Test

Kaizers Orchestra - Maskineri

Herr Ottesen og resten av hans musikalske kamerater har igjen sluppet de kreative evnene løs, denne gangen spilt inn i et gammelt studio i Berlin med den velrennomerte kanadieren Mark Howard bak spakene.

En maskin som kan nå de store høyder

Den nye Kaizers-skiva starter i kjent stil med låta Moment, en låt som i bunn og grunn har det meste et kutt signert orkesteret skal ha; trommer og banking, flakkende vokal og en liten dose uling på plass. Likevel er det noe som ikke stemmer helt. Hvor ble det av galskapen? Hvorfor lukter dette så helstøpt standard?

Kaizers har laget en album som leverer helt greit, uten å verken bergta eller begeistre, og det er jo mildt sagt litt skuffende.
Kaizers har laget et album som leverer helt greit, uten å verken bergta eller begeistre. Det er skuffende.

Neste bidrag, Apokalyps meg, klarer også å formidle eimen av klassisk Kaizers, men i likhet med åpningslåta vitner den mer om kontrollert suksessmentalitet enn nyskapende galskap. Men før vi fortsetter ferden videre innover i maskineriet, så la det være sagt at det kan være undertegnedes feiloppfatning at Kaizers Orchestra tidligere hoppet konstant mellom galskap og genialitet etter hjertets, og ikke pengepungens, lyst. På den andre siden skal man jo ikke se bort ifra at prisen for å virkelig lykkes ute i den store verden er å bli mer standardisert og suksessopptatt. For med låtvalget hittil, for ikke å snakke om den fiolinpregede og sukkersøte balladen Den andre er meg, er det ingen tvil at det er i den retning Ottesen og hans kamerater har gått.

Glimt på samlebåndet

Imaget har blitt forandret til den nye plata, og gassmaska er borte.
Imaget har blitt forandret til den nye plata, og gassmaska er borte.

Men frykt ikke, enkelte lysende muttere preger også dette tilsynelatende inntektsdrevne maskineriet. Bastardsønn er en makabermunter liten låt som hadde gjort seg på tivoli for spøkelser, gjenferd og andre sosiale avvikere, og det resulterer i en direkte lytteopplevelse. Den tidvis karibiske flørtingen er også godt malplassert, og vitner om gode, gamle bragder. Selve tittellåta er ikke så mye snakke om, heller utmerker låter som Toxic blod, Enden av november, Kaizers 115. drøm og Ond sirkel seg som tilnærmet solide bidrag. Hovedgrunnen er at de alle har et musikalsk preg som lander et sted midt mellom det nevnte spøkelsestivoliet og Scooby-Doo. Selv om også disse låtene enkelte steder virker litt for stramme og velproduserte, når det for eksempel gjelder låtoppbygging, rytme og balanse av lydelementer som brukes, så er det ikke så ille som på de andre kuttene "Maskineri" har å by på.

Kanskje lever undertegnede i en naiv boble når keiserens orkester får smekk på pengepungen for å virke for opptatte av det kapitalistiske potensialet. De kan i alle fall dette med å tjene penger. Som punchline, vennligst bare merk dette; bør ikke varsellampene blinke når selv det som skal være frenetisk banking med hammer, slegge eller annen dengegjenstad blir satt inn i system?

Konklusjon

Kanskje er det ironisk ment, kanskje ikke. Uansett treffer navnet på albumet spikeren på hodet. "Maskineri" er på alle mulige måter et velsmurt maskineri med mange gode Kaizers-rytmer. Synd bare at maskinen lukter glatt produksjonsolje og kommersialisme fremfor å flyte videre på kreative vinger. Undertegnende vil i alle fall heller danse ompa med resistansen, og den som er imot det får benytte seg av Marcellos revolver. Den ligger på et bord i en kjeller, om noen fortsatt husker det.

Kaizers Orchestra Maskineri   Les mer »

Kommentarer (4)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen