Refleksjon

Lost Weekend

Lost Weekend holder til på en øy – Askøy – en kort halvtimes kjøring utenfor Bergen og kunne by på alt fra The Flaming Lips til en rekke mindre norske "up and coming"-band.

Major Parkinson satte standarden.
Major Parkinson satte standarden.

Major Parkinson er en gruppene som mange lokale synsere har spådd en stor fremtid, og under LW hadde de æren av å åpne hele festivalen på hovedscenen. I deres noe spesielle og alternative rock, som spiller mye på drama og pompøse komposisjoner, dreier det meste seg om den fiktive personen "Major Parkinson". Bandet består av en fargerik gjeng, fra vokalist Jon Ivar Kollbotn som den introverte teaterskikkelsen med bukseseler og skjorte, innom Slash-hermende gitarist Andre Lund med flosshatt til den mer utagerende feminine Alf Borge på gitar. Og når de drar en duracell-kanin og playboy-bunny opp av hatten er det vanskelig å være særlig mer teatralske.

Major Parkinson har et så komplisert musikalsk uttrykk at publikum bør ha kjennskap til musikken på forhånd for å få fullt utbytte. Likevel er musikken er såpass groovy i uttrykket at få blir skremt bort. Lokal-hit-en "Death In a Candystore" setter folkemassene – som forøvrig var svært mange i antall til å være en åpningskonsert – i flamme. Major Parkinson har de fleste ingrediensene for å kunne bli et nasjonalt kultband, alt fra de fargerike personene til den teatralske musikken som man lett kan se for seg ende som en utgivelse i beste Ziggy Stardust-stil. Når det Sylvia Massy-produserte albumet etterhvert kommer ut i butikkene så er det bare å følge med.

Sære japanere, like sære svensker

Deltahead var utradisjonelle.
Deltahead var utradisjonelle.

Japansk musikk er stort sett alltid ganske spesielt og sært, så at eX-Girl skulle være unorske var ingen stor bombe. Særlig spennende var de dessverre heller ikke – i motsetning til de langt mer spennende svenskene i Deltahead som inntok samme scene etter at Ungdomsskulen hadde traktert den med sin støyende psyche-rock. Lost Weekend viser seg som en festival med særere ingredienser enn mange andre festivaler, og antallet band som kan karakteriseres som eksperimentelle er lengre enn hva andre festivaler skilter med.

Men tilbake til Deltahead, disse gale svenskene. Tenk deg to personer, begge har et svært minimalistisk tromme-"sett" – det vil i all hovedsak si stortromme og vaskebrett – og den ene spiller kontrabass og den andre styrer gitaren. Det var hele riggen Deltahead stilte med, ja foruten den modifiserte leslien da. Beskrivelsen "Muddy Waters møter Johnny Rotten" er ikke helt på jordet, om vi legger hovedvekten på Muddy Waters. Det spenner fra grisete, til sykt og deilig. Å kalle konserten en publikumsvinner er å strekke strikken langt, men live så bygges en fin stemning som gjør at konserten lever. Duoen er statiske – noe de også må være når de skal ha kontroll på to instrumenter samtidig – og velger å snakke gjennom musikken. Har du sans for den støyende, grisete blues-stemningen så er Deltahead verdt en sjekk.

Kommentarer (3)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen