Refleksjon

Klassikeren: Metallica ? S&M

Hver tirsdag klokken 14.00 tar vi i Kulturo.no for oss en film eller en plate som våre lesere har stemt frem som sin favoritt. Her vil vi prøve å gi en dypere bakgrunn for hvorfor filmen eller platen er som den er, for slik å introdusere en gammel klassiker på ny. Ukens utgivelse er Metallicas "S&M".

Yin og yang. Natt og dag, ild og vann, hardt og mykt. Evige motsetninger har lenge opptatt mennesket, ikke minst innen musikken. Så også ideen om å kombinere fioliner med elektrisk gitar, klarinetter med ett trommesett, oboer med en bassgitar, og harpe med vokal, kort sagt et klassisk orkester med et heavy metal-band. Tanken om denne evige dualismen som skaper musikalsk harmoni har vel neppe vært uttrykt mer drivende, gripende og mer medrivende enn da Metallica og San Fransisco Symfoniske Orkester holdt konsert i april 1999.

Klassisk og kompetent

Gutta i Metallica...
Gutta i Metallica...

Etter flere suksessrike utgivelser stod Metallica på 90-tallet som selve symbolet på heavy metal. De var, i manges øyne, verdens største artister i sin sjanger, ikke bare som hardbarka metalhoder, men først og fremst som musikere. Sistnevnte syntes å bli bekreftet med samarbeidsprosjekt med dirigent Michael Kamen og hans mannssterke orkester.

Ballet åpner kort og godt med The Ecstasy of Gold, et stykke signert ingen ringere enn Ennio Morricone. Allerede her er det tydelig at lekenhet og kompetanse skal gå hånd i hånd. Sporet glir over i den hardere "The Call of the Ktulu, som faser rolig ut bare for å kjøre adrenalinet i taket med Master of Puppets.

Om du ikke har tatt hintet enda; skru opp volumet og hengi deg til en vannvittig opplevelse, her dras du nemlig flørtende og nærmest umerkelig gjennom et album. Kamen og Metallicas samspill, som trolig lykkes ekstra godt ved at flere sanger er ekstra tilpasset orkesteret, kan ikke betegnes som noe annet enn narkotikum, første lytt er gratis og før du vet ordet av det henger hjernen langt tilbake i periferien mens øret alt lider av abstinenser, føttene tramper og et tidvis rolige akkompagnement gir sjelen små hvileskjær før det bærer videre til neste kick.

Elegant oversikt

...og musikerne til Michael Kamen leverer et solid produkt med
...og musikerne til Michael Kamen leverer et solid produkt med "S&M".

En vesentlig grunn til at denne utgivelsen er en klassiker er for det første at det nevnte samspillet fungerer som hakka møkk. For det andre er konseptet klassisk og tungt ofte en sikker vinner, for eksempel gjorde tyske Scorpions samme bragd med Berlin Filharmoniske Orkester året etterpå. For det tredje er det noe utpreget utsøkt med både tempoet og låtutvalget for både gamle og nye fans på "S&M".

Fra hardt til mykt, raskt til rolig, sint til følsomt, denne liveutgivelsen på to plater rommer alt. Bortsett fra nevnte låter krever også sanger som Fuel, The Memory Remains, Devils Dance, Nothing Else Matters, Wherever I May Roam, Enter Sandman og Battery ditt øre, ditt hjerte og dine taktbevisste føtter. Om man, på død og liv, skal fremheve enkelte passasjer, er det særlig soloene i Master of Puppets og Nothing Else Matters. Men som sagt, de utmerker seg bare i like stor grad som Mozart ville gjort på en overmenneskelig god dag. Forøvrig er det verdt å nevne at sangene No Leaf Clover og Human ble skrevet spesielt for konserten og utgivelsen, og at albumet har solgt til platina seks ganger.

Konklusjon

Som sadomasochisme, som tittelen på plata jo tross alt er et ordspill på, er musikken Metallica og symfonifantastene i San Fransisco her serverer både intim og brutal, vakker og smertefull. Det er aldri godt å si om du er den dominante eller den underdanige i forholdet, men én ting er sikkert: Du vil ha alltid ha mer!