Mer om Nikon D2H

Ryktene om lansering og opplysninger om spesifikasjoner hadde versert i noen tid allerede, og kameraet var egentlig ingen nyhet da nyheten ble annonsert, men nå fikk vi anledning til å ta på og prøve det. Selv om D2H er beskrevet som og også er en direkte etterfølger til D1H, var det klart at forskjellene gjør det til en helt ny og annerledes konstruksjon.

Av stor interesse er selvsagt selve kameraets "hjerte," sensoren. Nikons egenutviklede 4.1 megapiksels sensor er i følge Einar Engebretsen i Interfoto hverken CMOS eller CCD. (Nikon har kalt sin sensor Lateral Buried Charge Accumulator and Sensing Transistor array.) Den har sterke likhetstrekk med CMOS pga. sin oppbygning med signalforsterkere for hver individuelle piksel, men vi forstår at Nikon av konkurransehensyn føler behov for å distansere seg fra CMOS.

At Nikon omsider har utviklet sin egen sensor i stedet for å kjøpe en "run-off-the-mill" sensor på det åpne markedet, er et godt tegn for firmaets teknologiske kompetanse; det er ingen tvil om at det har sine fordeler å utvikle sentrale komponenter under eget tak fremfor å satse på slike deler fra andre konstruktører. En kan nevne leveringssikkerhet, større prisforutsigbarhet og formodet bedre produktkontroll, men først og fremst vil en stor grad av egenutvikling av komponenter gjøre sitt til at man blir bedre i stand til å tilpasse eksempelvis bildebrikken til elektronikken når man styrer hele prosessen. Endelig vil det ha en subtil psykologisk betydning for produsenten: Vissheten om at firmaet har evnen til å konstruere de fleste av produktets sentrale komponenter er også en styrke innad i organisasjonen - og gir også et solid inntrykk på potensielle kunder.

Som kjent har Canon i lengre tid utviklet egne CMOS-sensorer og vel hatt et teknologisk fortrinn på grunn av det, så det er med glede vi konstaterer at Nikon har tatt opp konkurransen med suksess. Uansett hvilket kamerasystem en bruker benytter, vil man dra fordeler av at konkurranse mellom ulike produsenter fører til høyere utviklingstakt, bedre produkter og over tid gunstigere priser. Den psykologiske effekten på markedet vil også resultere i økt omsetning, så her kan alle være glade.

Da Akameras utsendte tok i D2H for første gang, fikk vi et umiskjennelig kvalitetsinntrykk. Kameraet er solid, det ligger tungt og stødig i hånden med sine 1070 gram uten batterier, og det var som forhåndsomtalen lovet klart til bruk i det av/på bryteren ble skrudd på. Ergonomisk er utførelsen glimrende, kameraet sitter i håndgrepet. Konstruksjonen er gjennomført. Dekslene for elektroniske kontakter er veltilpassede og utført i et kunststoffmateriele som må antas å være motstandsdyktig mot UV-stråler og oksidasjon, i motsetning til tidligere brukte gummiblandinger. Små detaljer, vil noen kanskje si, men i et helhetsinntrykk teller de med og forteller om soliditet. I den grad lukkerlyden er en indikator, virket denne meget god og distinkt. Nikon oppgir da også at lukkeren som benyttes i D2H skal klare minimum 150 000 eksponeringssykluser, det samme antall som den filmbaserte toppmodellen F5. De oppgir også at støv- og vanntetthet skal være forbedret i forhold til det allerede godt tettede D1H.

Til nyutviklingene hører også en forbedret autofokus. Nikons tidligere digitale toppmodeller har vært raske, og det er umulig å vurdere presist hva den er god for under en så kort utprøvning som vi hadde muligheten til å foreta, men det var helt tydelig at dette kameraet er lynkjapt både i fokuseringen og under opptak - også i speilsalen i Grand Hotel. Dette er som en forventer av et høykvalitets profesjonelt pressekamera som D2H så ubetinget er. Siden kameraet var en prototype fikk vi dessverre ingen mulighet til å ta demonstrasjonsbilder i denne omgang.

En annen forandring var skjedd i batteriløsningen. Tidligere har Nikons toppmodeller brukt NiMH-batterier. D2H bruker til forskjell fra disse et Lithium-ion batteri. Denne teknologien har både fordeler og ulemper. Fordelene er at Lithium-ion ikke har noen "hukommelse," og at slike batterier uten å ta den minste skade av det tolererer ny vedlikeholdsladning av batteriene uansett hvor i utladningssyklusen de befinner seg. Dessuten viser de seg å bedre beholde kapasiteten i lave temperaturer.

Ingen trær vokser inn i himmelen, og Lithium-ion har én betydelig ulempe: Aldringskarakteristikken. Mens tidligere NiCad og Ni-MH-akkumulatorer i liten grad eller slett ikke gjennomgikk aldring, vil Lithium-ion baserte batteripakker eldes hva enten man bruker dem eller ei. Etter tre år vil et typisk batteri av denne typen være ubrukelig selv om man ikke tar en eneste eksponering - det dreier seg om ferskvarer. Dette innebærer at kameraets reelle levetid kan avgjøres av batterienes tilgjengelighet. Når det dreier seg om spesialbatterier vil man være avhengig av at disse fortsatt produseres for å kunne anvende kameraet et stykke frem i tid. Derfor er det et generelt minus med moderne digitalkameraer at man ikke har klart å komme frem til en almen standard for høykapasitetsbatterier på samme måte som man har Penlight-batterier som alltid vil være tilgjengelige simpelthen fordi de er en utbredt standard. Hvis det i fremtiden er mulig å utvikle Penlight-celler med tilstrekkelig kapasitet til å brukes i store og energikrevende kameraer vil dette være en glimrende løsning. Enn så lenge har vi bare de proprietære batteriløsninger til kameraer i denne klassen. Forøvrig ser vi at mange typer proprietære batterier får ikke-originale versjoner, slik at det er håp om at det vil være mulig å få tak i batterier i mange år. Dette var det eneste egentlige minuset ved D2H, som vel å merke også gjelder for konkurrentenes løsninger, og vi nevner det her fordi det har vært et lite påaktet moment. For et pressekamera som uansett er i heftig kommersiell bruk betyr dette langt mindre, men for privatpersoner er det upraktisk med batterier som eldes forholdsvis hurtig.

Ellers gir D2H en meget god oversikt over batteristatusen. Vi fikk en visuell presentasjon av hvordan man hele tiden får nøyaktig informasjon om gjenværende antall mulige eksponeringer og også om batteriet er i ferd med å nærme seg slutten på sin funksjonsperiode. Hvor nøyaktige disse indikasjonene er i praktisk bruk gjenstår å se, men for en pressefotograf ute på oppdrag er slike ting vesentlig å ha kontrollen over.

Tilbake til selve bruken: Autofokusen er ikke bare rask, den er programmerbar. Fotografen kan forhåndskonfigurere slik at det gis fokusprioritet til deler av søkerbildet hvor motivet forventes å opptre i fotograferingssituasjonen. I alt har D2H 11 fokuspunkter som kan programmeres etter fotografens ønske. I tillegg kan fotografen velge at dersom det fotograferes mot flere motiver samtidig vil autofokusen til enhver tid søke ut det nærmeste objektet og fokusere på dette. Men det stopper ikke med dette: Selve lysmålingen kan programmeres til å følge de prioriterte fokusfeltene. Vår konklusjon: At et slikt system må være suverent til sportsfotografering er hevet over tvil.

Også overvåkningsfotografering vil være et område hvor Nikons nyeste DSLR briljerer. Innebygget i kameraet finnes nemlig mulighet til intervalleksponeringer med mellomrom som kan innstilles nærmest slik man ønsker. Kombinert med et CF- kort på et par gigabyte gir denne funksjonen muligheter for mange former for vitenskapelig eller annen overvåkning, spesielt dersom man også har en radiosender, som Nikon også har på sitt leveringsprogram.

Til slutt: Selvsagt vil D2H, for øvrig i skarp motsetning til "amatørmodellen" D100, måle lyset gjennom så å si samtlige nåværende og tidligere Nikkor-objektiver. Selv eldre manuelle objektiver vil fungere problemfritt, også med Nikons bevist funksjonelle "Matrix"-lysmålingssystem. Med nye CPU-objektiver får man riktignok flere muligheter som fargelysmåling, men stort sett beholder man med eldre Nikkor- versjoner alle sentrale funksjoner selv om man selvsagt da ikke får autofokus.

Hvitbalanse og fargetemperatur er viktig for et kamera som skal brukes inne og utendørs under mange ulike lysforhold, og D2H har fått et svært nøyaktig system for beregning av disse parametrene. Fem ulike forvalg for hvitbalanse og en 31-trinns fargetemperaturskala sier sitt. Hvitbalansen kan i tillegg kalibreres på grunnlag av et tidligere opptak fotografen har gjort. Hva angår selve fargegjengivelsen, kan dette kameraet skilte med hele tre fargerom: én sRGB-variant for hudtoner og en annen sRGB tilpasset naturmotiver, i tillegg til det mer trykkrettede fargerommet Adobe RGB.

Til slutt sier Nikon at kameraet klarer å ta åtte bilder pr. sekund i en uavbrutt sekvens på 40 bilder. Dette er vel å merke korrekt bare for JPEG. Bruker man RAW vil den innebyggede bufferen "bare" romme 25 bildefiler før den må tømmes før neste serie kan påbegynnes. Ettersom dette er et kamera med fire megapiksler som er tiltenkt pressebruk er likevel 40-bilders serier fullt realistisk, da det i pressesammenheng sjelden er grunn til å bruke noe annet enn JPEG. Fire megapiksler bør likevel holde til høykvalitetstrykk på størrelse i alle fall til 20x25 (enkelte vil her påstå langt større tall), og med D2H har fotografen muligheten til å velge å ta opp i JPEG+RAW slik at JPEG-filene kan sendes til redaksjonen for øyeblikkelig distribusjon mens RAW-filene kan optimaliseres i et dertil egnet bildebehandlingsprogram for senere trykk.

Når vi snakker om filer, er neste spørsmål overføringen. På dette sitt nyeste digitalkamera har Nikon valgt USB 2.0 som overføringsprotokoll. Dette er etter vårt skjønn et godt valg i forhold til det mindre utbredte FireWire. USB er standard innebygget i hovedkortet på alle moderne datamaskiner, og støttes fullt ut både av Windows, Mac og det hittil ofte undervurderte Linux.

For å komplettere kameraets lange liste av funksjoner, har Nikon også lagt til lydinnspillingsmulighet, slik at en stresset fotojournalist kan lese inn talebeskjeder med beskrivelser som ledsager bildene.

Etter å ha sett D2H og lest om dets kapabiliteter er vi slett ikke forundret over at pressefotografer allerede har tegnet seg på bestillingslisten og sagt at "dette kjøper vi" lenge før de har sett kameraet.

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen