(Bilde: Varg Aamo, Hardware.no)

I ett år har vi hatt «piratloven» – dette har skjedd

I tolv måneder har det vært fritt frem for å jakte på fildelere.

Nå har fjorårets endringer i åndsverkloven – populært kalt «piratloven» på grunn av hensikten bak disse endringene – vært virksomme i ett år.

Lovendringene ga piratjegere en rekke nye verktøy, som overvåkning av IP-adresser, innhenting av navn og adresse på mistenkte pirater, og blokkering av nettsteder som tilrettelegger for fildeling.

Da er det på tide å gjøre opp status, og fasiten til nå er at ingen har benyttet seg av noen av de nye mulighetene.

Ekstra: Dette sier de viktigste punktene i piratloven »

Kulturdepartementet: – Ingen har brukt paragrafene

Det var daværende kulturminister Hadia Tajik som på starten av fjoråret la frem forslaget til den nye loven for Stortinget. Hun mente at lovendringene ville gi rettighetshavere bedre verktøy for å håndheve opphavsretten, og omtalte dem som nødvendige tilpasninger til den digitale virkeligheten.

Når vi i dag kontakter Kulturdepartementets pressetjeneste, og spør om det er noen som har benyttet seg av mulighetene loven åpner for, er svaret kort og kontant – det er fremdeles ingen som har benyttet seg av paragrafene.

Selv om Rettighetsalliansen for en tid tilbake meldte at de ville gå til retten med den nye loven i hånd, for å få Telenor til å sperre The Pirate Bay, har det altså ennå ikke skjedd noe på denne fronten.

Post- og teletilsynet: – Bedre lovlige tjenester nå

Elisabeth Sørbøe Aarsæther, assisterende direktør i Post- og teletilsynet.
Elisabeth Sørbøe Aarsæther, assisterende direktør i Post- og teletilsynet.Foto: Pressebilde

En av de mest kontroversielle delene av den nye loven var likevel at det skulle bli langt enklere for rettighetshavere – og deres representanter – å få utlevert personlig informasjon om personer de mistenkte for piratvirksomhet. Dette skulle gjøres gjennom Post- og teletilsynet, men der har det heller ikke skjedd noe nytt det siste året.

– Det korte svaret er nei. Vi har ikke fått noen anmodninger basert på denne loven, og vi tror det kan ha å gjøre med bedre tilgjengelighet av tjenester som lar deg laste ned lovlig fra nettet, forteller assisterende direktør i Post- og teletilsynet Elisabeth Aarsæther.

– Så fra vårt synspunkt ser det ut som ordet «dele» går foran «stjele» blant brukerne. Nå kan jeg ikke si bestemt at det ikke skjer noe fremover, men vi har altså ikke fått noen anmodninger om dette ennå, sier hun.

Ekstra: Vi sjekket om Netflix kan ha torpedert piratkopieringen »

Datatilsynet: – Ingen nye meldinger

Guro Skåltveit, seniorrådgiver i Datatilsynet.
Guro Skåltveit, seniorrådgiver i Datatilsynet.Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

For å få utlevert personlige opplysninger må man imidlertid ta utgangspunkt i en innsamlet IP-adresse, og lovendringene åpnet for at slik innsamling skulle bli mye enklere å få til. Alt som skal til i dag er nemlig å sende en melding til Datatilsynet, og så kan man sette i gang overvåkningen. Det er det imidlertid ikke mange som har gjort.

– Vi gjorde opp status for litt siden, og det har ikke kommet inn noen nye meldinger på lenge. Det er per i dag tolv aktører som har gitt inn melding, og som kan drive innsamling, forteller seniorrådgiver Guro Skåltveit til Hardware.no.

Av de tolv aktørene er det kun et enkeltpersonforetak som er nytt på listen i 2014, mens de øvrige 11 startet sin innsamling i fjor høst.

Under halvparten fra film- og musikkbransjen

De sterkeste tilhengerne av lovendringene var organisasjonene som representerer opphavsrettshavere i Norge, og da loven var ute på høring svarte flere titalls slike foreninger – fra Norske Dansekunstnere til Norsk faglitterærer forfatter- og oversetterforening; de fleste i identisk formulerte brev – at de støttet forslaget.

De ville imidlertid også be om at IP-sanking skulle kunne foretas av andre enn rettighetshaverne selv, og på Datatilsynets liste er det svært få slike organisasjoner som er representert. Halvparten av meldingene tilsynet har fått kommer fra svært små foretak eller enkeltpersoner, og bare en fjerdedel fra opphavsrettsforeninger: Norske Filmbyråers Forening, Norsk Videogramforening og Norsk forening for komponister og tekstforfattere.

Alle disse foreningene har imidlertid satt ut behandlingen av innsamlede IP-adresser til det nest siste navnet på listen; Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, som har lang fartstid med slik overvåkning. Den siste aktøren er for øvrig Piratpartiet.

Les mer om det opprinnelige lovforslaget:
Slik skal norske nettpirater tas »

Hardware.no har forsøkt å hente inn kommentarer fra forhenværende kulturminister Hadia Tajik og fra Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, men har ikke fått svar.

Kommentarer (23)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen