Test

Lars Vaular - La Hat

Det er ikke måte på hvor mange ganger norsk hip-hop har blitt erklært død. I kjølvannet av oppturen rundt årtusenskiftet, der norsk rap virkelig var i vinden, gis det ut færre utgivelser enn på lenge. Illustrerende nok ble en Tommy Tee-mixtape nominert til Spellemann for beste album i kategorien Beste Hip-Hop 2007. Men hip-hopen lever selvfølgelig i beste velgående. I undergrunnen. Det fremste eksemplet på dette er den kjærkomne konkurransen Osloscenen i norsk rap etterhvert har fått fra Bergen. Aller først fra Freakshow-kollektivet, så fra den ujevne, men lovende duoen Tiern & Lars. Nå har mannen som dominerte i begge disse gruppene, Lars Vaular, gått solo.

Vestkyst og lettspist

Lars etterlater ingen tvil om hvor han kommer fra.
Lars etterlater ingen tvil om hvor han kommer fra.

Det vil si, "La Hat" er sluppet uten distribusjon, spilt inn og produsert på et svært lavt budsjett og til tross for gode mottagelser er den mest å anse som en offisiell mixtape. Eller et uoffisielt album om du vil. Men nok om det. Første gangen jeg hørte Lars Vaular var på den nedlastbare promoskiva "Tilbake til stripa: Forberedelsen" med Tiern & Lars fra 2005. Her imponerte han med sjeldent god rimstruktur, kreative tekster og fin flow. Siden tonet han ned dette særpreget en del og på "Kultur Clash" forsøkte duoen å tekkes et større publikum med vekslende hell.

"Kultur Clash" spilte på Bergenspatriotisme, forsøk på å lage lokale dansegulvhits, samt noen mer selvutleverende hverdagsbetraktninger. "La Hat" holder seg i samme spor, både hva tekster og lydbilde angår. Den outrerte og breiale vi-er-fra-Bergen-attityden tipper dessverre fortsatt over støtt og stadig. Det er riktignok bra at Lars og hans talentfulle produsenter kjører «unorske» beats og legger seg på en westcoast/dirty south-sound. Verre er det at både de mørke og de mer tilgjengelige låtene forblir mest interessante for menigheten.

Bydelspurist

Lars imponerer mest på de mer lyriske låtene. Han skriver tidvis gode tekster og skinner når han tør å la cred-pratet ligge litt. Den hakkete, avanserte Bone Thugs And Harmony-flowen hans skiller seg også ut fra den monotone enderimsflyten Gatas Parlament, Klovner i Kamp & co. ofte har støttet seg til. Lars er flink med flows, men tyr også til plagsomme nødrim fordi han er mer opptatt av å plassere stavelsene enn av hva linjene betyr. Da får vi intetsigende og unødvendige rim av typen: «Du kan ikke nekte/min slekt er ekte».

Lars er flink med flows, men tyr også til plagsomme nødrim fordi han er mer opptatt av å plassere stavelsene enn av hva linjene betyr.

Eg Er Fra Bergen er imidlertid et høydepunkt, en «chopped and screwed»-hymne der Lars har fine linjer, slik som beskrivelsen av Bergen som byen der «der dråpene kommer trommende ned på mitt blikktak». Lars har egentlig alt som skal til for å heve norsk rap. Men hva prøver han å fortelle oss? Å namedroppe Sandviken, Loddefjord og Åsane til det kjedsommelige fører ikke akkurat til at musikkens gjennomslagskraft utenfor Hordaland blir særlig styrket. Og undertittelen "Et nytt dagslys" henviser til en form for åpenbaring som bare virker påtatt og selvhøytidelig.

Konklusjon

Ikke mange norske rappere holder Lars sitt nivå teknisk. Foreløpig egner dette seg bedre på det lokale eliteserie-laget enn på et kriserammet norsk raplandslag. Men skaffer Lars seg et bedre konsept og skikkelig distribusjon kan han likevel vise seg å bli en viktig brikke i neste omgang.

Lars Vaular La Hat - Et Nytt Dagslys   Les mer »

Kommentarer (1)

Norges beste mobilabonnement

Januar 2017

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Komplett MegaFlex 30GB


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen