– Jeg, kjøpt og betalt

Kan vi stole på reklamefinansiert journalistikk, lurer Vegar Jansen.

Jeg innrømmer det.

Jeg vrir på fakta, skjuler sannheter, pynter på virkeligheten og utelater nyanser. Og tro det eller ei, dette gjør jeg på en merkelig måte for deres egen skyld.

Men nå foregriper jeg begivenhetene en smule. La oss ta det fra begynnelsen.

Der hobby møter jobb

Jeg ser på meg selv som nokså heldig – det er nemlig ikke alle forunt å kunne jobbe med noe som også er en genuin interesse. Men det at arbeidet også er en slags hobby, betyr på sin side heller ikke at jeg er villig til å jobbe gratis. Noe må jeg jo tross alt leve av.

Så for hver ukedag selger jeg meg i omtrent åtte timer. Da er det Mediehuset Tek som disponerer tiden min, og i de aktuelle timene ønsker de at jeg skal skrive om ting som dere, våre kjære lesere, synes er interessant og viktig. Det passer godt sammen med mine egne mål, som er å lage så grundige og omfattende saker som mulig.

Men hvorfor lager jeg ikke da kun grundige, omfattende og viktige saker? Svaret er enkelt: Det er penga som rår.

Pengegaloppen

Mediebransjen er kjent for å ha dugelig med penger. Og joda, det er penger i journalistikk, men ikke for alle.

Nettjournalistikk er nemlig en diger og stygg andunge i Norges journalistiske landskap. For der NRK kan nyte sin uavhengige journalistikk betalt av dine lisenspenger, og der papiravisene kan kose seg med pressestøtte og momsfritak, er det bare en ting som får inn midler til oss nettsmørere: reklame.

Med andre ord er vi – og alle andre reklamefinansierte nettsider – helt avhengige av at du og mange tusen andre mennesker hver dag klikker dere inn på våre nettsider og saker. Jo flere klikk, jo mer penger som blant annet går til å lønne journalister og lage innhold.

På mange måter er det jo rettferdig. For det naturlige ville jo vært at dersom vi skriver gode saker, får vi mange lesere, mange klikk og økte inntekter. Tilsvarende burde mange dårlige saker bety få lesere og økonomisk ruin.

Men det er dessverre ikke slik det fungerer i praksis. En kort nyhetssak med bred folkelig appell vil for eksempel kunne dra flere lesere enn en god test av et produkt som treffer en smal målgruppe.

Det betyr ikke nødvendigvis at vi ikke har interesse av å teste ting som strømforsyninger eller skrivere. Men oppover i systemet til enhver mediebedrift sitter det folk med regneark. De er opptatt av at arbeidstimene som brukes på jobb skal gi mange lesere tilbake. Eller "kost/nytte-relasjonen" som det visstnok heter på bedriftsk.

Og det er vanskelig å argumentere for å bruke mye tid og ressurser på å teste eller skrive om noe som kun en brøkdel av våre lesere gidder bry seg med. Spesielt når vi innser at langt flere av dere vil ha glede av at vi heller bruker den tiden på å for eksempel teste et skjermkort, en ny NAS eller en bærbar PC.

Kampen om klikkene

Hvis det nå høres ut som om klikk og lesertall er viktig, så stemmer jo det. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi hiver moral og etikk på båten for å karre til oss flest mulig lesere. Når jeg setter navnet mitt over en sak, er det for noe jeg har lagt meg selv i og kan stå for. Og så er det heldigvis slik at ingen oppover eller sidelengs i systemet har mulighet til å bestemme akkurat hva jeg skal skrive, eller for den saks skyld kan fortelle meg om jeg skal anbefale et produkt eller ikke.

At jeg kan skrive denne kommentaren er for så vidt et godt eksempel på hvor fritt jeg står.

Så mens både yrkesstolthet og journalistisk integritet kanskje er noe slitte uttrykk, lever prinsippene bak dem i beste velgående.

Dessuten er det jo slik at Hardware.no tross alt er Hardware.no. Vi kunne sikkert effektivisert oss om til et superkommersielt IT-nettsted over natten, men det ville jo egentlig ikke være i noens interesse. Vår målgruppe er i første rekke dere som leser dette i dag, og mange av dere ville nok ikke vært her dersom vi hadde forandret for mye i stoffmiksen vår, eller hvis vi hadde begynt å skrive langt tynnere saker enn det vi gjør. Og dere hører da naturligvis også til den lesergruppen som våre annonsører er ute etter.

Men over tid har det vært og vil være forandringer på hvordan og i hvilken retning Hardware.no styres. Jeg ser heller ingen grunn til at det noensinne skal stoppe. Internett er en skapning i konstant forandring og utvidelse, og det merker også vi som har dette som jobb. Siden jeg begynte som nettjournalist i 2006 har det ikke vært ett eneste år som har vært likt det forrige – arbeidsmetoder, publiseringstakt, sakfokus, bruk av virkemidler – dette og mer til har stadig blitt forandret og prøvd og kastet rundt på.

Det er ganske enkelt ikke bærekraftig å drive på nett i dag som vi gjorde for ti år siden. Verden forandrer seg, og det må vi også – den som ikke klarer å tilpasse seg og fornye seg vil før eller siden gå nedenom og hjem. Spør for eksempel folkene bak Nettby eller Sesam.

Ikke så billige triks

Det er en rekke fordeler med god konkurranse, men det at mange kjemper om de samme leserne har også noen ulemper. En skrevet sak har jo ingen verdi dersom den ikke leses – på trykk hadde den i det minste fått jobben med å fylle opp prestisjetung spalteplass – noe som betyr at vi på ett eller annet vis må få deg til å klikke på hver eneste sak. Og akkurat som en solbrun gresk innkaster har vi noen interessante virkemidler.

Til enhver tid vet vi hvor mange som leser hvilke saker. Unormalt lave besøkstall til en nyutlagt sak kan fortelle oss at vi kanskje bør prøve et annet bilde eller en annen vinkling.
Til enhver tid vet vi hvor mange som leser hvilke saker. Unormalt lave besøkstall til en nyutlagt sak kan fortelle oss at vi kanskje bør prøve et annet bilde eller en annen vinkling.

Du tenker kanskje ikke noe spesielt på det, men nettjournalister klør seg mye i hodet for å finne bildene og ordene som forhåpentligvis gjør at du gidder å klikke deg inn på en sak. Det er på dette punktet jeg må si meg skyldig i å vri på fakta, skjule sannheter, pynte på virkeligheten og utelate nyanser. I hovedsak er grunnen plasshensyn, men jeg vil jo heller ikke gi deg hele saken i overskriften og ingressen.

Og på en måte gjør jeg altså dette for dere lesere. Som nevnt er det slik at jo mer dere klikker og leser, jo bedre gjør vi det, og jo gladere blir sjefene. Glade sjefer liker vi, for de er villige til å la oss bruke mer penger på enda mer og bedre innhold.

Så derfor bruker vi av og til noen triks for å få deg til å lese en sak. Men vi vet også at det er lett å trå feil her – vi ønsker å lokke deg inn, men ikke lure deg inn. Å trekke folk inn i en artikkel på falskt grunnlag fører bare til sinte lesere og dårlig stemning.

Overfladisk journalistikk

De uunngåelige forandringene i hvordan nettstedene våre drives skjer naturligvis ikke uten protester og en dose høylytte klagerop. Noen mennesker ser nemlig ut til å være grunnleggende konservative, og er derfor imot absolutt alle forandringer – om ikke annet av prinsipp. Og interessant nok er det som regel oss skribenter som får gjennomgå.

En av gjengangerne er å anklage oss for å hovedsaklig drive overfladisk tabloidjournalistikk, mens skikkelige tester og guider har blitt lagt på hylla. Nå stemmer det nok at Hardware.no har en bredere linje enn tidligere, med noe mer fokus på nyheter og litt mer lettbeint stoff. Men dette har faktisk ikke skjedd på bekostning av de større sakene – det er i tillegg til tester og guider og alt det dere skal forvente hos oss.

Ser vi på tester har vi for eksempel hatt en økning på 19 prosent det siste året, med 185 tester i 2010 og 221 tester i 2011.

Kjøpt og betalt

En annen klassiker er å hevde at vi er kjøpt og betalt. Anklagen kommer som regel i forbindelse med nettopp tester, og når resultater eller anbefalinger er i strid med de de mest høylydte av dere hadde tenkt dere.

Men det er sjeldent noe unisont kor vi hører. Eksempelvis har vårt søsternettsted Amobil.no i løpet av samme år blitt anklaget for å være i lomma på Apple, Nokia, Sony (Ericsson) og Samsung – enkelt og greit hele hurven. Og det henger jo ikke helt på greip.

Om tester og omtaler er det også slik at de enkelte produsentene ikke har noen interesse av at vi omtaler ett av deres dårlige produkter som godt og velfungerende. Det blir det samme som å lure kunden, og vil trolig resultere i at de som kjøper produktet heller velger et annet merke neste gang.

Nei, produsentene har mest å tjene på at vi er ærlige. Hvis vi først kan slakte ett produkt og skryte av oppfølgeren etterpå, så blir jo også oppturen desto større, og troverdigheten likeså.

Kvalitet og seriøsitet er dessuten alfa og omega for annonsørene våre, som jo er det vi får inn penger på.

I tillegg har vi som all annen presse noen småhissige motparter som passer på oss, altså konkurrentene våre. Subjektive forskjeller vil det selvfølgelig alltid være, og selv konklusjoner vil ha variasjoner. Men skulle vi ta noen durabelige feilskjær, kan du være sikker på at du fikk greie på det i en annen kanal.

Hårfin balansegang

Å kunne leve av nettjournalistikk er altså litt mer komplisert enn det virker som. Vårt mål er å finne den ultimate blandingen av dypt stoff, lett stoff, tester, guider og anbefalinger – interessant nok til å tekkes den harde kjernen, men også generelt nok til at vi stadig kan tiltrekke oss flere lesere som kan lære noe nytt.

Ikke alle vil være enig i den strategien. Men faktum er at vi jobber med noe det er vanskelig å få til å lønne seg, og det er først nå vi begynner å få mange nok lesere til at det går rundt. I mine seks år som nettjournalist har jeg faktisk fremdeles til gode å jobbe for et mediehus som går i overskudd på nettsatsingen sin, men krysser nå fingrene for 2012.

Jeg startet denne kommentaren med at jeg er kjøpt og betalt, og vil avslutte den slik også. Jeg får min lønn av Mediehuset Tek, som tjener sine penger på reklame. Men uten klikk og lesere får vi jo ingenting. Så i den grad jeg jeg er kjøpt og betalt, så er det faktisk av deg.



Lar reklameannonsering seg egentlig forene med god nettjournalistikk? Om ikke, hvordan skal man finansiere innholdet? Burde pressestøtte også gis til nettjournalister?
Gi gjerne lyd fra deg i debattfeltet.

Kommentarer (89)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen