Test

Mathias Eick - The Door

Da Mathias Eick ble kåret til verdens største jazztalent under 30 år i fjor var han allerede etablert som en ledestjerne i norsk jazz, medspiller på Jaga Jazzist-laget, hadde turnert med Motorpsycho og bidratt på en rekke fine plater innen rock og jazz. Men hvilken vei tar trompetisten når han endelig får gi ut en fullspiller i eget navn?

Lyrisk lek

Utropt som verdens ess under 30 år, debuterer Mathias Eick her solo.
Utropt som verdens ess under 30 år, debuterer Mathias Eick her solo.

I stedet for å gjøre som mange unge jazzmusikere, nemlig å velge andre jevnaldrende og eventyrlystne instrumentalister, har Eick tatt med seg de gamle forbildene sine på "The Door". De heldige utvalgte er Jon Balke (piano), Audun Kleive(trommer) og Audun Erlien (bass), alle med lang fartstid i norsk jazz-relatert musikk. Når plata i tillegg gis ut på det tradisjonsrike tyske plateselskapet ECM er det fra første stund klart at Eick er tro mot den europeiske jazztradisjonen som vokste frem med Garbarek & Co. på 60- og 70-tallet. Ergo: plater med kunstneriske naturbilder på coveret og en musikalsk estetikk som går under det noe pretensiøse slagordet "det nest best etter stillhet".

Eick åpner det elegante ballet med tittelsporet The Door som setter standarden med sitt luftige og rytmisk avbalanserte uttrykk. Det dreier seg om en stillferdig og tilgjengelig symbiose mellom jazz, populærmusikk og klassisk. Særlig pianist Jon Balke tilfører et klassisk aspekt, noe som kler de sakrale låtene til Eick godt. Eick på sin side har en meget slepen og virtuos tone. Er det noe som skjærer litt i ørene her er det imidlertid Audun Erliens el-bass som virker en smule malplassert i det ellers så organiske og akustiske ensemblet.

Nesten for perfekt

Herr Eick leverer en ettertenksom og klassisk debut.
Herr Eick leverer en ettertenksom og klassisk debut.

Kvartetten fremfører flere nydelige låter som egner seg godt for et øyeblikks sinnsro. Noen vil kanskje til og med legge til rødvin og høretelefoner. For eksempel er October en enkel, vakker og pianodreven ballade der multi-instrumentalisten Stian Carstensen tilfører lap steel-gitar og vokalostinat. Komposisjonen Williamsburg nærmer seg kammermusikken med sin minimalisme, samt en flott melodilinje. Kort sagt etablerer den 28-årige trompetisten Mathias Eick enda et stykke ECM-Norge med sin musikk. Men det kan samtidig være nærliggende å trekke linjer til den polske trompetisten Tomasz Stanko. Uansett er det naturlig og delikat.

Det som forhindrer et klassikerstempel er platas svært kjølige og dekadente eleganse. Til tider er det så vakkert at det nesten blir kjedelig. Samspillet og låtene er perfeksjonert, men med en utpreget ECM-klang blir det lite igjen av temperamentet. I det hele tatt låter ikke "The Door" særlig ungt, både musikervalget og ECM-lyden har klare Garbarek-gener. Noe som forsåvidt er vel og bra, hadde bare Eick tatt med seg mer av råskapen vi har hørt fra ham før. Ser du bort fra disse litt prektige tendensene sikrer allikevel Eick gode lytteopplevelser i massevis.

Konklusjon

Dette er et et behagelig og billedskjønt møte med norsk jazz som setter stemning og melodiøsitet i høysetet. Enda et norsk jazztalent kulminerer og døra står vidåpen for nye lyttere, men veien videre kunne kanskje vært litt brattere. Uansett er "The Door" et vitnesbyrd om en begavet musiker og hans første prosjekt farget av en flott musikktradisjon.

Mathias Eick The Door   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen