Steve Brown hos Intel mener PC-en vil fortsette å være best til flere typer oppgaver, selv om selskapet satser tungt på mer mobile enheter. Foto: Varg Aamo, Hardware.no (Bilde: Varg Aamo, Hardware.no)

Intel: Derfor vil ikke PC-en lide en øyeblikkelig død

Vi har spurt Intels fremste fremtidstenkere.

Hardware.no/San Francisco: På utviklerkonferansen IDF13 presenterer Intel sine planer, vyer og visjoner for hva som vil komme på markedet i kommende år. Det er mye fokus på mobilitet, og både ultratynne bærbare maskiner, nettbrett og mobiltelefoner får langt mer oppmerksomhet enn for bare noen få år siden.

Likevel er ikke PC-en som vi kjenner den i dag spesielt truet, skal vi tro de aller mest visjonære ingeniørene vi snakket med tidligere (Ekstra). Selv om de tror vi kommer til å omgi oss med hundrevis av små sensorer og mikrodatamaskiner i alle slags ting, vil dagens datamaskiner definitivt ha en rolle.

Akkurat hvilken rolle den vil ha, og hvordan vi kommer til å bruke den, kan imidlertid komme til å endre seg mer enn vi kan forestille oss.

PC-en utvikler seg videre

– Hvis vi ser tilbake noen år sa folk at vi befant oss i «post-mainframe-æraen». Det ga mening, fordi folk ville ikke ha en diger mainframe i stua, men mainframen lever videre i beste velgående i dag, forteller Steve Brown, futurist og sjefsevangelist hos Intel.

– Den har sine bruksområder, og av samme grunn vil PC-en også overleve. Den er rett og slett bedre enn noe annet til enkelte ting. Vi kommer nok til å nå «post-PC-æraen», og deretter «post-tablet-æraen»; men dette er en naturlig utvikling, sier han.

Sjefsevangelisten påpeker at selv om fortidens datamaskiner, med sine grønne, flimrende skjermer og 5,25-tommers disketter heldigvis er borte, har ikke PC-en blitt historie av den grunn – den har bare utviklet seg videre.

Brukeren er det viktigste

Også de andre ekspertene tror PC-en vil bestå, fordi den er bedre egnet enn alt annet til visse typer oppgaver. Brian David Johnson, en annen av Intels futurister, har imidlertid et litt alternativt syn på hvorfor den personlige datamaskinen fortsatt vil stå sterkt.

– For min del handler det om grensesnittet. Nå har vi forskjellige skjermer i alle slags størrelser, fra én til 70 tommer. Hovedforskjellen er formfaktor; du kan nemlig ikke alltid slepe rundt på en 70-tommers skjerm, påpeker Johnson.

– Men viktigere er grensesnittet. Hvordan vil du interagere med dine enheter? Noen ganger vil du skrive, noen ganger snakke, men skjermen er viktig uansett, fordi vi er så visuelle, mener han.

– Alt er bare skjermer

VR-briller som Oculus Rift er bare begynnelsen, skal vi tro Johnson.
VR-briller som Oculus Rift er bare begynnelsen, skal vi tro Johnson.Foto: Hardware.no

Siden vi har prøvd Oculus Rift noen ganger, og blitt fullstendig frelst på denne måten å interagere med datamaskinen på, var vi imidlertid ikke helt overbevist om at skjermen vil fortsette å være i sentrum. Vi må derfor spørre Johnson hvordan han ser på denne typen teknologi, og nevner både Oculus Rift og Google Glass som eksempler.

– Alt dette er utrolig kult, og snart utvides det enda mer, og blir enda mindre. Neste steg er kontaktlinser som gjør det samme som slike briller, og det er allerede begynt å komme prototyper på dette til medisinsk bruk. Men alle slike dingser er essensielt fortsatt skjermer, fastholder han.

– Hvordan interagerer vi da med fremtidens «skjermer» i utvidet forstand?

– Det kan være så mangt; stemmestyring, å gjøre alt til tastaturer, det kan også være å bare leve. Og dét er fantastisk. Muligheten til å bare gå rundt og leve som normalt, og få enhetene sine til å gjøre akkurat det du vil at de skal gjøre, når du vil det, basert på hva du driver med, svarer Johnson.

– Hologrammer er fantastiske, og de kommer

Intel-futuristen Brian David Johnson sier at skikkelige hologrammer faktisk ikke er så langt unna.
Intel-futuristen Brian David Johnson sier at skikkelige hologrammer faktisk ikke er så langt unna.Foto: Varg Aamo, Hardware.no

Slik indirekte interaksjon med enhetene sine, basert på at enhetene selv blir smartere, var et av hovedtemaene i presentasjonene vi fikk servert tidligere på dagen. Det er imidlertid én ting Johnson kan fortelle oss som ingen av de andre ingeniørene nevnte:

– Briller, linser og andre ting som kan legge et lag oppå virkeligheten er skikkelig spennende, men tredimensjonale hologrammer er en annen type teknologi som er helt fantastisk, og som kommer, sier han til Hardware.no.

– Det har vært en løpende vits med hologrammer, som går ut på at de alltid har vært ti år unna. Hadde du spurt meg om når de kommer i 1992 ville jeg sagt i 2002, og hadde du spurt i 2002 ville jeg svart i 2012. Men nå har det plutselig endret seg. Vi har fått 3D-kameraer som gjør opptak enkelt, og for bare noen måneder siden utviklet MIT en holografisk projektor som fungerer, forteller Johnson.

Han tror ikke det kommer til å bli dyrt heller, og for å understreke dette peker han på telefonen sin – eller nærmere bestemt kameraet på denne.

– Dette er et 8 megapikslers kamera. Kan du tenke deg hva det kostet for bare noen år siden? Det var grisedyrt! Men nå har disse blitt kjempebillige, og det er ikke urealistisk å tenke seg at alle vil få råd til et oppsett med flere 3D-kameraer i nær fremtid, som vil kunne gi en full holografisk projeksjon som dekker alle vinkler.

Vil gjøre det som er bra for oss

Om vi ikke kommer til å se fullstendige Star Wars-tilstander med det aller første, virker det i alle fall klart at hologrammer for første gang er mindre enn ti år unna. Spørsmålet om hvordan vi skal interagere med disse er fortsatt et åpent et, som Johnson heller ikke vet svaret på.

– Det eksperimenteres mye med dette, og det finner mye tøft der ute, men alt er fortsatt i en veldig tidlig fase. Og i siste instans handler ikke utviklingen om teknologi. Den handler om mennesker, sier Johnson.

– Vi mennesker er nemlig fryktelig flinke til å tilpasse oss, og hvis noe fungerer bra for oss vil vi fortsette å gjøre det på den måten. Slik vil ny teknologi komme frem og utvikles: Ved at den gjør det bedre for oss enn hvordan vi hadde hatt det uten, avslutter han.

Intel kunne også presentere noe mer nært i tid:
Dette er den første lydløse Windows-PC-en »

Vi gjør oppmerksom på at Intel betalte for reise og opphold ifb. IDF.

Kommentarer (7)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen