Klassikeren: 2001: En romodyssé

Hver tirsdag klokken 14.00 tar vi i Kulturo.no for oss en film eller en plate som våre lesere har stemt frem som sin favoritt. Her vil vi prøve å gi en dypere bakgrunn for hvorfor filmen eller platen er som den er, for slik å introdusere en gammel klassiker på ny. Ukens utgivelse er Stanley Kubricks "2001: En romodyssé".

Stanley Kubrick var en banebrytende kunstner med fortjent tilhørighet i den eksklusive gruppe av filmregissører som flyttet grenser og endret vårt syn på filmkunst - og kanskje til og med vår selvoppfatning. Alle hans verker er naturligvis ikke like gode, det skulle bare mangle, og i visse tilfeller ble han nærmest sin egen epigon. Men når den disiplinerte og visjonære regissøren treffer blink, hvilket han stort sett gjør, er det med en nesten overmenneskelig treffsikkerhet. ”2001” er kanskje Kubricks fineste kunstverk. Her føres en eldgammel tradisjonslinje ved å stille de viktige og store spørsmålene, samtidig som han fornyet dens formspråk radikalt. Romferden i det Herrens år 2001 revolusjonerte ikke bare science fiction-genren, men mediet film og filmhistorien generelt.

Datamaskinen Hal.
Datamaskinen Hal.

Menneskets opprinnelse og evolusjonsteorien

Månen, Jorden og Solen stiger frem i bildet akkompagnert av de pompøse og mektige tonene til ”Also sprach Zarathustra” signert Richard Strauss. Innledningen og bildene taler for seg; et omen om den episke reisen vi snart skal begi oss ut på. Forøvrig, Nietzsches filosofiske verk (Zarathustra) som opprinnelig inspirerte musikkstykket, kan gi en pekepinn til handlingen som følger. Det omhandler fenomenet overmennesket (ape, menneske, supermenneske) og de hinder man må overkomme for eventuelt tre inn i en ny og høyere tilværelse.

Filmen er delt inn i fire avsnitt og i første episode befinner vi oss i et goldt ørkenlandskap. Her følger vi en gruppe apemennesker (mest sannsynlig Australopithecus, sørapene, som levde i Kenya for om lag 4 millioner år siden) i deres daglige kamp for å vokte et vannhull fra en rivaliserende stamme. En morgen, midt på flokkens territorium, oppdages en mystisk sort monolitt som rager til værs som en alterflamme. Dette ukjente som dukker opp fra intet sprer naturligvis redsel og frykt blant horden – en scene kraftig understreket av samtidskomponisten György Ligetis nifse stykke ”Requiem”. Etter monolittens inntog lærer imidlertid et stammemedlem at et ben/knokkel egner seg utmerket som våpen, og dreper så en inntrenger med morderisk (og biologisk?) lyst. Har monolitten en kultisk funksjon eller høyereliggende mening? Hva slags konsekvens gir monolitten flokken, eller hvilken betydning tillegger apemenneske den? To sider av samme sak? Religiøs dyrkelse har som kjent fulgt mennesket siden tidenes morgen. Svarene fortaper seg i det gåtefulle.

Første del er kanskje et vågalt trekk fra Kubrick; den foregår uten dialog og har nære bånd til kunstfilmen. Allikevel, uten språk og uten ord kommuniserer filmen på en måte alle kan forstå. Publikum ledsages av storslagen musikk og pittoreske bilder - seeren tvinges til å tenke. Den fantastiske fortellingen ført i pennen av Arthur C. Clarke og Stanley Kubrick forløses på mesterlig vis under den stramme regien. Et sentralt øyeblikk er da benet (våpenet) kastes opp i luften av et stammemedlem og bildet skifter til et romfartøy. Vi befinner oss i år 1999 og filmens andre del.

Apene lærer å bruke våpen.
Apene lærer å bruke våpen.


En reise i eksil fra oss selv

13 meter under månens overflate har man gravd frem en tilsvarende monolitt - ifølge forskerne plassert der med hensikt og det første bevis på intelligent liv i verdensrommet. Monolitten skal ha sendt et kraftig signal mot Jupiter. Filmens tredje del, i år 2001, tar for seg den første bemannede ekspedisjon til Jupiter. I den menneskelige evolusjon kan både knokkelen og romfergen ses på som viktige brikker, det nødvendige verktøy. Slik apemennesket lærte å bruke redskapet for å beskytte seg og å drepe inntrengere, skal mennesket trosse tyngdekraften og reise i rommet. Vi har erobret kloden – verdensrommet neste. Samtidig stilles de eksistensielle spørsmål: Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi? Startet menneskets moralske syndefall da våpenet og dets makt ble oppdaget? Epleslang i Edens hage er jo et av menneskets første handling. Er dette ulydighet mot Gud, skaperverket og hele menneskeheten? Eller er dette så å si et nødvendig onde; bokstavelig gå over lik for å etterkomme menneskets iboende nysgjerrighet i søken mot sannhet og det harmonisk helhetlige? Filmen inneholder spor, tegn, ikoner, metaforer og symboler – kan disse tydes? Til syvende og sist er det opp til hver enkelt å gjøre seg opp en mening. Spørsmål reises, få besvares. Det var også regissørens intensjon. ”2001” kan med andre ord etterlate deg i den tykkeste stjernetåken på denne siden av melkeveien.

Mann mot maskin

Ombord på farkosten Discovery One møter vi astronautene Dave Bowman (Keir Dullea) og Frank Poole (Gary Lockwood), samt tre andre som ligger i dvale. Alle uvitende om ekspedisjonens sanne misjon – monolittens signal. Det vil si alle bortsett fra skipets hjerne og datamaskin, HAL-9000. Dette er rollefiguren tillagt mest personlighet og menneskelige egenskaper, men i all sin tilsynelatende vennlige prakt (den kommuniserer, gjenkjenner ansiktsuttrykk, leser lepper m.m) er den iskald og kalkulerende i bruken av algoritmer (nøyaktighetsberegninger). Herved er det duket for filmhistoriens kanskje største tilfelle av ”mann vs. teknologi”. I en tid hvor mennesket støtter seg mer og mer til det teknologiske, og om man tror på selvoppfyllende profetier, burde HAL-9000 skremme mer enn noen annen filmskurk.

Dave Bowman på romstasjonen
Dave Bowman på romstasjonen


Ringen sluttes - tilbake til moderskjødet?

Som tittelen mer enn antyder er "2001" en odyssé - en spirituell, meditativ reise. Kubrick maner frem en billedlig uttrykt filosofi; om menneskets ensomhet og litenhet i det endeløse univers. Men også om menneskets storhet, fordi det er av ånd og skaper liv. Like mye som det er en reise i det ytre rom, er det også en reise i det innerste av menneskesinnet – ditt eget. Kubricks visuelle nøtt av et epos viser mennesket underlagt lover i et kosmos vi kanskje ikke rår over, hvor det grunnleggende handler om å se den store sammenhengen i den lille detaljen og den lille detaljen i den store sammenhengen. Filmens sluttsats er abstrakt og utfordrende; bilde og handling går i bredde, lengde og dybde, og vil etterlate de fleste i en evig ormegård av spørsmålstegn. Her kommer ord til kort.

Forut for sin tid

NASA-forskere berømmet filmens presise beskrivelser, men ”2001” fikk relativt lunkne premierekritikker. En morsom kuriositet er hippiebevegelsen som omfavnet filmen i skarpsynt blåtåke. Blomsterbarnas hærskarer formerlig spiret og vokste i kinosalene, især for å oppleve den beryktede psykedeliske og abstrakte finalen, og på den måten få en gratis tripp (selv om man angivelig kunne ane et og annet røyksignal som fôr forbi med den søte lukten av den forbudte veksten fra Marokko). Med tiden har filmen, som monolitten, blitt stående rank, overveldende, mystisk og urokkelig – en sann bauta i filmhistorien.

Konklusjon

I en verden hvor man dynges ned av uvesentligheter lærte Kubrick oss, om ikke akkurat å se, så iallfall å hige etter det vesentlige i en reise mot det uendelige, det absolutte – både innenfor og utenfor det menneskelige fattbare uttrykk. Som regissør søkte han det ene og uerstattelige; 2001 kunne ikke blitt på annen måte. Regien er kompetent og stilsikker, kamera/foto er stjerneklart, musikken synes som det eneste riktige, skuespillet er en sann fryd, teknikken perfeksjonert, stemningen poetisk, klaustrofobisk og søkende. Og ikke minst, filmen stimulerer på det intellektuelle nivået. Men illuderer den virkeligheten? Kall det hva du vil: Vitenskap, religion, kunst. Det finnes usynlige bånd, alle kilder til mening med våre liv. Det er noe som heter: ”Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees”.

Kommentarer (31)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen