Kommentar

Ni ting jeg hater med mobiltelefoner

– Hvem var det egentlig som mente det var lurt at e-poster skal varsles med lyd?

Mobiltelefoner er blant de morsomste dingsene jeg vet om. Og godt er det, med tanke på at jeg i løpet av ett år installerer meg på flere titalls utgaver av slaget, før de samme telefonene nullstilles igjen. Men det betyr ikke at alt er velstand. Utviklerne og ingeniørene bak disse telefonene er folk som vet svært mye, men likevel av og til tar rare avgjørelser.

Enkelte løsninger bærer preg av å ha vært med oss i veldig mange år, mens andre virker å være av nyere dato, uten å være mindre irriterende.

1. E-postvarslinger med lyd

Så langt i år har uønsket e-post utgjort 55 prosent av det totale volumet e-post i verden, ifølge Statista.com. Det er en mindre andel enn på en god stund, men det er fortsatt mye. Og noe av det kommer gjennom, selv med god filtrering. Jeg vil ikke bli varslet om det, eller de mange e-postlistemeldingene jeg får i løpet av en dag.
Så langt i år har uønsket e-post utgjort 55 prosent av det totale volumet e-post i verden, ifølge Statista.com. Det er en mindre andel enn på en god stund, men det er fortsatt mye. Og noe av det kommer gjennom, selv med god filtrering. Jeg vil ikke bli varslet om det, eller de mange e-postlistemeldingene jeg får i løpet av en dag. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Det første irritasjonsmomentet følges så smått av assosiasjoner til Tom Hanks og Meg Ryan. De som laget halvgamle filmer og TV-serier må ha elsket tanken på at datamaskinen høyt proklamerte; «Du har fått e-post!», eller «You've got mail!». Men for 18 år siden, da Hanks og Ryan romkommet seg rundt i hverandres innbokser, var det fortsatt ganske langt mellom menneskene som brukt e-post som kommunikasjonsform.

Kanskje var det helt greit at ting laget lyd eller blinket kraftig den gang.

I dag får mange av oss et utall meldinger i løpet av en dag. Noen kommer fra e-postlistene vi gjerne melder oss på, mens andre inneholder dagens fangst av morsomme bilder fra nett. En gang i blant får vi også meldinger vi trenger å forholde oss til.

E-post-ikonet på mobilen min viser for tiden at jeg har i overkant av 6000 «uleste» meldinger. Jeg har sett dem, og jeg har lest forhåndsvisningen. Men jeg trenger ikke mer enn den for å identifisere Finnairs kvartalsregnskap eller kjekling om rovdyr i norsk natur som lite relevant for det jeg driver med. Og jeg vil i hvert fall ikke at mobilen min skal varsle disse tingene som om hver eneste en av dem var viktig og riktig for akkurat meg.

Det første jeg gjør på alle telefoner jeg tar i bruk er å skru av alle varslinger for e-post. Deretter sjekker jeg innboksen min og forhåndsvisningene hyppig.

2. Varslingsbonanza på Android

Ja, takk. Jeg vil ha absolutt alle varslingene mine samtidig. Og gjerne oppå hverandre, slik du skimter på skjermbildet til høyre.
Ja, takk. Jeg vil ha absolutt alle varslingene mine samtidig. Og gjerne oppå hverandre, slik du skimter på skjermbildet til høyre. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Irritasjon nummer to er på et slags vis relatert til den første. Men er likevel litt annerledes. Har du glemt Android-telefonen din uten strøm gjennom en helg?

Pling-pling-pli-pli-pli-pling-pli-pling-pling-ding!

Det er lyden av alle Facebook-meldingene, Snap-meldingene og alt mulig annet som telefonen din har veldig lyst til å varsle om.

Android-telefoner får nemlig  med seg at dette har kommet lenge før de får med seg at du faktisk har lest en stor del av dette på andre skjermer mens batteriet var flatt.

Hvis noen hos Google leser dette - få telefonene våre til å slappe av litt etter at de har vært avskrudd noen timer. Det er neppe noen i hele verden som har nytte av flodbølgen som dukker opp når en Android-telefon skrus på etter litt nedetid.

3. Nyhetshjemmeskjermer

Det er mange måter å sjekke nyheter på. En fullverdig nyhetsstrøm integrert i menyene, derimot, er mest irriterende. Mange mobiler har en lei forsinkelse mens nyhetsvarslingen oppdaterer seg når du er innom.
Det er mange måter å sjekke nyheter på. En fullverdig nyhetsstrøm integrert i menyene, derimot, er mest irriterende. Mange mobiler har en lei forsinkelse mens nyhetsvarslingen oppdaterer seg når du er innom. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Alle skal gi oss nyheter nå til dags. Det jobbes mye med å gjøre skjermene våre smartere, slik at informasjonen bare skal være tilgjengelig, uten at vi må søke etter den. Intensjonen er i og for seg god, men ikke alltid gjennomføringen.

Vi har en rekke verktøy som skal kunne gi oss denne informasjonen. Facebook har på mange måter overtatt som nyhetsagregator for de fleste av oss, men kanskje bruker du også Flipboard, Baconreader eller får nyhetene dine i Snapchat-format?

Det mangler i hvert fall ikke på tilgang, og resultatet av å bygge inn disse nettverksavhengige tjenestene så tett i menysystemet på mobilen er gjerne at man i vanvare snubler inn i visningen som fortumlet bruker litt tid på å samle både seg og nyhetene den skal vise, før man kommer videre.

Til dels er Apples Siri-skjerm i iOS et irritasjonsmoment på lik linje, men her har det vært Samsung og HTC som har fokusert mest på nyhetsløsningene. Slikt foretrekker i hvert fall jeg å ha i løsvekt på telefonen, så det ikke påvirker ytelse og menyer i vanlig bruk.

4. Reklame bygget inn i mobilen

Reklame i menyer og medfølgende apper er både irriterende og unødvendig. Spesielt for dyre telefoner.
Reklame i menyer og medfølgende apper er både irriterende og unødvendig. Spesielt for dyre telefoner. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Reklame har i og for seg sin plass. I hvert fall når det finansierer gratis eller billige tjenester, så som bysykkel, busskur eller nyhetsnettsteder. Så kan man diskutere formen på reklamevarianter, og hvorvidt autoavspillende videoreklame er det verste i verden. Eller, er det noen som ikke mener det?

Uansett - mobiltelefonene våre betaler vi ofte mer enn 3000 kroner for, og ikke sjelden opp mot 10 000 for. Da forutsetter jeg i utgangspunktet at komponenter, distribusjon og ettermarked er dekket av kjøpesummen. Reklame i menysystemet er nesten uten unntak i veien.

Aller verst er mobilene der du får opp varslinger om denne reklamen. Har du husket å sjekke ut denne appen som har betalt noen få øre for å få plage deg på mobiltelefonen du trodde du hadde betalt for?

Altså ... som nevnt, reklame har sin plass. Og den er ikke her. Gå vekk!

5. Ulike varianter av samme standard

Moto Z har ikke hodetelefonkontakt, men leveres med overgang fra USB type-C til mini-jack. Overgangen virker ikke med andre USB type-C-enheter.
Moto Z har ikke hodetelefonkontakt, men leveres med overgang fra USB type-C til mini-jack. Overgangen virker ikke med andre USB type-C-enheter. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Så deilig det er at alt har brukt  Micro-USB i så mange år at hus og leiligheter i det ganske land har oppnådd metning av utstyret. Det er nesten som en slags trutningsprosess av samme typen som gamle trebåter man fyller med vann for å få tette. Vi har nå fylt sofaputer og skap så ettertrykkelig med utstyret at mangler vi en kabel er den aldri langt unna.

Da er det bare bittelitt uflaks at nesten ingen av disse produktene faktisk er like. De ser like ut, og til en viss grad går de om hverandre. Men vil du ha ekstra rask lading? Da må du holde tunga rett i munnen, for ikke er standardene like på tvers av alle produsenter og laderne deres, og det er heller ikke selvsagt at kabelen vil samarbeide.

De ser grunnleggende like ut. En plugg med USB-kontakt i andre enden, men forskjellene er store mellom ladere. I tillegg til varierende ladestyrker finnes det også noen ulike standarder for hurtiglading som er enda kjappere enn disse.
De ser grunnleggende like ut. En plugg med USB-kontakt i andre enden, men forskjellene er store mellom ladere. I tillegg til varierende ladestyrker finnes det også noen ulike standarder for hurtiglading som er enda kjappere enn disse. Foto: Kurt Lekanger, Tek.no

Det ser helt likt ut, men er i realiteten et uoversiktlig rot. Jobber du med mobilteknologi har du kanskje omtrentlig oversikt, men å få med seg alle endringer og spesialløsninger for alle merker og modeller er enklere sagt enn gjort.

Jeg tviler sterkt på at folk flest får med seg alle disse endringene. Jeg blir av og til spurt om hvorfor den eldgamle USB-laderen på 0,6A lader tregt, eller hvorfor PC-en bruker lang tid på å lade telefonen.

Da har jeg ikke engang nevnt kablene som ikke er fullkoblet og bare skal gi lading. Den kabelen du selvfølgelig tar med deg på tur der du kanskje forventer dårlig nettilgang og ønsker å gå utenom skytjenester for å overføre innhold. Nei, det er ikke noe feil med mobiltelefonen din. Det er noe feil med kabelen din. For oversiktlighetens del hadde det vært greit om høyttalerprodusenter og andre kuttet ut disse håpløse halvveiskablene.

6. Overganger!

Overganger. Nødvendige en stund, men fryktelig irriterende.
Overganger. Nødvendige en stund, men fryktelig irriterende. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Jeg klarer fortsatt ikke helt å bestemme meg om mini-jackens sannsynlige endelikt  er en god eller en dårlig ting. Hvis det fører til en snarlig overgang til helt trådløse lydløsninger på farten er det en god ting.

Vi vet at USB type-C nettopp ble ferdig standardisert for lyd, med blant andre Intel som pådriver. Selskapet henviser til noen høyst ullne fordeler med digital lydoverføring. Men det dreier seg i praksis kun om å flytte lyddelen ut av det som har pleid å være kilden, og nærmere ørene. For lydkvalitetens del er ikke den knappe meteren med kabling avgjørende. Det vil uansett være helt nødt til å være et analogt bindeledd mellom lydavkoderen og høyttalerelementet i hodetelefonen, siden disse ikke er digitale.

Å kutte analogt helt ut av signalgangen gir mening med de digitale skjermene våre, der selve bildet tegnes opp av noe som er digitalt. Inntil det samme gjelder for lyd, er overgang til digital mobillyd via kabel ganske poengløst. I høyden kan vi oppnå ting som surround i større hodetelefoner, eller at lyddelen i kilden blir irrelevant, siden hodetelefonen har sin egen som du flytter med deg fra dings til dings.

Apple har overgang fra Lightning til mini-jack, og den virker helt greit. Motorola har overgang fra USB type-C til mini-jack, og den også funker helt greit så lenge mobilen heter Motorola. Andre telefoner gjenkjenner den ikke.

Forhåpentligvis kan vi om et par år igjen se tilbake på overgangene som et irriterende sidespor.

7. Uoversiktlige skytjenester

Et sted forholdsvis dypt inne i iOS-menyene fylles de tusen iCloud-kontoer sakte opp. 5 GB som utgangspunkt er håpløst lite.
Et sted forholdsvis dypt inne i iOS-menyene fylles de tusen iCloud-kontoer sakte opp. 5 GB som utgangspunkt er håpløst lite. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Hei, Apple og Dropbox! Dere er flinke i mange sammenhenger, men dere er også veldig irriterende.

iCloud brukes som utgangspunkt for synkronisering av iOS-dingser, og størrelsen på kontoen du får tilgang til når du har brukt 9 000 kroner på en telefon, er 5 GB. Kjempegreier! Og naturligvis vil enhetene helst synkronisere absolutt alt til denne kontoen, som har plass til absolutt ingenting.

Hvor mange der ute lever ikke med konstante påminnelser om at iCloud er full? Jeg tror Apple har lønnsomhet nok til å kunne øke grunnplassen man får når man kjøper en epletelefon, og svært mange av kundene deres bytter telefon ofte. Det hadde holdt med dugelig plass i ett til to år, slik at man fornyet den også ved neste kjøp.

Hvis ikke hadde det vært greit om plassen ble forbeholdt beskjeder, app-innstillinger og kontaktliste, slik at ikke fotostrømmen plutselig spiser opp alt.

Mens SSD-en min gråter forsiktig, laster Dropbox opp absolutt alt. Som dette tydelig viser - jeg har ikke behov for hvert eneste bilde jeg tar.
Mens SSD-en min gråter forsiktig, laster Dropbox opp absolutt alt. Som dette tydelig viser - jeg har ikke behov for hvert eneste bilde jeg tar. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Og Dropbox. Flinke Dropbox, en av tjenestene jeg betaler for med størst letthet. Jeg liker den, men samtidig er den irriterende.

Den automagiske fotoopplastingen er fin til å ta vare på bildene man tar. Men den er ikke så smart som den burde være. Siden jeg ikke er verdens mest talentfulle fotograf kompenserer jeg som regel med å ta flere bilder i slengen. Da laster selvsagt Dropbox opp samtlige tjue bilder, der det ene skarpe kun utgjør en liten del.

Er jeg så lur at jeg flytter et minnekort til telefonen laster gjerne Dropbox opp rubbel og bit automatisk, og inkluderer gjerne alt av video som eventuelt ligger på kortet.

Resultatet er en SSD hjemme som skriker i smerte.

Det går selvfølgelig an å kjøre selektiv synkronisering til egen PC, og det går an å manuelt fjerne skrotet man ikke trenger. Men med tanke på mengdene som opparbeider seg over tid er dette et prosjekt i hvert fall jeg eventuelt må sette av dager og muligens uker til.

Litt smartere løsninger her hadde vært å foretrekke, uten at man nødvendigvis må ha absolutt hele livet sitt hos Google, som per i dag har den smarteste fotobehandlingen av skytjenestene.

8. Reklamefinansierte apper som maser

Nesten alle har dem. Appene som er gratis å laste ned, men krever betaling for enkeltelementer inni appen. Om man bare er måtelig opptatt av et spill kan det være helt greit å la andre betale for moroa, mens man selv bruker de kostnadsfrie delene.

Men svært mange av disse ønsker også å servere varslinger.

Nei, takk. Jeg har virkelig ikke noe behov for å et bilspill hver bidige dag for å få bonusen min. Pell deg ut av varslingsfeltet mitt, takk. Heldigvis velger man selv om man vil utsettes for dette, men av og til fyker også dialogen raskt forbi og plutselig har man trykket på feil knapp.

Resultatet er omtrent like irriterende som søppelpost i innboksen, der viktige ting risikerer å drukne.

9. Overivrige sveipeløsninger

Når man jobber hardt for å få tatt et bilde av objekter i bevegelse er det spesielt fint at kamera både reagerer på berøringsfokus og sveip. Selvsagt vil jeg ha timelapse-bilder av noen som løper fort! Med mange andre mobiler bytter man til selfie-kameraet om man sveiper i vanvare.
Når man jobber hardt for å få tatt et bilde av objekter i bevegelse er det spesielt fint at kamera både reagerer på berøringsfokus og sveip. Selvsagt vil jeg ha timelapse-bilder av noen som løper fort! Med mange andre mobiler bytter man til selfie-kameraet om man sveiper i vanvare. Foto: Finn Jarle Kvalheim, Tek.no

Sveiping er fint. Navigerer du nivåer i et menysystem og kan sveipe deg frem og tilbake mellom de siste skjermene er det gjerne ekstra fort gjort å finne frem. Det gjør rett og slett en hel del mobilbruk mye enklere.

Men det har også sine ulemper, og de dukker først og fremst opp i apper der tid er avgjørende. Det er spesielt fotoappene jeg tenker på her. Her har en samlet mobilbransje bestemt seg for å være til dels veldig irriterende.

Der nesten alle har løsninger for å åpne kameraappen fort, og noen til og med tar bilde av det du sikter på underveis i åpningen, er det ingen som har løsninger for at du ikke skal feilsveipe om du trenger å velge fokus.

Åja, du vil fokusere på noe litt nærmere enn horisonten, sa du? Fint, ta en selfie! Eller en video, eller et kvadratbilde.

På steder der man forventer at bruken kan bli litt hektisk har jeg problemer med å forstå hvorfor feiltrykk gjøres så lett tilgjengelig. En eller annen lås som hindrer kameraet i å gjøre konkrete funksjonsendringer ved forsøk på fotografering rett etter åpning hadde vært en fordel.

Enig eller uenig? Har du noe å tilføye?

Disse irritasjonsmomentene går igjen i større eller mindre grad på både de dårligste og de beste telefonene. Mange av dem er å betrakte som ting vi bare må leve med, ettersom de enten har med standarder, eller mangel på sådanne, å gjøre. Noen av dem er bygget inn i operativsystemene vi bruker, og dermed stort sett til stede på alle telefoner som bruker dem. I tillegg er det noen som er personlige kjepphester for meg, men som kanskje ikke er like store problem for alle.

Derfor er dette i stor grad ting som unngår trekklistene våre, men likevel ting som kan være reelle irritasjonsmoment i praktisk bruk av selv de mest kostbare telefonene.

Deler du min irritasjon over disse tingene, eller har du noe å tilføye? Kanskje er innholdet i listen tvert om en fordel for deg? Da ønsker vi veldig gjerne at du deler dine erfaringer i forumtråden under.

Kommentarer (55)

Norges beste mobilabonnement

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Chilimobil Large 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen