Guide

Med RoHS til en grønnere hverdag?

Restrictions on Hazardous Substances (RoHS), er et EU-direktiv som har vært under oppseiling i lang, lang tid. Det har av enkelte blitt kalt "blyfri-direktivet", siden bly i loddetinn vil bli forbudt. Direktivet omfatter i virkeligheten 6 kategorier (sammen med endel vanlige bruksmåter):

  • bly (Pb) - brukt i loddtinn, batterier og ammunisjon
  • kvikksølv (Hg) - kvikksølvbrytere, termometer og fluoriserende lamper
  • kadmium (Cd) - NiCd-batterier og overflatebehandling mot korrosjon
  • seksverdig krom (Cr 6+) - overflatebehandling
  • polybromerte bifenyler (PBB) - flammedemper
  • polybromerte difenyleter (PBDE) - flammedemper

Mange av disse stoffene griper inn i elektronikkproduksjon, men det er endel overraskende unntak.

Bly og loddetinn

Tradisjonelt har bly vært en viktig komponent i loddetinn, hvilket har vært en kilde til mange diskusjoner opp gjennom årene. Litt forenklet er det 2 typer lodding brukt i masseproduksjon:

  • bølgelodding: en eldre (men fortsatt mye brukt) teknikk brukt for hullmonterte komponenter, der kretskort med komponenter montert i hullene føres over en loddegryte med en bølge-lignende forhøyning i loddetinnet, som fukter til metallene i kretskortet og fester disse med en liten mengde loddetinn.
  • overflatemontering: en pasta av klebrig loddetinn presses gjennom en metallstensil, slik at pasta fester seg til overflaten av kortet som skal loddes ("pads"). Komponenter plasseres på disse, og kortet føres igjennom en omsmeltingsovn, der pastaen smelter, og ved nedkjøling fester komponenten til kretskortet.

Det er ca. 10 år siden norske myndigheter tok kontakt med elektronikkindustrien for å gjøre noe med blyforbruket. Departementet visste hvor mye bly som ble brukt i året, men forstod ikke tallene. Etter lengre tids bruk, avviker legeringen i loddegryten fra normen, og må byttes. Dette kom ut på statistikken som forbruk. Da representanten fra departementet ble informert om at loddegrytene slett ikke ble tømt ut i naturen på mørke netter, men tvert om sendt til rensing slik at de kunne gjenbrukes, ble det klart at det reelle forbruket var langt, langt lavere. Etter det historien forteller, pakket departementes mann sine saker sammen uten et ord, og dro. Etter det ble det stille i mange år, og med innføringen av resirkulering av elektro- og elektronikkavfall, har den reelle mengden blyforurensning fra elektronikkbransjen sunket ytterligere. Med Norges medlemsskap i EØS var det klart at RoHS ville komme også til Norge, og store mengder arbeid har vært nedlagt i å finne gode erstatninger for blybaserte loddetinn.

Hvorfor bly?

Rent teknisk har bly hatt mange fordeler, blant annet:

  • smeltepunkt: blybaserte loddetinn har hatt et lavt smeltepunkt (190 C for 60/40 - dvs. 60 % tinn og 40 % bly) som har gjort det lett å lodde uten å skade elektronikken. Blyfrie alternativer som SAC (SnAgCu - Tinn Sølv Kobber) har smeltepunkt fra 217 C til 220 C, en økning som prosentvis er liten, men likevel viktig. Andre alternativer har betydelig høyere smeltepunkt.
  • mykhet: blybaserte loddetinn er ganske mykt, hvilket gir større toleranse for mekaniske påkjenninger. SAC er hardere, og enkelte har stilt spørsmål rundt pålitelighet og driftssikkerhet, spesielt i utsatte miljøer med vibrasjoner og temperatursvingninger, som f.eks. i kjøretøy.
  • overflatekrefter: ved omsmelting vil blybaserte loddetinn trekke feilplasserte komponenter mot riktig posisjon dersom avviket ikke er for stort. En del alternativer har ikke denne egenskapen, hvilket setter større krav til utstyret som monterer komponentene.
  • stabilitet: mange års erfaring gjør at en vet hvordan loddinger oppfører seg i forskjellige situasjoner, og hva som må gjøres for å tåle spesielt utsatte miljøer.

Problemene er ikke uoverkommelige, men må heller ikke undervurderes. Bransjen har derfor brukt mye tid på å forberede seg på overgangen. Riktignok har mange leverandører sagt de har vært klare for blyfri teknologi i mange år, men det er mange biter som skal passe sammen, fra det rent produksjonsmessige som loddetype, varmebehandling, temperaturvalg, kvalifisering av maskiner og metoder, til pålitelighetstester av sluttproduktene. Hele veien har det vært problemer. Selv nå er det ikke alle som snakker sant.

Kommentarer (10)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen