Test

Lis Er Stille ? Apathobvious

Med et flertall av labbene plantet i henholdsvis progrock- og indietradisjonen, proklamerer Lis Er Stille seg selv som et friskt pust hvor uregjerlig musikksmak får regjere og den gode fortellingen settes på pidestall.

Lis Er Stille vil være spennende, men er kjedelige.
Lis Er Stille vil være spennende, men er kjedelige.

Innbakte historier

"Apathobvious" er oppfølgeren til debuten "The Construction Of The AmpTrain", som begge ble gitt ut på bandets eget selskap Brutal But Sentimental. Som sjangeren krever, finner man en pianospillende vokalist (Martin Byrialsen), en elektronikk-fiklende trommeslager (Jon Gotlev), en synth-kyndig bassist (Asbjørn Helboe) og en nokså ordinær gitarist (Tue Schmidt Rasmussen).

"Apathobvious" skal visstnok være et originalt stykke arbeid, med tanke på teori og metode. Århus-bandet jobber ut ifra et selvkomponert system hvor man først finner opp en historie, så tenker på den mens man improviserer, og til slutt spiller inn resultatet og deler gladelig med det lyttende folk. Hensikten skal være å skape rom for at hver enkelt lytter selv skal kunne danne seg sine forestillinger om hva musikken handler om. Det er kanskje derfor vokalisten har lagt seg til en slik mumlende innadvendt sangstil?

Meditasjonsrock for de kravstore?

I så måte kan det være et godt trekk av Lis Er Stille å ansette pianoet som hovedvokalist, noe de da også på sett og vis gjør. Dette tilsier at låtene, selv om de er komponert med et bakenforliggende ideal om progressivitet, bør ha en god, førende melodi. Men det blåser de brutale, sentimentale danskene i. Bandets forkjærlighet for navlebeskuende meditasjonsrock klarer på utmerket vis å legge stadig nye sperrer for melodiene, som faktisk foreligger i irriterende små doser.

Dette faktum gjør "Apathobvious" til en noe krevende affære. Men dette trenger ikke å være negativt, neida, "krevende" bærer gjerne i seg et løfte om at dersom man er villig til å investere litt tid i lyttingen, vil noe mirakuløst åpenbare seg. Man kan likevel driste seg til å spørre hvor lang tid som er nok. CD-en fra A til Å to ganger? Tre? Fire? Fem? Dette må jammen være et musikalsk verk av den virkelig krevende sorten, i og med at flere dagers pinsler ikke innfrir kravet om en slags mirakuløs forløsning. Den dukker simpelthen aldri opp.

Så langt kan man fastslå at Lis Er Stilles sterke side neppe er melodiføring. Så la oss heller fokusere på spenningsoppbyggingen. Når en låt varer i nærmere et kvarter, kan man forvente at det skjer noe spennende underveis, noe som driver låten fremover. Dessverre må man si at Apatobvious ikke imponerer på dette punktet, heller. CD-en forblir en noe stammende, insisterende og kjedsommelig konstellasjon av progrock og indierock, uten å by på de helt store eskapader man kunne håpe på.

Konklusjon

Selv om rockekvartetten må trekkes i poeng for både melodi, spenning, troverdighet og originalitet, er det et lite gløtt av håp å spore. Kanskje klarer de å ta med seg lærdommen av CD nummer to og dikte noen nye fortellinger. Fortellinger som er mer energieffektive, eventuelt lange, episke sagaer hvor spenningen får sine fortjente høydepunkter.

Lis Er Stille Apathobvious   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen