Ikke bare Iran som prøver seg

Iran sendte forrige uke ut en rekke bilder av sin seneste rakettutskytning. Det skapte en del blest da rakettene ble skutt opp, men da bildene ble analysert nøyere fikk saken virkelig ben å gå på.

Her kan du se flere berømte tilfeller på billedmanipulasjon
.

La til en rakett
På et av bildene som Iran sendte ut blir nemlig fire raketter skutt opp. På et annet tilnærmet likt bilde står derimot en av rakettene igjen på bakken mens de tre andre flyr til værs. Mange stusset over likheten mellom bildene og det ble fort oppdaget at en av rakettenes røyksky var overraskende lik en av de andres. Tydeligvis har Iran lekt seg litt med Photoshop.

Tre raketter er i utgangspunktet ikke mer enn en mindre enn fire, så Iran kunne trolig fint sendt ut kun det ene fotografiet til verdens presse for å bevise rakettoppskytningen. Derimot har trolig Iran forstått at mediene her i vesten liker best at det er litt action i bildene og hjalp derfor til med et lite pennestrøk for å få til dette. De er derimot slett ikke de eneste som har lekt litt med bilder før de har blitt presentert for verden.

Alltid vært der
Sigrid Lien er professor ved Universitetet i Bergen med spesialkunnskap om fotohistorie. Sammen med kollega Peter Larsen har hun skrevet flere bøker om temaet. Hun påpeker at Iran langt ifra er de første som har gitt sine bilder et pennestrøk eller to.

- Fotomanipulering har historisk sett alltid vært der, men det er klart at moderne teknikk i dag gjør fotomanipulering enklere og gir større tilgang til muligheter her. Men som jeg og Peter Larsen skriver i vår bok satt pressefotografene før i tiden med ferdig utklipte baller som de limte inn i målene i sine bilder, forklarer hun Teknofil.


Å lime inn baller er et velkjent knep i pressen sier Sigrid Lien.

Her kan du se flere berømte tilfeller på billedmanipulasjon.

Kun naive stoler blindt på bildene

Norske pressefotografers innliming av baller har fått lite oppmerksomhet. Andre har derimot fått merke at det svir om de forsøker å friske opp bildene sine. Et av de mer omdiskuterte bildene i vår tid er bildet av den britiske soldaten som stanser en sivil iraker med et barn på armen. Brian Walski fikk sparken fra sin jobb i L.A. Times da det ble kjent at bildet var en komposisjon av to forskjellige fotografier.


Brian Walski fikk sparken da det ble kjent at dette bildet er falsk.

På tross av at bilder som dette og bildene Iran sender ut skaper stor debatt, så tror Lien at slik manipulering slett ikke er den eneste som foregår. Tvert imot er det nesten uvanlig at bilder i dag ikke blir til en viss grad manipulert mener hun.

- Alle bilder er i utgangspunktet komposisjoner og utsnitt av en større hendelse. Slik sett er alle fotografier til en viss grad manipulasjoner. Det å føre folk bak lyset og forvrenge virkeligheten med viten og vilje er derimot mistenkelig, men det er ikke uten grunn at folk faktisk er mistenksomme til bildene de ser i aviser og andre steder. Et eksempel er bildet VG tok av Høyre-leder Erna Solberg i et tjern. Professor Hans-Fredrik Dahl skrev da en kommentar i Dagbladet hvor han naturlig gikk ut fra at bildet var en manipulasjon. Det var det faktisk ikke. Men du skal være rimelig naiv i dag om du tar fotoene du får servert som rå sannhet, påpeker hun.


Professor Hans Fredrik Dahl kunne umulig tro at en norsk politiker kastet seg i vannet for en reportasje og tok det for gitt at dette var et manipulert bildet. Det var det derimot ikke. (Faksimile: fotojournalisten.no)

Strenge begrensninger for manipulering
Pressen har på sin side selv strenge regler for hvor mye de kan fikse på bildene før de trykkes. Ifølge Stein Larsen, rådgiver hos Norsk Journalistlag, har Vær Varsom-plakaten strenge regler mot dette. Under punkt 4.11 står det klart at pressen skal verne om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder skal ikke endres for å skape et falsk inntrykk, og manipulerte bilder skal kun godtas om det fremgår at det er en montasje.

- Om norske pressefotografer benytter seg av fotomaipulering vet jeg ikke, men Vær Varsom-plakaten setter strenge regler for dette. En ekstra rakett eller påmonterte baller vil sånn sett ikke kunne godtas om det ikke opplyses om dette. Men i tilfellet med Iran var det jo heller ikke pressen selv som hadde lansert bildet, påpeker han.

Pressefotografer må altså være svært forsiktige med å la seg lokke av fristelsene Photoshop byr på. Men det er derimot langt mer skremmende å se på bildene som virkelig forvrenger virkeligheten. Den sovjetiske kommunisten Trotsky tapte kampen om makten mot Stalin og måtte rømme landet. Etter dette ble Trotsky retursjert fra alle offisielle bilder, og det kan nok diskuteres om han med dette også ble retursjert fra det sovjetiske folkets bevissthet. Sett opp mot dette blir baller i nettet, og en ekstra rakett eller to, for småplukk å regne.

Her kan du se flere berømte tilfeller på billedmanipulasjon.


Til venstre står Trotsky ved Lenins side under hans taler. Til høyre har han plutselig forsvunnet.


Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen