(Bilde: iStock, 23060415)

– I praksis blir piratloven vedtatt denne uka

Kom seg gjennom første runde på stortinget.

De foreslåtte endringene i åndsverkloven som vil åpne for at private aktører kan samle inn IP-adresser i sin etterforskning, ble i går behandlet for første gang på Stortinget. Resultatet ble et stort flertall for å innføre lovendringene.

Samtlige regjeringspartier, så vel som Kristelig Folkeparti, stilte seg helhjertet bak alle delene av lovendringene. Medlemmer i de andre opposisjonspartiene var imidlertid mot, som viste seg i motforslagene som kom, og ble nedstemt.

– Holdninger en må kjempe mot

Lene Vågslid, vararepresentant fra Telemark Arbeiderparti, var saksordfører, og har merket seg motstanden mot endringsforslaget – blant annet fra Piratpartiet.

– Jeg lar meg faktisk overraske over enkelte grupperinger, som «Piratpartiet», som argumenterer for at det å stjele åndsverk bør være lov. Det ble også sagt at om for eksempel musikkbransjen taper store inntekter på at Internett-brukere laster ned deres åndsverk ulovlig, burde de heller finne seg noe annet å gjøre – eller ta seg en tur på Nav, kommenterte hun ved åpningen av saken.

– Jeg ser på disse innspillene som gode eksempler på holdninger til andre sine rettigheter og åndsverk som en må kjempe mot. En kan jo bare tenke seg hva slags fremtid norsk musikk, film eller bokbransje vil ha dersom en ikke sørger for en god lov, som sikrer deres åndsverk på nett, fortsatte hun.

Rammer ikke usikrede nett

Vågslid mente også det er svært viktig å sørge for en god balanse mellom hensynet til personvern, ytringsfrihet og rettssikkerhet. Hun viste blant annet til at usikkerheten rundt usikre trådløse nettverk, om hvorvidt noen kunne straffes for at noen andre har lastet ned uten at du var klar over det, vil være noe domstolene vil måtte ta stilling til.

– Det vil da være rettighetshaveren som har bevisbyrden for at abonnenten faktisk har utført krenkelsen. Jeg vil også peke på at flertallet mener, som regjeringen, at det ikke er aktuelt å innføre regler om objektivt ansvar dersom en ikke sikrer sitt private nett, sa hun.

– I praksis er nok denne loven vedtatt

Jens Christian Koller i Stortingets informasjonstjeneste forklarer at alle lovsaker skal behandles i Stortinget to ganger, med minst tre dagers mellomrom. Dette gjøres blant annet for å sikre at det ikke skjer formelle feil i avstemmingene.

Koller forteller at mens lovsaker avventer annen gangs behandlinger er de fortsatt ikke formelt vedtatt, men at det likevel er svært sjelden at utfallet blir et annet i runde to.

– I praksis er nok altså denne loven om endringer i åndsverkloven vedtatt, men det er likevel ikke riktig å si at den er formelt vedtatt av Stortinget. Det du kan si er at det skal svært mye til for å stoppe denne loven nå, forklarer han.

Motforslagene falt gjennom

Et forslag fra Venstre om å sende hele forslaget i retur til regjeringen fikk støtte fra Høyres André Oktay Dahl, og fra hele Fremskrittspartiet bortsett fra Ulf Leirstein. Fremskrittspartiet fremmet også et forslag om å kreve at regjeringen leverte konkrete forslag til vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett, som kun Venstre støttet. Begge disse motforslagene endte dermed med 23 stemmer for, og 71 stemmer mot.

Det mest omstridte punktet i selve lovforslaget var om private skulle få hente inn personopplysninger uten å ha konsesjon til det. Paragrafen som vil gjøre akkurat dette lovlig ble derfor stemt over separat, og både Høyre, Venstre, og Christian Tybring-Gjedde fra Fremskrittspartiet var mot dette punktet.

Flertallet, bestående av alle regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og resten av Fremskrittspartiet, fikk likevel viljen sin. Paragrafen gikk dermed gjennom, og er dermed så godt som sikret å bli en del av Norges Lover. Med motforslagene nedkjempet, var det også kun Venstre som stemte mot resten av lovforslaget.

Etterlyser lovlige alternativer

Lovforslagets uttalte hensikt er å få bukt med piratkopiering, gjennom å gi aktører muligheten til å sikre sine egne opphavsrettslige rettigheter. Da lovforslaget kom på banen var det imidlertid flere som var kritiske til selve premisset, og alt i den første høringsrunden var det flere som etterlyste lovlige alternativer.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet skriver i sin uttalelse i første høringsrunde at lovlige tjenester for spill og musikk har lyktes ganske godt i å få ned piratkopieringen, men at dette gjaldt i mindre grad for film.

Internettleverandøren Altibox kom også inn på dette i sitt svar. De mente det var grunn til å tro at også filmer og TV-serier ville oppleve en liknende utvikling som musikk, og pekte på at tjenester som Netflix på tidspunktet ikke hadde kommet til Europa.

Kan ramme tipsere

Det er imidlertid ikke bare nettpirater i tradisjonell forstand som krenker opphavretten, og som rettighetshaverne dermed vil kunne overvåke. I januar snakket vi med informatikkekspert Gisle Hannemyr, som mente at også den journalistiske oppgaven kan trues av lovendringen.

– Se for eksempel på sider som Wikileaks, som driver en form for journalistisk virksomhet. De baserer seg på at det kan skje spredning av opphavsrettslig beskyttet materiale, sa Hannemyr til søsternettstedet vårt, Hardware.no.

I media får han imidlertid lite støtte. NRK er i sitt høringssvar varmt støttende til loven, og også Norsk Journalistlag sier seg uenig med Hannemyr. I sitt svar til Kulturdepartementet skriver de at fagforeningen i det store og hele støtter forslaget, og påpeker at flere mediebedrifter utvikler abonnementsløsninger som kan bli gjenstand for ulovlig fildeling.

Vil ivareta kildevernet med domstoler

– Når personvernet settes opp mot vern av opphavsinteresser er et typisk eksempel på et dilemma uten noe fasitsvar. Vi ønsker selvfølgelig at kildevernet skal ivaretas, og sier det nokså tydelig i vår uttalelse, men skal en kriminell kunne beskytte seg fullstendig under dekke av å være kilde for noen, spurte Thomas Spence, leder i Norsk Journalistlag da Hardware.no snakket med ham i januar.

Han fortalte at det for deres del handler om en interesseavveiing. Når det kommer til sikring av ytringsfrihet, fortalte Spence at hele grunnlaget for at fagforeningen skal støtte delene av lovforslaget som omhandler blokkering av nettsteder, var at domstolene skulle behandle alle saker som dreide seg om dette.

– Men vi støtter IP-registrering uten konsesjon, fordi det gir rettighetshaverne forutsigbare rammebetingelser. Men når du da kommer til spørsmål om identiteten, er vi for domstolsbehandling som foretrukket alternativ fremfor behandling i et forvaltningsorgan, sa Spence.

– Typisk politisak

I gårsdagens behandling i Stortinget mente saksordfører Vågslid at Fremskrittspartiet, med sitt forslag, så ut til å være mer opptatt av å sikre anonymitet enn å få gjort noe med brudd på åndsverksloven på Internett. Fremskrittspartiet selv, ved Ib Thomsen, motsatte seg dette på det sterkeste.

– Jeg ser at den teknologiske utviklingen gjør at balansegangen mellom gode tiltak og krenkelse av personvernet er hårfin, og den er også meget uoversiktlig. Men prinsippet om at det er politiet, og ikke private personer, som skal ha myndighet til å innhente opplysninger i forbindelse med etterforskning av mulige lovbrudd, må ligge fast, sa han.

– Det er ikke det at Fremskrittspartiet ikke mener at private kan gjøre en god jobb, men akkurat denne saken mener vi er såpass viktig når det gjelder ytringsfriheten og personvernet at det er en typisk politisak, mente Thomsen.

Så lett blir du tatt for piratkopiering:
Dette er våpnene rettighetshaverne får til jakten »

Det finnes mange verktøy for å bli helt anonym på nettet:
Slik sikrer du personvernet ditt på Internett (Hardware.no) »

Kommentarer (255)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen