– Vi står foran en revolusjon som vil snu verden på hodet

Du har bare med å venne deg til tanken, mener vår kommentator.

I 1982 kom Ridley Scott med filmen Blade Runner; en fremtidsvisjon for hvordan verden kunne se ut 37 år senere. Her fikk vi se et 2019 hvor flyvende biler var helt normalt, og hvor man kunne konstruere levende skapninger på hobbyrommet.

Med fem små år igjen til filmens dato kan vi vel i dag enes om at dette var nokså optimistisk.

Vi fikk også se et par mer nærliggende ting, som stemmestyrte datamaskiner, noe vi i dag begynner å få skikkelig dreisen på. Greit.

Småkjipe krystallkuler

Det er likevel mye mer interessant å se hvordan Scott og kompani bommet i motsatt retning. For selv med svevebiler og utenomjordiske kolonier var det fortsatt klumpete CRT-skjermer som sto koblet fast i selv de mest avanserte PC-er og fartøy, og verre skulle det bli.

Papirfotografiet skulle ifølge filmen leve i beste velgående, og selv med avanserte bildebehandlingsprogrammer på plass det var ikke et eneste digitalt kamera å se noe sted. Smarttelefoner, faktisk noen som helst slags mobiltelefoner, glimret også med sitt fravær. En annen liten greie som åpnet for verden bare ett år etter at Blade Runner kom ut, fikk vi heller ikke se sporet av.

Nå var det neppe meningen at fraværet av Facebook og iPhone 14 skulle være de mest dystopiske elementene i Blade Runner, men slike relativt små ting forteller oss noe viktig: Uansett hvor høytsvevende man drømmer om fremtidens elektronikk, kommer man ikke til å drømme stort nok.

Man ser det samme i de fleste futuristiske skildringer fra forrige årtusen: Ingen eier en smarttelefon, ganske få kommuniserer på noe slags nett, og selv om man kan ha laserkanoner i lommeformat er alle datamaskiner uhåndterbare, klumpete kolosser. Samme hvor stort man tenkte ble virkeligheten på mange måter bedre.

Et Internett fullt av gamle argumenter

Her kommer «tingenes Internett» inn i bildet. Tingenes Internett kommer til å forandre verden, og dagens fremtidsvisjoner for 2050 har minst like store mangler som de fraværende smarttelefonene i Blade Runner.

Flyvende biler, men hverken mobiltelefoner eller flatskjerm? Nei takk, Ridley Scott.
Flyvende biler, men hverken mobiltelefoner eller flatskjermer? Nei takk, Ridley Scott.Foto: WB

Hva er tingenes Internett? Alle ting – fra kaffekrus til sportsbiler. Med små datamaskiner innabords blir tingene «smarte», og kan kommunisere med hverandre over digitale nettverk. Litt som vi mennesker gjør over Internett; derav navnet. Enn så lenge omfatter dette stort sett varianter av ting som finnes allerede, i form av trøyer, armbånd og øreplugger. Det er en start, men det kommer til å bli bedre.

Skeptikere der ute sier imidlertid at hele konseptet er en meningsløs jippo som aldri vil føre til noe nyttig. Noen kaller det en motegreie, frontet av et par store selskaper som vil tjene penger på unødvendig forbruk. Argumentene deres er ikke veldig originale.

Det sies blant annet at bruksområdene vil være få, at vi har klart oss utmerket godt uten slikt til nå, og at teknologien uansett vil være for dyr for folk flest. Slike argumenter har vi i mer enn hundre år hørt om både telefonen, lydopptakeren og TV-en, og i litt nyere tid har vel mange lest den beryktede kronikken «Internett er en flopp».

Verden går fremover

Nå er jeg temmelig glad for å kunne fastslå at nettet lever i beste velgående, men jeg vil ikke avfeie alle motargumentene sånn helt uten videre. Det kan jo hende at de har noe for seg når det gjelder akkurat tingenes Internett, og noen høres ganske gyldige ut. De kommer jeg tilbake til, men først har jeg et par argumenter for at de tar feil.

Veldig overordnet vil jeg peke på vitenskapens stadige fremskritt, drevet av menneskets iboende trang til å gjøre livet lettere for seg selv. Hvis jeg kan kjøpe et kjøleskap som handler matvarene mine for meg, og disse leveres av en Google-robot mens jeg sover, takker jeg ja til det. Hvis sengen min merker at jeg får et illebefinnende i søvne, og den ringer etter ambulansen for meg, er det også helt i orden.

Slike eksempler er bare en bitteliten bit av hva vi kan ha i vente. Potensialet for forenkling er nesten litt overveldende. Potensiale alene gjør dog ingen revolusjon; du må ha en praktisk mulighet til å få satt den ut i livet også.

Innovatører gjør det mulig

Dette er en liten prosessor. Mindre skal de bli. Mye mindre.
Dette er en liten prosessor. Mindre skal de bli. Mye mindre.Foto: Intel

Se derfor også på hvordan elektronikken helt siden den ankom uavbrutt har blitt lettere, mindre og ikke minst billigere. Det kommer den til å fortsette med, noe som muliggjør de praktiske aspektene ved tingenes Internett.

En ti grams, femti kroners datamaskin i en skjorte som allerede veier 300 gram og koster tusenlappen er ikke særlig avskrekkende. Hvis den kan si til bilen min at «hei, nå er vi på vei, men sjefen vår er litt varm, så slå på klimaanlegget i god tid» uten at jeg trenger å tenke på det engang – da betaler jeg den femtilappen ekstra.

Det viktigste argumentet for at tingenes Internett vil endre verden er likevel skaperevnen til de sjeldne individene som ruger på morgendagens store idéer. Et sted der ute sitter det en Moore, Gates eller Jobs for det 21. århundre, som under de riktige betingelsene kan gi oss noe langt smartere, og langt mer revolusjonerende, enn en telefon som kan spille av video og sende snaps.

Sterke støttespillere i ryggen

Noen forutsetninger for store innovatører tar lang tid å få på plass, som et skikkelig utdanningstilbud. Andre forutsetninger, som et positivt klima for innovasjon og tilgang på kapital går raskere å få på plass, og finnes allerede i rikt monn for de som kan og vil. En siste forutsetning er at noen faktisk har tro på det du vil få til. Det er det flere som har.

Ta som eksempel Marissa Mayer, den visjonære toppsjefen som ble hanket inn til Yahoo fra Google. På World Economic Forum i Davos erklærte hun nylig at tingenes Internett vil endre verden på et fundamentalt nivå. En enkelt person med tro og store spådommer kan ikke endre verden sånn helt uten videre, men hun står ikke alene.

Det er nemlig en rekke mektige aktører som tydelig stiller seg bak den kommende revolusjonen. At tingenes Internett har støttespillere med en pondus som selv det vanlige Internett måtte klare seg foruten, er i seg selv et argument for at det vil slå gjennom.

Ikke bare tro

Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Revisjonsgiganten Deloitte har også troen, men som revisorer flest baserer de sin tro på faktabaserte analyser. De ga nettopp ut den årlige rapporten Technology, Media & Telecommunications Predictions, hvor det kommer frem en rekke teknologiske spådommer for 2014 og den nærmeste fremtiden.

Rapporten er basert på hundrevis av diskusjoner med industrisjefer, analytikere og kommentatorer, samt titusenvis av intervjuer med forbrukere. Den anslår at det bare i år vil selges 10 millioner ha-på-dingser i verden, med totalomsetning på 2 milliarder dollar.

Med ha-på-dingser som en sentral del av det tidlige tingenes Internett lover det godt. Det kan kanskje ikke måle seg mot salget av smarttelefoner, men som springbrett for et skikkelig økosystem for tingenes Internett synes jeg vi kan kalle det en grei start.

Ikke uten utfordringer

Her blir dog noen av motargumentene gyldige. Hvis mange av disse 10 millioner enhetene ikke får flere oppdateringer etter at 2015-modellen har havnet på hyllene kan det bli en ganske stor utfordring. Vi vet jo at selskaper er glade i å fase ut tetting av sikkerhetshull på produkter de har sluttet å selge. Løsningen sitter Netflix på.

De installerer nemlig ikke noe program som må tettes, fikses eller oppdateres på enhetene dine. Istedet har de et enkelt rammeverk felles for alle plattformer. Systemet sjekker hvilken versjon du har på enheten din for hver oppstart, henter ned nyeste utgave ved behov, og prosessen er lynrask. For enheter som uansett skal være tilkoblet til enhver tid vil et slikt opplegg være en god måte å sikre seg mot utdatering.

Sikkerhet en større utfordring, men så lenge hackere kan stanse pacemakere som står i brystet på folk – og ikke føl deg for trygg på insulinpumpen din heller – er ikke dette akkurat unikt for tingenes Internett. Jeg ville vært mer bekymret for slikt enn for at kjøleskapet mitt skulle kunne sende ut spam.

Personvernhensynet – at ID-tyver eller forsikringsselskaper skal hacke seg inn i tingene mine for å sanke opplysninger om meg og mitt – er også noe man må tenke på, men all den tid både Gud, hvermann og plateselskapet hans kan overvåke meg med statens velsignelse er det ikke info om hvor ofte jeg vasker klær jeg frykter mest for.

Teknologipionérer leder an

Da er pris og tilgjengelighet større utfordringer på kort sikt. Deloitte-rapporten peker på at solbriller med full integrert virtuell virkelighet og 4G kanskje er litt optimistisk å håpe på med det første, i alle fall til en folkelig pris.

Like fullt tror selskapet at tidlige brukere og velstående folk vil komme til å kaste seg over det nye markedet med stor iver, og at dette vil spore an utviklingen videre. Dette er en antagelse som stemmer godt med det jeg selv ser daglig når det gjelder ny teknologi.

Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Da utviklerutgaven av Oculus Rift ble tilgjengelig, med en prislapp på 1700 kroner, var reaksjonen fra «folk flest» at den var interessant – men altfor dyr. Teknologiinteresserte tenkte annerledes. De syntes at 1700 kroner var så billig at de ville ha både to og tre eksemplarer. Det ville ikke spilt noen rolle om en forbrukermodell ville vært ferdig to uker senere, de ville ha de nye VR-brillene i hus så raskt som mulig.

Slikt gir for det første mer penger i kassa til Oculus VR, som de kan bruke på å gjøre forbrukermodellen bedre. For det andre betyr det at det finnes en horde med pionérer som kan bygge opp et velfungerende økosystem lenge før det finnes et ferdig produkt til vanlige forbrukere – og dermed at vanlige forbrukere kommer til dekket bord.

Langsiktig planlegging må til

All verdens analyser, godvilje og tro betyr likevel lite uten teknologien for å bygge fremtidens dingser. Det er ikke noe problem. Som nevnt går utviklingen ufortrødent videre, og her står teknologikjempen Intel sentralt.

Selskapet som i sin tid dro IT ut av laboratoriene og ut til folk flest har en haug smarte folk ansatt spesifikt for å finne ut hvordan verden vil se ut om et par tiår. Intel satser tungt på å promotere et tingenes Internett – til dels basert på rådene fra sine futurister.

Å skulle spå flere tiår fremover er ikke så rart som det umiddelbart kan høres ut – Blade Runner til tross. For selv om våre vestlige styreledere som hovedregel planlegger fra kvartal til kvartal, og tidvis så lenge som for ett år av gangen, har Intel latt seg ta lærdom fra Asia, hvor man i flere land driver med corporate planning for flere tiår av gangen.

Slike planer tilpasses selvfølgelig utviklingen som finner sted underveis, og det er overordnede hovedmål og klare strategier for å oppnå disse som likevel er det styrende. Man legger seg ikke opp i detaljene, og unngår dermed Ridley Scotts problem, fordi man sier ikke «akkurat sånn vil det være». Samtidig åpner man døren for helt utrolige ting.

Mennesker og maskiner

Liten som et SD-kort. Kraftig som en Pentium-PC. Langt større og svakere enn det som er på vei.
Liten som et SD-kort. Kraftig som en Pentium-PC. Langt større og svakere enn det som er på vei.Foto: Intel

I tillegg til å satse på promotering, satser dessuten Intel på teknologien som må til. Deres Quark-prosessorer er et fint første steg, Edison-brikken er en naturlig oppfølger – og enda bedre kommer det til å bli. Selskapet satser også på menneskene som trengs, gjennom alt fra samarbeid med motehus til globale konkurranser om å lage nye dingser.

Hvordan selve dingsene vil se ut, og hva slags utfordringer de skal løse, er det egentlig ingen som påstår å vite stort om. Det vi vet er at det aller meste ligger usedvanlig godt til rette for en skikkelig teknologisk revolusjon akkurat nå. Ikke om fem, ti eller femten år, men i dag.

La oss for et øyeblikk ta dette inn over oss. La oss se i bakspeilet på hvordan Internett så ut i 1994, og hvor dramatisk det snudde verden på hodet i løpet av de ti korte årene som fulgte. Så kan vi begynne å trekke paralleller, og se fremover til 2024.

Kan verden bli bedre enn den er i dag? Selvfølgelig kan den det.

Det vi ser i dag er bare begynnelsen, knapt nok et omriss, av mulighetene vi har i vente. Maskiner har gjort hverdagen progressivt bedre for mennesker i århundrer, og det er ikke en utvikling som kommer til å sakke akterut – snarere tvert imot.

De blir mindre, de blir smartere, og de blir mer sammenkoblet med hverandre. En dag ganske snart kommer maskinene til å bli en del av oss også. Det er bare å venne seg til tanken, fordi dette er noe av det vi kan si temmelig sikkert om fremtiden. Det er kanskje litt skummelt. Noen vil kalle det fryktelig. Jeg kaller det fantastisk.

Kommentarer (42)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen