Kommunen henger deg ut på nett

Datatilsynet leverte forrige uke sin personvernrapport for 2008. De retter sterk kritikk til norske kommuners forståelse av offentlighetsloven.

- Offentlighetsloven er en god gammel lovgivning som skal gi alle borgere innsyn, og muligheten til å etterprøve saksdokumenter fra kommunen. Dette er et viktig prinsipp for etterkontroll og demokrati, forklarer Ove Skåra, informasjonssjef hos Datatilsynet.

Men kombinert med moderne teknologi blir det ofte for mye av det gode.

Kommunene går for langt
Hverken han eller tilsynet mener offentlighetsloven skal forsvinne, heller tvert i mot. Men de mener norske kommuner strekker seg vel langt for å imøtekomme kravet om innsyn.

- I forslag til ny lov sies det at alle postlister skal digitaliseres og legges ut på nett, allerede der ser vi ofte feil i rutinene som medfører at personopplysninger legges ut på nett, forklare han.

Publiserer dine personlige brev
Overveldende mange kommuner har kommet i Datatilsynets søkelys nettopp på grunn av dette. Alle norske kommuner oppretter gjevnlig postlister hvor de fører opp kommunikasjon med sine innbyggere. Om du skriver brev til kommunen hvor du søker om trygd, klager på barnehageplass, eller søker jobb, så registreres dette på postlisten.

I mange tilfeller blir alt som ikke er unntatt offentligheten lagt ut. Men det som ikke er privat for kommunen er kanskje privat for den det gjelder. Kommunene har i tillegg blitt slepphente med hva som kommer ut offentlig.

Legger ut personnummer
Før i tiden tok kommunene ansvar og så igjennom postlistene før de ga dem ut. På denne måten kunne de fjerne sensitive personopplysninger. Denne kontrollen er det derimot mange kommuner som i dag hopper over. For eksempel har tilsynet sett flere eksempler på at personnummer ligger ute på nett.

- Når slike feil hendte tidligere var omfanget mindre. Den gang var det kun personer som hadde bedt spesielt om innsyn som fikk tilgang til opplysningene. I dag ligger derimot opplysningene fritt tilgjengelig for hele verden. Vi opplever stadig at kommunene gjør slike feil. Etter at vi tar kontakt beklager de hendelsen for så å gjenta feilen igjen. Dette får i liten grad følger for kommunen, påpeker Skåra.


Ove Skåra er skuffet over at norske kommuner stadig gjentar feil og legger ut dine personopplysninger.

Bufeet for kriminelle
Derimot kan slike hendelser få meget alvorlige følger for den det gjelder.

- For eksempel har vi sett at kommunen har lagt ut kommunikasjon med privatpersoner som søker fritak fra renovasjonsavgiften fordi de skal reise vekk. Når da navn og adresse er lagt ved ved siden av er det enkelt for tyver å vite hvor og når de skal slå til, påpeker Skåra.

Han mener kommunene bør ta en grundig vurdering på hvor tilgjengelige de egentlig må være.

Gir gode muligheter for snoking
Tyveri er slett ikke det Datatilsynet frykter aller mest. De er mer redde for at kommunenes informasjonsflom skal medføre en utbredt snoking i naboers og venners privatliv.

- Det er aldri gøy å søke om trygd eller sosialhjelp, da blir det enda mer nedverdigende når slike opplysninger legges ut på nett og blir fullt søkbare via Google.Vi har fått flere henvendelser fra personer som har opplevd at privatlivet deres brettes ut, når informasjonen da er lett søkbar via Google blir det nedverdigende og tyngende for personene som rammes, opplyser Skåra.

Det hjelper heller ikke at kommunen ofte legger ut kun deler av opplysninger. En person meldte til datatilsynet at det lå informasjon ute om at hans garasjebygg var ulovlig. At saken senere var revurdert og at garasjen ble ansett som lovlig kom derimot ikke med. Personen opplevde da at naboer kom med kommentarer om garasjen.

Skåra mener i det minste kommunene kan makte å fjerne indeksering av slik informasjon fra søkeverktøy som Google. Slike verktøy blir ofte brukt for å finne informasjon om kjente og ukjente. Når en potensiell arbeidstaker dukker opp som tidligere trygdesøker kan dette virke negativt på en ansettelse. Slik informasjon er det liten hensikt i å legge ut på nett.

Fare for tilliten
Han frykter at publikum vil miste tilliten og rett og slett slutter å kommunisere med kommunen.

- Det å legge ut all informasjon slik at den kun er et tastetrykk unna er ikke noen god måte å forvalte den på. Når brev du sender til kommunen havner rett på nett, slik vi har sett tilfeller på, så vil folk rett og slett ikke ta sjansen på å sende brev til kommunen, sier Skåra.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Teknofil fikk lett tilgang til informasjon om privatpersoner i flere norske kommuner via nett. Her er det det Grue Kommune som gir opplysninger om at privatpersoner har klaget på barnehageopptak og sagt opp jobben. Navnene på den det gjelder står fullt tilgjengelig og gir god mulighet for snoking i andres privatliv. Teknofil har sladdet navnene i ettertid.

La ut jobbsøknad
Blant annet  har han sett at kommuner har lagt ut fullstendig skannede jobbsøknader til kommunen, komplett med attester og vitnemål. Slike opplevelser vil neppe gi kommunene mange flere søkere til sine stillinger. Mindre positiv ble ikke hendelsen da kommunen valgte å holde Datatilsynets klagebrev borte fra offentligheten. Hvis kommunene først skal offentliggjøre noe, så ser Skåra gjerne at informasjon og kommunikasjon fra Datatilsynet publiseres.

Han mener kommunene har en stor jobb å gjøre med å gjennomgå og kontrollere hva de legger ut. Det er også et stort spørsmål om en slik enorm offentlighet i det hele tatt er på sin plass.

- Det er mulig den tungvinte løsningen er den beste. Vi har eksempler på kommuner som har valgt denne løsningen og heller har satset på en effektiv saksgang når personer ber om innsyn i dokumenter. Andre kommuner har hatt tydelige forbedringer i sitt ansvar for å unngå å publisere personopplysninger på nett. Men dessverre er det mange flere kommuner som stadig gjentar å legge ut mer enn nødvendig informasjon, forteller Skåra.

Bør innføre personvernsgaranti
Han ser gjerne at kommunene viser sitt ansvar for sine medborgere og gir en garanti for at personopplysninger ikke kommer på avveie.

- Kommuner har et ansvar for å passe på at de ikke legger ut unødvendig informasjon om innbyggere. Folk er avhengig av å kommunisere med kommunen og da er det viktig at kommunene tar sitt ansvar. Sporveiene har garanti for at de tar deg dit du skal, om de ikke klarer dette ansvaret gir de deg kompensasjon for den skaden du er påført. Kommunene bør også tilby kompensasjon for den skaden de påfører sine innbyggere, sier Skåra.

Folk som blir særdeles rammet av at deres personopplysninger og sensitive data blir spredd på nett kan også forsøke saken for retten. Denne løsningen tror derimot Ove Skåra at få av de som blir rammet vil benytte seg av.

- Du kan selvfølgelig prøve, men for en alenemor som får trygdesøknaden sin publisert på nett vil det kreve ekstremt mye både å betale advokat og å få saken gjennom. Det er spesielt de svakere stilte i samfunnet som blir rammet, og de har også færre midler til å få gjort noe med det, påpeker Skåra.

Det beste er heller om kommunene tar ansvar for sine innbyggere. Om de ikke har mulighet eller kompetanse til å sjekke informasjonen de legger ut, så er det kanskje best om de lar vær.




Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen