Anmeldelse
James Gandolfini har stemmen til Carol i Til huttetuenes land.

Hutte meg tu!

Åtteåringen Max er som unger flest – fantasifull, energisk og litt rampete. Familien hans føyer seg inn i en typisk postindustriell kategori, med en enslig mor og ei eldre søster som ikke bryr seg om ham. Når mora begynner å vie oppmerksomhet til andre menn, blir Max forbanna og rømmer vekk fra det kjipe livet. Han tar en båt over havet og kommer til huttetuenes land! Huttetuene er enorme, voldsomme, men godhjertede vesener som passer Max perfekt. Men alt blir likevel ikke fryd og gammen i denne nye, fantastiske verdenen...

Til huttetuenes land, eller Where the Wild Things Are som filmen heter på originalspråket, er basert på den illustrerte barneboka med samme navn fra 1963. Boka, som ble skrevet og tegnet av Maurice Sendak, har siden utgivelsen solgt over 20 millioner eksemplarer på verdensbasis. Filmatiseringen fra 2009 er regissert av Spike Jonze, kjent for å ha lagd snodige og originale filmer som Being John Malkovich og Adaptation, samt en hærskare med musikkvideoer (blant annet den klassiske Sabotage med Beastie Boys). En rekke kjente fjes (og stemmer) er med på laget – James Gandolfini (Tony Soprano fra The Sopranos), Mark Ruffalo (Shutter Island), Chris Cooper (The Patriot), Forest Whitaker (The Last King of Scotland), Paul Dano (There Will Be Blood) og nykommeren Max Records.

Underlig

Til huttetuenes land er en illustrert bok med et lite sideantall og enda færre setninger. Til tross for dette noe begrensede kildematerialet, har filmen blitt et fullverdig bidrag til sitt medium samtidig som den bevarer atmosfære og tone fra originalverket. Essensen er at Max blir straffet, legger ut på en eventyrlig ferd og vender hjem igjen til familien. Alt dette er smertefritt fremstilt på filmen, mens den virkelige utdypingen av fortellingen ligger i huttetuenes land og alle sprellene man kan finne på der!

På grunn av sin nærhet til boka, kan Til huttetuenes land fremstå som en noe underlig film i klassisk forstand. Sånn sett passer filmen ypperlig inn i Spike Jonzes filmografi, med fokus på rare fortellinger og herlig visuell stil. For hva er egentlig målet til Max? Hva er det som foregår? Hvorfor får vi se det som skjer? Hva betyr alt vi har sett? Gode filmer kan som regel tolkes innenfor et vidt spekter, og Til huttetuenes land er ikke noe unntak i den forstand. Tematikken i denne filmen kan for eksempel være det å være barn som er på vei til å bli voksen, og må møte sine egne begrensninger for å overvinne dem og bevege seg videre. Dermed fungerer selve huttetuene svært godt til å demonstrere denne indre ferden hos Max.

Heftige huttetuer

Huttetuene, eller the Wild Things, er en sentral del av filmens handling og tar mye plass i det visuelle (bokstavelig talt). De fremstår som levende og troverdige vesener, med en fin blanding mellom kostymer, animatronikk og dataanimasjon. Huttetuene personifiserer flere av Max' egne sider, og da spesielt Carol med stemmen til James Gandolfini. Carol er utskuddet i gjengen og finner ikke helt sin plass. Hans løsning på problemer er å rive alt i fillebiter, noe Max selv begynner å innse kanskje ikke er så lurt. Huttetuene er enorme og voldsomme, noe som til tider skremmer Max når de lar seg rive med litt for mye i lek. Balansen mellom skummelt og morsomt er godt fordelt i filmen, men det kan godt tenkes at mye av det som skjer vil virke for skremmende på de aller minste.

Filmens noe frie form er både en styrke og en svakhet. Friheten gir filmen en original eim og en leken historieformidling, mens den samtidig kan støte vekk seere ved å være for lite engasjerende når det gjelder klassisk motivasjon til det som foregår. Hvis man likevel ser litt mer tematisk og psykologisk på det, fremstår filmen som en flott indre sjeleferd for Max, koblet sammen med utrolig vakre bilder av både huttetuer og fantastiske landskap.

Konklusjon

Følg oss på Twitter
Følg Audiovisuelt på Twitter

Til huttetuenes land er en litt merkelig film som kan virke utfordrende på seere som forventer en klassisk A til B-handling. Ser man bort ifra dette vil man få en god opplevelse med mange sprø situasjoner som kommenterer et barns indre utvikling. Barna vil nok elske huttetuene (såfremt de ikke er for små og lettskremte), mens de voksne vil antakelig finne fram til et indre barn i seg her og der også.

Kommentarer (2)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen