5 minutter spikret låt og 9 minutter jam-himmel. Har Motorpsycho laget et album utelukkende for blodfansen? Jeg savner pusterommene fra tidligere album hvor en monsterlåt kunne bli etterfulgt av en kort og catchy liten sak. Ambiente toner åpner opp for et klassisk 4-tonersriff i The Alchemyst, noe som virker som tatt ut fra "A K9 Suite", og sikkert vil høres slik ut live. Etter den lille nedturen forrige låt var merker jeg igjen optimismen min brer seg.

Idet spilleren slutter å lage den gjenkjennelige spinnelyden føler jeg meg litt ambivalent, og konkluderer foreløpig med at albumet nok vil vokse på meg, som Motorpsycho-album pleier, og at jeg nå skal kjenne på ettersmaken.

Trondheimstrio med lang fartstid.
Motorpscyho har lang fartidstid, selv om de har skiftet trommiss flere ganger.

Take two, three and four

Noen gjennomlyttinger senere er jeg enda ikke godvenn med åpningssuiten. Den underproduserte lyden blir ødeleggende når jeg hører den gjennom PC-høyttalere, og jeg føler at man må bruke godanlegget eller hodetelefoner. Det går nok over. Etter å ha måtte lese litt på coveret blir jeg bare mer uvel over hvor grimt stygt det er. Notater bak begge ørene om at det må påpekes i anmeldelsen.

Year Zero har jeg nå landet på at er en glimrende låt og så langt den beste på albumet, attpåtil vet jeg at den vil vokse enda mer. The Alchemyst er en opplagt live-klassiker og etterhvert gnager også den seg inn i margen som en god albumopplevelse. «No fear, no hatred, no mercy, no compromise» er de siste ordene som spyttes ut før albumet ender, noe som nok stemmer godt. Dette er sikkert det albumet Motorpsycho selv har ønsket å lage. En timeslang jam som de vet fansen vil like.

Det slår meg at "Little Lucid Moments" er lite originalt og på ingen måte nyskapende. Trioen leker seg innenfor den sandkassen de er så gode i, og det er helt fint for oss som allerede har innsett bandets genialitet, men kanskje ikke måten å vinne nye fans på. Nå skal det sies at om du ikke har hørt om Motorpsycho innen nå, så går det på din egen kappe.

Konklusjon (a.k.a. take five)

Etter gjentatte lyttinger slår det meg at albumet kan beskrives som diffust. Med mindre du hører godt etter vil ikke detaljene hoppe frem og bite deg i rompa. Du må selv søke de ut og bruke tid til aktiv lytting. Dette er helt på akkord med dagens popideal, men så lager ikke Motorpsycho pop heller. Jeg klarer ennå ikke å få virkelig tak på åpningssuiten, og coveret blir ikke noe bedre, men alt annet ved albumet fortsetter å vokse.

"Little Lucid Moments" er et album av det kaliberet man bare vet Motorpsycho vil levere på, men det er litt lite variasjon mellom låtene til at andre enn de med et allerede preparert øre vil finne særlig med glede her. Hadde de halvert lengden på suiten og lagt inn tre stykk tre-minutters "pustelåter" hadde det hevet albumet for mange. For psychonautene kommer dette materialet til å besørge en helstøpt live-opplevelse, det er sikkert, og kanskje burde de fleste heller bruke pengene på konsertbillett enn akkurat albumet.

Motorpsycho Little Lucid Moments   Les mer »

Kommentarer (7)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen