Test

I pose eller sekk?

Vi i Akam liker å tro at vi har de skarpeste leserne i den siviliserte verden, og de av dem som har hukommelsen i orden husker kanskje at vi i vår dro av gårde på en fotoworkshop i Bolivia og at undertegnede i den forbindelse lånte med seg en del utstyr til test, blant annet en Tamrac Velocity 9x Pro Sling Pack, uten at noen test av denne har dukket opp.

Vel, dette er det altså på tide å endre på. Det var ganske tidlig klart at dette var en kamerabag som var beregnet på at man skulle ha med seg mer utstyr enn jeg hadde tenkt å slepe på, og at jeg derfor hadde valgt feil bag til oppgaven. Turen i Bolivia var nemlig fremfor noe et fotokurs, hvor instruktørene instruerte og forventet at instruksjonene ble fulgt, og når instruksene da delvis gikk på hvilket utstyr man skulle bruke, sier det seg selv at en så stor fotobag som dette kanskje ikke alltid var de ideelle. Jeg hadde uansett ikke planer om å ha med meg alt det medbrakte utstyret hver gang jeg stakk hodet utenfor (do-)døren, noe både instruktører og den generelle tilstand av opprørsk mage skjønt var enige om.

Dermed var Tamrac Velocity 9x Pro Sling Pack på mange måter feil valg for meg på turen, og noen test har dermed heller ikke blitt skrevet. Før nå. Og da basert på andre forutsetninger.

Vi takker Focus Nordic for velvillig utlån av Tamrac Velocity 9x Pro Sling Pack til test.

Som navnet skulle tilsi er Tamracs Velocity-serie beregnet for hurtig tilgang til utstyret i den, og for å få det til har Tamrac designet den slik at man enkelt kan svinge hele sekken rundt fra ryggen, under armen og frem til magen/brystet, og akkurat den deles av det fungerer i og for seg greit, men ikke uten irritasjonsmomenter. Skal sekken sitte komfortabelt på ryggen, må skulderstroppen strammes inn såpass at den ikke henger komfortabelt på fronten, og dersom den skal henge komfortabelt på fronten, må skulderstroppen slippes ut slik at hele sekken blir liggende ukomfortabelt langt nede på ryggen. Dette hadde ikke vært noe problem hadde designet av denne stroppejusteringen vært tilnærmet plunder-fritt, noe det desverre ikke er. Det er ikke gjort i en håndvending å justere dette presist nok, og selv om det heller ikke er spesielt tungt eller kinkig, så tar det altså tid, noe denne sekken er ment å bruke minst mulig av. I tillegg er polstringen på bærestroppen designet slik at bagen må bæres ganske høyt på skulderen for å få utnyttet beskyttelsen og vektfordelingen skikkelig. Ønsker man å bære bagen lengre ned på ryggen, slik at det blir enklere, raskere og mer komfortabelt å svinge den frem, er det polstrede området på stroppen helt på grensen til å bli for kort, slik at det blir den i forhold smale stroppen som viderefordeler vekten til skulderen din.

Har du sekken hengende lavt vil det fort bli lite polstring på skulderen.
Har du sekken hengende lavt vil det fort bli lite polstring på skulderen.

Tallet i produktnavnet angir forresten størrelsen, og 9, som altså er dagens testmodell, er den største i serien. Den har derfor ikke overraskende godt med plass til utstyr - mer enn man kanskje skulle tro - men samtidig føles den altså for stor i forhold til dens spesielle funksjon og tiltenkte nisje. Designet fungerer etter vårt skjønn bedre for mindre modeller, og er desverre en tanke suboptimalt for en fotobag i denne størrelsen. Problemene vi beskrev ovenfor ser vi for oss er et resultat av dette.

God plass (jada, det hvite røret går helt inn, og kameraet også).
God plass (jada, det hvite røret går helt inn, og kameraet også).

Det vil si, det er ikke alle sider av designet som lider av dette. Sømmer og forsterkninger er svært solide, og ser ut til å være temmelig slitesterke saker, sammenlignet med mange konkurrenter, og det er nettopp dette kvalitetsaspektet Tamrac også ser ut til å kultivere som sitt konkurransefortrinn. Det er solide saker, og i følge produsenten er eneste grunn til at regntrekk ikke følger med at det ikke trengs. Selve bagen skal være tett nok til å gi samme beskyttelse uansett, kunne Tamracs representant på PMA 2010 fortelle oss da vi stakk innom for en prat.

Slik er nederste del av bærestroppen festet i kamerabagen.
Slik er nederste del av bærestroppen festet i kamerabagen.

Solide er også deleveggene på innsiden. De lengste er avstivet med plastinnlegg i tillegg til den vanlige halvmyke skum-baserte platen, og i enden som er mest utsatt for slitasje har de også fått en påsydd forsterkning av samme materialet som stroppene er laget av. Borrelåsfestene er også smart konstruert, og gir atskillig bedre feste til sin motpart i bunn og sidevegger enn noen annen fotobag undertegnede noensinne har prøvd. Man skulle kanskje tro at de var tilsvarende vanskelige å få festet riktig på grunn av dette, men Tamrac har gjort det slik at man kan brette bort de borrelåsbitene man ikke ønsker skal henge seg opp i ting mens man fester andre, for så enkelt og greit kunne brette dem tilbake når turen har kommet dit. En smart, fleksibel og ikke minst stabil løsning, som vi ikke kan annet enn å like. Spesielt siden det samme patentet også gjør det enklere å justere, åpne og lukke skilleveggene som ligger mellom topp og bunn. Disse må man flytte på for å få tilgang til tingene som ligger lengst nede i sekken, og selv om de er greie å åpne, er de en blandet fryd i praksis.

Skilleveggene er solide, stive og har kraftige festeordninger som henger godt fast uten at de er vanskelige å justere. Et svært godt patent!
Skilleveggene er solide, stive og har kraftige festeordninger som henger godt fast uten at de er vanskelige å justere. Et svært godt patent!
Innmatens borrelåsfester.
Innmatens borrelåsfester.

Å være nødt til å flytte på objektiver, blits, vannflaske eller hva det nå er man har på toppen i bagen, for å få tilgang til ting lengre nedi, er nemlig alt annet enn raskt og effektivt. Man må bruke begge hender for å fiske det frem, man må holde objektivet med en hånd mens man har kameraet i en annen, og samtidig skulle man helst hatt en tredje hånd til å hente opp det man skulle ha in the first place, og en fjerde for å holde lokk og klaffer til siden mens man gjør det. Hurtighet? Neh, ikke merkbart, om ikke du vil miste utstyret ditt i gjørma. Om tingene du vil plukke ut derimot ligger øverst i sekken, er dette derimot en fungerende løsning. Man kan dermed selvsagt planlegge litt på forhånd hvor man skal ha ting plassert, men ting man har med seg risikerer man uansett å få bruk for på ett eller annet punkt - hvorfor ellers skulle man ha det med seg? - men vi ser dette som enda en indikasjon på at dette er en bag som er laget for stor i forhold til hva kjernedesignet skulle tilsi var optimalt.

Hvooooor er hoftebeltet?
Hvooooor er hoftebeltet?

Nederst på baksiden av Velocity 9x finner vi et lite hoftebelte som er gjemt bort i en liten lomme. Lommen er tilgjengelig på begge sider, og man trekker de to delene av hoftebeltet ut på hver sin side. Det festes rundt livet ditt med en enkel plastklips. Det er langt i fra det heftigste hoftebeltet vi noensinne har sett, men nå skal men heller ikke bære 40 kg i en slik sekk, så den helt store ergonomien er heller ikke nødvendig for at dette skal fungere. For fungere gjør det. Det stabiliserer sekken ganske bra, og pakkes bort forholdsvis enkelt når du ikke lenger trenger det. Hoftebeltet hindrer at du kan svinge sekken frem på forsiden, men det brukes imidlertid hovedsakling i transportstrekkene, og ikke når hurtighet er avgjørende. Og selv da er det bare ett ekstra håndgrep å åpne hoftebeltet for fremsvinging av sekken.

Deeeeeer er hoftebeltet!
Deeeeeer er hoftebeltet!

På sekkens utside er det en forholdsvis stor lomme, som åpnes med en toveis glidelås. Dermed kan lommen åpnes med begge hender, eller enhånds med fritt valgt hånd. Inni lommen finner vi tre mindre lommer uten noen lukkemekanisme, og på fronten av hver av disse tre sitter det en mindre lomme tiltenkt batterier, minnekort, etc. Utsiden av disse er halvveis gjennomsiktig - halvveis på grunn av en slags netting i den gjennomsiktige plasten de består av - slik at man kan skimte hva som er i dem. En stiv rød stoffbit i toppen kan enten slippes inn eller legge på utsiden, og er i følge Tamrac laget slik for at man skal kunne angi hvilke minnekort som er ledige, hvilke batterier som er tomme, og så videre. Disse er også stive nok til å kunne fungere som en slags lukkemekanisme for disse smålommene. Vi kunne kanskje ønsket oss en borrelåslukking på de tre litt større lommene, men alt i alt er denne ytterlommen bra designet, og vi synes den fungerer ganske bra. Det er enkelt å beholde oversikten over ting man ha lagret der, og det er raskt og greit å finne frem til ting. Selve ytterlommen er omtrent sirkelformet, og glidelåsen dekker den øverste delen av sirkelen, slik at ytterlommen kan brettes ned uten at man nødvendigvis trenger å strø om seg med småting som faller ut av lommen.

Solid håndtak på toppen. Godt festet i lokket er det også.
Solid håndtak på toppen. Godt festet i lokket er det også.
Festeklips som fordeler belastningen videre til bunnen av sekken - men holder ikke lokket lukket.
Festeklips som fordeler belastningen videre til bunnen av sekken - men holder ikke lokket lukket.
Lokkfestene er enten åpne eller lukket og kan ikke justeres for øvrig. Glidelåsen i lokket er kun enveis.
Lokkfestene er enten åpne eller lukket og kan ikke justeres for øvrig. Glidelåsen i lokket er kun enveis.

Topplokket på hovedrommet, derimot, synes vi ikke fungerer like godt. Lommen på innsiden hadde hatt godt av en grovere glidelås som kunne åpnes begge veier, og stoffet burde vært gjennomsiktig slik at man kan se lommens innhold uten å åpne den. Glidelåsen på selve hovedlokket er på sin side kraftig nok, men kan heller ikke åpnes begge veier, og etter nesten et halvt år med Tamrac Velocity 9x fomler undertegnede fremdeles etter glidelåsen på feil side av bagen hver gang lokket skal åpnes. Håndtaket på toppen av lokket er som stort sett resten av bagen solide saker, og er også utstyrt med et gummibelagt nett som gir god friksjon og godt grep. For å viderefordele belastingen har lokket to klips av samme type som i hoftebeltet, ett på hver side, men det er tydelig at dette er gjort slik for å unngå å overbelaste glidelåsen når man bærer bagen etter håndtaket i lokket, for det er ikke noe problem å vrenge lokket opp dersom glidelåsen er åpen men klipsene lukket. De er med andre ord ikke nok i seg selv til å holde lokket igjen og hindre at ting kan falle ut, og ikke kan de justeres på noen måte heller.

Alt i alt er Tamrac Velocity 9x Pro Sling Pack en solid og god bag, men alt tyder på at utformingen er laget med en mindre bag i tankene. En mindre versjon av denne bagen vil nok også være et bedre valg for de fleste, da denne for å fungere sånn noen lunde etter hendikten nesten må være fullstappet nok av utstyr til at vinningen går opp i spinningen.

Når det er sagt så er kvaliteten på håndtverket upåklagelig, slik det er. Det vi mener er feil med den er designrelatert - ikke utførelsesrelatert. For en sekshundrelapp får man en av de mest slitesterke bagene vi vet om, og slik sett svært mye for pengene. De fleste vil dog være tjent med en mindre utgave, det vil si størrelse 6 eller 7, og ikke 9.

Oppsummering:

 
  Solid og slitesterk
  Litt for stor for designet
 
  Beste skilleveggene vi har sett
  Bare enveis glidelås i lokket
 
  God plass til fotoutstyret
  Lokkfestene holder ikke topplokket skikkelig lukket
 
  Smålommer med indikatorlokk
  Hovedrommet kan bare åpnes i toppen
 
  Hoftebelte som enkelt kan pakkes bort
  Smålommene mangler lukking

Les også: Test: Think Tank Speed racer

Les også: Ares utstyrsvalg

Les også: Guide: Hvorfor har kamerabagen feil størrelse?

Tamrac Velocity 9 - Pro Sling Pack   Les mer »

Kommentarer (3)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen