– Legg ned hele lisensavdelingen

NRK-lisensen har gått ut på dato, mener Vegar Jansen.

Kringkastingsavgiften – på folkemunne kjent som TV- eller NRK-lisensen – har vært et hett tema de siste ukene. Noen betaler den med glede, andre med stor forargrelse. En tredje gruppe, tjuvtitterne, har gjort folkesport av å snike seg unna.

I denne kommentaren skal jeg ikke gå inn på NRK og dens samfunnsrolle som allmenkringkaster, ei heller hvorvidt vi i det hele tatt trenger en allmenkringkaster i dagens form.

Jeg skal kun rakke ned på kringkastingsavgiften – en avgift som forlengst er utdatert og avleggs. Kringkastingsavgift er som du sikkert vet pålagt alle som eier eller har fjernsyn eller et annet apparat som kan ta imot TV-signaler.

Men hvor kommer nå denne avgiften fra egentlig? For å svare på dette hjelper det å gå omtrent nitti år bakover i tid.

Ny oppfinnelse – ny avgift

Starten på det tyvende århundret var full av oppfinnelser som i dag regnes som selvfølgeligheter: Fly og helikopter, klimaanlegg og brystholder – samt den moderne radiomottageren, der du ikke var låst til en og samme frekvens. Men for å nyte radio var du avhengig av noe essensielt: sendinger.

I Norge fikk vi sporadiske, lokale sendinger fra rundt 1920, og det tok ikke mange årene før noen lyse hoder fant ut at radio, ja det må da fint kunne avgiftsbelegges. Kringkastingsavgiften dukket således opp allerede i 1924, og denne avgiften ble videreført da NRK ble opprettet i 1933.

Siden den gangen, med unntak av krigsårene 1940 til 1945, har NRK holdt på lisensen. Men dekningsgraden er selvsagt en helt annen nå – radio var på den tiden et medium for et mindretall. I 1933 hadde 18 prosent av Norges husstander radio. I dag finnes TV i omtrent 97 prosent av husstandene.

Å kreve lisens for en tjeneste som kun tilfaller et mindretall, virker ganske fornuftig. Men lisens for noe "alle" har, noe som dessuten skal være et samfunnsgode, er rett og slett totalt unødvendig.

Ser ikke nok TV

Det finnes mange alternativer til tradisjonell TV-titting.
Det finnes mange alternativer til tradisjonell TV-titting.Foto: ShutterStock

Kulturdepartementet, som eier NRK, er ikke fornøyd med dagens ordning. "Problemet" er at de yngre mediebrukerne stadig ser mindre tradisjonell TV – altså det å sette seg i stua under beste sendetid for å se på hva enn som blir servert i fjernsynssendigene. Stadig flere lar like godt underholdningen komme fra andre kilder, som strømmetjenester eller nedlasting, og dette kan heller nytes på en datamaskin, nettbrett eller plombert TV.

Med dette i tankene, skal söta bror nå innføre lisens på PC-er og nettbrett. Tanken er at at dette er apparater som gjør brukeren i stand til å se TV over Internett, og allerede i februar måned skal Sveriges statlige TV-kanal SVT sende alt ut på nettet.

Saken har også vakt interesse i det norske Kulturdepartementet, som ser sitt snitt til å dilte etter.

Det som vurderes er lisensavgift på ytterligere flere typer apparater, i første omgang datamaskiner, nettbrett og (smart)mobiler. Det må bli alle tre, ettersom det i praksis ikke lenger er noen forskjell på dem, bortsett fra typisk vekt og skjermstørrelse.

Mer lisens, mer byråkrati

Hånda i været dere som verken har eller bruker TV, PC, nettbrett eller mobiltelefon. Ingen? Nei, jeg tenkte vel det. Går Kulturdepartementet denne veien, skal med andre ord så å si alle betale lisens. Kanskje bortsett fra dere som ennå ikke har lært dere å bruke mammas iPad – ett-åringer kan derfor sikkert fritas.

For enkelhetens skyld er det heldigvis bare snakk om én avgift per husstand, slik det er i dag. Altså snakker vi ikke om en spesielt stor inntektsøkning for NRK, i hvert fall ikke umiddelbart, siden 97 prosent av alle husstandene som nevnt allerede er avgiftspliktige.

Og så har vi selvsagt spørsmålet om hvordan eierskap og bruk av datamaskiner og mobiltelefoner skal kontrolleres. I tillegg skal pengene kreves inn av noen også, så det blir en god del mer å gjøre for NRKs lisensavdeling, samt hos kontrollørene over det ganske land. For ikke å glemme bransjen, som får merutgifter på grunn av utvidet meldeplikt.

Et annet spørsmål er hvordan dette påvirker bedrifter, som per i dag betaler én lisens per fjernsynsmottager. Skal de nå betale ytterligere lisens per PC, nettbrett eller mobil som benyttes av ansatte? Det er det naturligvis ingen som vil finne seg i.

Alt i alt er lisens på stadig flere forskjellige apparater en lite gjennomtenkt og ganske så dårlig idé. I hovedsak snakker vi om mer jobb, mer byråkrati og høyere kostnader.

Alternativ: Øremerket avgift

Heldigvis har Kulturdepartementet også tenkt på andre løsninger. I stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) – Kringkasting i en digital fremtid – er det tatt til orde for to alternative finansieringsformer. Den ene er en øremerket avgift knyttet til husstand eller enkeltperson, i stedet for enkelte apparater. Den andre er finansiering over statsbudsjettet.

Det første forslaget, om én avgift per person eller husstand, er langt mer logisk enn én lisens per apparat. Som vi husker har altså omtrent 97 prosent av alle husstander allerede en TV, mens stort sett alle og enhver har en datamaskin eller mobiltelefon, dersom vi skal ta med det også.

Siden lisensen således rammer tilnærmet alle, vil det være sunnere å se på den som en utgift, ikke avgift. En slik utgift kan fordeles likt, enten på enkeltpersoner eller husstander.

Ved at den er ørmerket personer eller husstander, vil den dessuten være umulig å unngå. Det betyr at store deler av apparatet rundt lisensadministrasjon og -kontroll kan legges ned.

Med denne modellen risikerer vi riktignok at noen få prosent må betale for en TV (eller datamaskin/mobiltelefon) de ikke har. Men med hånden på hjertet – er det noen som faktisk klarer å unngå enhver form for moderne kommunikasjon eller mediebruk?

Dessuten, hvis vi kan se på NRK som et gode for samfunnet og det meste av befolkningen, noe statskanalen skal være for å fylle sine forpliktelser som allmenkringkaster, er det jo også slik at de fleste av oss allerede betaler for samfunnsgoder vi sjelden eller aldri bruker – eller for den saks skyld liker. Hvorvidt du er kristen, syk eller studerer spiller ingen rolle. Du betaler nemlig for kirke, sykehus og universitet gjennom skatten din uansett.

Alternativ: Fiansiering over statsbudsjettet

Vil finansiering over statsbudsjettet virkelig lage trøbbel for NRK?
Vil finansiering over statsbudsjettet virkelig lage trøbbel for NRK?Foto: iStock,6537538

Det andre alternativet er finansiering over statsbudsjettet, akkurat som med med andre samfunnsinstitusjoner eller -funksjoner. Det vil bety at de som tjener mest, og som derfor normalt sett betaler mest skatt, også vil betale mest "lisens". Barn, ungdom og fattige studenter vil typisk slippe unna.

Det vil heller ikke være noen klar ulempe å bo alene, slik det er med dagens lisens og andre avgifter som går på hver enkelt husstand.

Kulturdepartementet har i hovedsak to hovedargumenter mot en finansieringsløsning som går over statsbudsjettet. Det første argumentet er hvordan dette kan ytterligere kan binde NRK til staten, og således true NRKs uavhengighet. Det andre argumentet er at en overgang fra lisens til finansiering over statsbudsjettet har ført til mindre penger i kassa i et par europeiske land.

Først, la oss kort se på det eksisterende forholdet mellom NRK og styresmaktene. NRK har en sjef – kringkastingssjefen, som ikles en dobbeltrolle som administrerende direktør og ansvarlig redaktør. Han (eller hun, når det vil skje) blir på sin side valgt av NRKs styre. Brorparten av styret pekes ut av kulturministeren, som jo igjen er plassert der av statsministeren og hans (eller hennes) regjering. Er du med?

Nå har ikke regjeringen noen mulighet til å gripe inn overfor NRK direkte, men ettersom kulturministeren i praksis kan bestemme hvem som får jobben som kringkastingssjef, har den jo en indirekte påvirkningskraft. Vi skal heller ikke glemme kringkastingsrådet, et kontrollorgan som kan legge føringer på NRKs programsaker. Kringkastingsrådet består av åtte medlemmer valgt av Stortinget og seks medlemmer valgt av regjeringen. Regjeringen utformer også NRK-plakaten som forteller hvilke retningslinjer NRK skal styre etter.

Som vi ser er det altså allerede tette bånd mellom stat og NRK. Videre er det staten som i dag er ansvarlige for å kreve inn ubetalte lisenspenger gjennom Statens innkrevningssentral. Om staten tar det den vil ha gjennom skatteetaten eller innkrevningssentralen, ser jeg ingen stor forskjell på.

Så var det argumentet om mulige inntektskutt, dersom NRK skal klare seg på finansiering over statsbudsjettet. Igjen ser jeg ikke noe problem. For det er jo uansett Stortinget som bestemmer hvor høy kringkastingsavgiften skal være, og det er også Stortinget som vedtar statsbudsjettet. Så hvis NRK fortjener og må ha en stabil finansiering, så får de det vel også.

Vi får da håpe at Stortinget vet hva de selv holder på med.

Det NRK med sine 3500 ansatte kanskje er mest engstelige for, er at noen skulle begynne å stille spørsmål rundt det å bruke fem milliarder kroner årlig på statskanalen, når pengene kommer fra en fellespott og ikke kan fiskes direkte fra din og min lomme.

Her kunne vi altså gått videre til spørsmålet om vi i det hele tatt trenger NRK som den er i dag, men det er som nevnt et annet vepsebol.

God distrikspolitikk?

NRKs lisensavdeling holder til i Mo i Rana, og i skrivende stund har de 102 ansatte. I tillegg har lisensavdelingen omtrent 50 kontrollører rundt om i landet. Skraltingen og valtingen av NRK og kringkastingsavgiften i Kulturdepartementet krever nok sine årsverk det også, men vi skal ikke spekulere videre på her.

Statens innkrevningssentral ligger også i Mo i Rana. I 2006 ble det beregnet at omtrent 25 personer jobbet fulltid med å kreve inn NRK-lisens fra trege betalere. Siden den gang har de nok blitt litt mer effektive, men antallet saker har også økt. Vi regner derfor med at det tallet stemmer sånn omtrentlig ennå.

Ved å sysselsette rundt 125 personer i Nordland fylke er NRK-lisensen, om ikke annet, god distriktspolitikk. Men jeg kan ikke se at det er god nok grunn til å beholde dagens system, der statsallmenkringkasting reduseres til en avgift så å si alle må betale. Det mest fornuftige er å se på den som en felles utgift og finansiere hele gildet over statsbudsjettet – på linje med utgiftsposter som skole, sykehus, kirke og kollektivtrafikk.

Så håper jeg bare kontrollørene og resten av NRKs lisensgjeng ikke tar det personlig, når jeg ønsker avdelingen deres en snarlig nedleggelse.

Kommentarer (155)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen