Guide

Kurver - lær det kraftigste verktøyet til justering

Kurver

Å justere tonerekken ved hjelp av verktøyet Kurver (Curves), gir betydelig bedre kontroll enn man har ved å bruke Nivåer (Levels). Mange kvier seg for å prøve ut verktøyet, men det er det ingen grunn til. En av de viktigste årsakene til at Kurver ofte fremstilles som vanskelig, er alle mulighetene verktøyet gir. Skal man gjennom alt i første runde, kan man skrive et stort kapittel eller en liten bok. Men - man trenger ikke å vite alt for å komme i gang eller for å lære å beherske verktøyet til normal redigering.

Hva kan kurver brukes til??

  • Få fram betydelig mer detaljer enn hva som er mulig ved skjerping alene.
  • Lysne/mørkne områder uten å måtte markere.
  • Lage ekstreme endringer i tekst eller andre elementer.
  • Svært rask metode for å bedre farge og kontrast.

    Artikkelen beskriver generelt hvordan kurver virker. Alt som beskriver hvordan noe gjøres i programmet henviser til arbeid i Photoshop.

    Grunnleggende

    Det generelle grunnprinsippet går ut på at man ved å forskyve kurven, mørkner eller lysner områder i bildet. Fire prinsipper er vesentlig å forstå.

  • Ved å flytte kurven opp, blir området lysere.
  • Ved å flytte kurven ned, blir området mørkere.
  • Bratt kurve gir økt kontrast og dermed mer detaljer.
  • Flat kurve gir liten kontrast og dermed mindre detaljer.

    Prinsippene er de eneste som ligger til grunn for å kunne lære seg å beherske justering med kurver. Et par av prinsippene (at man flytter opp eller ned), kan snus på hodet i mange program, men det kommer vi tilbake til lenger ned.

    Graderingene som gaid

    Graderingene under og til venstre for tonekurven er god hjelp til både å forstå prinsippene og som rettesnor når du justerer. I illustrasjonen viser den grønne diagonalen tonekurven før du justerer. Hvert punkt på kurven har én verdi på den underliggende graderingen (1). I utgangspunktet er verdiene som linje 1. peker til den samme som linje 2 peker til i venstre gradering (også én verdi). Ved å flytte ankerpunktet (som ligger i skjæringen mellom linje 1 og 2) opp, lysner du bildet. Graderingen linje 3. peker til, viser hvilken tone du har endt opp med etter justering.



    Eksempler

    Utgangspunktet



    Heve mellomtonene

    Ved å forskyve senterpunktet til venstre, lysner vi mellomtonene uten å påvirke svart og hvitt punkt. Kvarttoner og trekvarttoner påvirkes lite.

    Det blir det samme som å øke mellomtonene (gamma) i nivåer.










    Redusere mellomtonene

    Ved å forflytte senterpunktet til høyre gjør vi mellomtonene mørkere uten å påvirke hvitt og svart punkt. Både kvarttoner og trekvarttoner påvirkes lite.

    Det blir det samme som å redusere mellomtonene (gamma) i nivåer.









    Øke kontrast

    Tonekurven kortes inn. Det mørke i bildet blir svart, gjengrodd, mens det lyseste blir hvitt, utbrent.












    Minske kontrast

    Når tonekurven flates ut blir bildet kontrastfattig. Detaljer viskes ut, skyggene blir grå det lyse blir grått og vi kaller bildet flatt.













    S-kurven er sannsynligvis den mest brukte kurven. Du får lysere kvarttoner og mørkere trekvarttoner, noe som fører til mer kontrast i mellomtonene uten av svart og hvitt punkt påvirkes.

    S-kurven i eksempelet kunne med hell sett litt annerledes ut, men man ser at mellomtonene er endret uten særlig påvirkning i de mørkeste eller lyseste områdene.







    Vi har sett på hovedprinsippene for hvordan tonekurven justeres. Justering av bilder er i aller høyeste grad en smakssak, men noen generelle råd er likevel verd å ta med.

  • Start med å definere svart og hvitt endepunkt.
  • Beveg markøren inn i bildet og sett ankerpunkter ved mørkeste og lyseste deler av viktige områder (der du ønsker mest mulig detaljer).
  • Justèr ved å kombinere de ulike metodene.
  • Vurder hvilke områder som kan flates ut. Dette er viktig for at kontrastøkningen (brattere kurve) i viktige områder ikke skal påvirke andre områder du ønsker godt detaljer.
  • Justèr ved hjelp av piltaster. Fjern unødvendige ankerpunkt. Kurven bør være jevn og glatt for å hindre brå overganger i fine graderinger (posterisering).

    Hvordan sette ankerpunkter og justere disse?

    Ankerpunkter kan settes ved å klikke på tonekurven. Jeg foretrekker likevel å sette ankerpunkter ved å finne områdene i bildet og på den måten få ankerpunktene korrekt plassert.

    Hvis du beveger markøren ut i bildet, ser du at den endrer seg til en pipette og det dukker opp en liten sirkel som flytter seg i tonekurven etter hvor i bildet du er med markøren.

    Når du er et sted i bildet der du ønsker å justere, holder du Ctrl-tasten nede og klikker med venstre musetast. Da settes det et ankerpunkt i tonekurven.

    Flytte ankerpunktet.

    Man kan dra direkte i ankepunktet ved å holde venstre musetast ned og dra, men også her finnes det bedre alternativer. Bruk piltastene. For å flytte i større trinn kan du holde Shift når du trykker piltast.

    Ankerpunktet som er aktivt (det du kan flytte) er helt svart. Etter å ha satt flere ankepunkt, kan du bytte mellom hvilket som skal være aktivt ved å holde nede Ctrl og trykke Tab-tasten. For å skifte andre veien, holder du nede Ctrl + Shift og trykker Tab-tasten.

    Gjøre et ankerpunkt aktivt: Klikk punktet, eventuelt Shift-klikk når musepekeren er så nær punktet at den blir en firkantpil.

    Fjerne ankerpunkt: Ta tak i punktet og dra det ut av rutenettet eller trykk Backspace.



    Fargeendring

    Når du justerer bildet med kurver, kan fargeendringen som oppstår bli i største laget. For å motvirke en slik fargeendring kan du gjøre ett av to:

    1. Hvis du justerer direkte på bildelaget kan du umiddelbart etter at du har trykket OK i dialogboksen ”Kurver” velge: Rediger (Edit) > Uttoning av kurver (Fade Curves). Velg lysstyrke (Luminosity) på rullgardinmenyen.

    2. Justeringslag: velg blandemodus Lysstyrke (Luminosity). Bildet under er delt diagonalt fra nedre venstre hjørne, til øvre høyre. Øverste venstre del er kurvelaget satt til Luminosity i Blend mode (Rullgardinmeny øverst til venstre i lagpaletten).

    Tonekurven i et ferdigjustert bilde

    Under ser du at rutenettet er delt i hundre kvadrater i stedet for 32 som du har sett lenger opp. Liker du dette bedre (som jeg gjør), kan du endre inndelingen ved å holde Alt nede og klikke i rutenettet. Hvis du synes selve dialogboksen er liten, kan du også klikke det lille ikonet, , nede i høyre hjørne. Boksen vil vokse foran øynene dine.

    I eksempelkurven:

    1. Trekvarttonene i bildet ligger i det grønne bakgrunnsområdet. Selv om noen detaljer bidrar til å skape dybde i bildet, er det ikke nødvendig med mye detaljer i området. Kurven er sperret ved det nederste punktet for at de mørke områdene ikke skal gro igjen (det mørke går mot svart og detaljer forsvinner), mens utflatingen etter dette punktet bidrar til at man har mer å gå på når det gjelder å gjøre kurven bratt i området der pollenbærere og kronblader er.

    2. Mellomtonene er mørknet i nedre del, mens øvre del er gjort lysere samtidig som kurven er gjort bratt opp til kvarttonene. Dette er området der kronblader og pollenbærere ligger. Altså området jeg ønsker å vektlegge.

    3. Kvarttonene er gjort lysere og øvre del er sperret med et punkt for å hindre at de lyseste områdene brenner ut (lyse områder går mot hvitt og detaljer forsvinner).

    Bildet over viser resultatet av kurven som ble diskutert. Bildet er klart for oppskarping og kan deretter plasseres i ramme.

    Et eksempel til

    Bildet er i utgangspunktet undereksponert. Som alle nå vet, bør man eksponere slik at ”fjellet” ligger mot høyre i histogrammet.

    Bildet justeres ved hjelpe av tonekurven

    Tonekurven er løftet kraftig i trekvarttonene, mens hvitt punkt er flyttet langt inn. Kvarttonene er omfordelt til hvitt. Den bratte kurven fører til god visning av detaljer mellom svart og kvarttonene. Det er her motivet ligger.













    At bildet er forminsket fører til at de mørke områdene ser gjengrodd ut. Betrakter man derimot bildet ved 100 % visning, ser man at det ikke er gjengrodd. Riktignok på grensen av hva min skriver klarer å levere, men innenfor.




    For de avanserte

    Endre graderingene

    Tidligere ble det nevnt at graderingene under og til venstre var svarte hhv til venstre og nede. Du kan endre dette slik at svart blir øverst på den vertikale graderingen og til høyre på den horisontale. For å gjøre dette klikker du dobbeltpilen på nedre gradering, .

    Sette ankerpunkt i fargekanalene med ett klikk

    Hold nede både Shift og Ctrl når du klikker i bildet. Da settes det ankerpunkt i R, G og B kanalene, eventuelt C, M, Y og K.

    OBS! Dersom du klikker et område der RGB-verdiene er null, vil ankerpunktet bli satt feil. Det vi si: ankerpunktet for 255 vil bli gjort aktivt i stedet for 0 (en liten glipp fra Adobe).

    Bytte mellom kanalene

    Hold nede Ctrl og velg nummertaster fra 1 til 3 (RGB) eller 1 til 4 (CMYK).

    Velge flere ankerpunkt samtidig

    Hold nede Shift og klikk punktene du vil velge. Om et punkt er aktivt og du ønsker å gjøre det ikke-aktivt, hold Shift og klikk punktet.

    Sette inn Fargeprøve (Color Sampler)

    Shift-klikk i bildet mens dialogboksen kurver er åpen. For å fjerne fargeprøven (Color Sampler) kan du Shift + Alt- klikke den mens dialogboksen for kurver er åpen.

    Pipettene i dialogboksen er ikke nevnt. Disse er identiske med pipettetene du finner i dialogboksen Nivåer (Levels). I artikkelen om Nivåer (Levels) forklares det hvordan du kan fjerne fargestikk med den midterste pipetten. De andre komme vi tilbake til i en annen artikkel.

    Hvis du går deg vill i dialogboksen, må du huske at du kan tilbakestille alle innstillingene du har gjort ved å holde Alt inne og klikke Reset. Ved å holde inne Alt, endrer Cancel-knappen seg til Reset.

    Lykke til

     
     
     
     
    Denne artikkelen er hentet fra Fotopia.no. Gjengitt med tillatelse.
     
  • Norges beste mobilabonnement

    Desember 2016

    Kåret av Tek-redaksjonen

    Jeg bruker lite data:

    ICE Mobil 1GB


    Jeg bruker middels mye data:

    Hello 5GB


    Jeg bruker mye data:

    Hello 10 GB


    Jeg er superbruker:

    Telia Smart Total


    Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

    Forsiden akkurat nå

    Til toppen