Husker du disse klassikerne?

Husker du disse klassikerne?

Våre mobiljournalister mimrer om sine gamle favoritter.

Mobiltelefoner er ikke det de engang var. Fra å være gigantiske, slepbare telefoner du kunne ha med deg i bilen, har de forvandlet seg til alt fra moteprodukter til livsviktige kommunikasjonsverktøy for både foretningsfolk og fjortisjenter.

Vi bruker mobilene våre som små datamaskiner som alltid er oppkoblet til nettet, slik at vi alltid vet hva og hvor ting foregår. Funksjoner som kamera, nettleser, musikkavspilling, bildegalleri og bildemeldinger er i dag så selvfølgelig at vi ikke kan forestille oss hvordan vi klarte oss uten det.

Men det var ikke lenge siden mobilene så annerledes ut, og vi forventet andre ting av våre små hjelpere.

Gutta i Amobil.no har mimret tilbake til sine aller fineste mobilminner, da de lot seg imponere av ting som polyfoniske ringetoner og klapptelefoner.

Finn Jarle Kvalheim

Nokia 3650

Den mobilen jeg husker best må være Nokia 3650. Dette var den første smartmobilen jeg  hadde, og det var den andre Symbian S60-telefonen fra Nokia. Den kom med minnekortplass, og den kunne spille MP3 om jeg hadde den riktige programvaren.

Haugevis av spill, IRC- og MSN-tilkobling og et villnis av ulike nytteprogrammer var positivt. Det negative var størrelsen, byggekvaliteten og det supermerkelige tastaturet som ingen andre enn meg skjønte et kvekk av.

Det var selvsagt den kjipe utgaven av Nokia 7650, den første S60-telefonen, men minnekortplassen var mer verdt enn fetere design, vanlig tastatur og bedre byggekvalitet. Nokia 3650 var også betydelig billigere enn 7650, om hukommelsen funker som den skal.

Ellers var jeg sterkt fascinert over Siemens SX1 – den også med Symbian S60, men jeg hadde den aldri. Den hadde det første jeg kan huske å ha forbundet med “augmented reality”. En av applikasjonene lot deg nemlig skyte “mygg”, eller liknende flygende vesener, på skjermen. Myggene fulgte så vidt jeg husker kamerabevegelsene til en viss grad, selv om telefonen ikke hadde gyroskop – og jeg tror ikke den en gang hadde akselerometer. (Sånnslags kom vel ikke før N73, eller der omkring?)

Myggskyteappen ledet ofte til ukontrollert fekting med telefonen på fest, og mer enn én veltet øl.

For øvrig er det muligens den dagen en venn dukket opp på fest med den første telefonen (jeg hadde sett) som hadde polyfoniske ringetoner som huskes best. Jeg husker ikke hvilken modell det var, men det var enten Samsung eller Siemens, og jeg husker at jeg mente at den hørtes ut som et helt orkester. Storveis!

Per-Øyvind Nordberg

Nokia 7110

Min favorittmobil gjennom tidene tror jeg må være Nokia 7110.

Dette var den første telefonen som jeg selv fikk velge ut og brukte egne penger på. Husker den var passe svindyr i sin tid. Denne telefonen var en av de første hvor du kunne lagre opptil 1000 nummer, noe jeg følte jeg måtte ha som 14-åring.

I tillegg hadde telefonen et spill som var helt fantastisk, nemlig bordtennis. Rullehjulet som man brukte til å navigere seg rundt på telefonen med fungerte utmerket til dette spillet og gjorde at man kunne skru balle i alle retninger. Stor underholdning.

Den kuleste funksjonen på denne telefonen dog var for min del den sølvknappen som satt øverst bak på telefonen. Denne gjorde at dekselet som beskyttet tastaturet ble skutt ned og fungerte når man blant annet skulle ta i mot en samtale. Dette ga en utrolig høy "kulhetsfaktor" og var en av hovedgrunnene til at jeg kjøpte mobilen. Barn er som kjent ganske lett påvirkelige.

Utover dette hadde telefonen både vibrasjon og en forholdsvis stor skjerm for sin tid noe som også gjorde at den skilte seg ut. Den store antennen var det eneste minuset jeg husker med telefonen som var en god følgesvenn i lang tid.

Audun Minnesjord Solheim

Motorola v3688

Etter å ha jobbet med mobiltelefoner siden forrige årtusen er det ikke så lett å plukke ut én bestemt mobiltelefon etter når man periodevis bytter telefon hver uke og tester nesten alt som finnes på markedet. Skal jeg trekke frem en telefon er Motorola v3688 kanskje den mobilen jeg husker best, selv om det er lenge siden dette var den heiteste mobilen som fantes.

Det som gjorde den spesiell var ikke bare at den var en av de dyreste mobiltelefonene du fikk kjøpt den gangen, men den var usannsynlig liten. Tykkelsen var riktignok ikke noe Dr. Fedon ville blitt stolt av, men v3688 var allikevel en knøtt liten telefon, noe den også ville vært i dag sammenlignet med telefoner med digre skjermer. Litt av æren hadde kamskjelldesignet, og både kvalitetsfølelse og brukervennlighet på lukkemekanismen var fullt på høyde med det beste du får i dag. Det var rett og slett en skikkelig high-end telefon, omtrent tilsvarende å eie et jetfly i dag. Etter dagens standard var den monokrome skjermen var knøttliten og lavoppløst, kamera, e-post og internett fremmedord, og batteriet måtte også den gang lades hver dag. Til gjengjeld var Motorola kjent for god dekning, og den utstikkende antennen sørget for at du kom frem den gang hvor mobilnettet ikke var utbygd på ethvert hushjørne.

Det jeg husker aller best var når jeg fikk en feil på telefonen. Jeg ringte Motorola, og ikke lenge etterpå stod det et bud på døren med en ny telefon. Jeg følte meg nesten spesiell som mobileier med en slik oppvartning. Et eksempel til etterfølgelse hva gjelder kundebehandling. Hører dere, Apple og andre?

Niklas Plikk

Samsung E700

Mobilen som vekker de fineste minnene må nok være min gamle Samsung E700.

Jeg har fortsatt gode minner til den første Nokia-mobil jeg kjøpte også, da det var inngangsportalen min til min interesse for mobiltelefoner. Likevel var det min første Samsung som fikk meg til å tro at jeg hadde tatt et steg videre. Et steg videre fra monokrome skjermer, monotone ringetoner og candybar-design, til en råtøff klapptelefon med to (!) fargeskjermer, polyfoniske ringetoner og kamera.

Før Samsungen hadde jeg kun brukt Nokia-telefoner, og Samsung var et lekkert og ukjent beist jeg ikke hadde våget meg over på enda. Annerledes menyer var én ting, men at tekstmeldinger ble skrevet på en annen måte virket jo nesten hyklersk.

Jeg likte at jeg kunne flippe den opp med et lite rykk i håndleddet (selv om dette skulle vise seg å gjøre telefonen ubrukelig mot slutten av dens liv), og jeg elsket hvordan jeg kunne aktivere kameraet uten å åpne opp telefonen. Jeg tok kanskje totalt tre frivillige bilder av ansiktet mitt på denne måten, og omtrent 200 ufrivillige bilder av bukselomma mi. Men hvem bryr seg vel om sånne små detaljer når man hadde en mobil med ringetoner som «var så naturtro at du ikke hørte forskjellen mellom ringetone og naturen», som Samsung så fint sa det.

Espen Swang

Den første mobilen jeg disponerte var en vakttelefon av ukjent merke med firesifret mobilnummer. Den veide sikkert ti kilo, og for å ringe noen måtte man trykke på en tast og sende en tone som åpnet linjen til sentralbordet. Her traff vi en kvinne som tildelte oss ledig kanal for samtalen. For å velge kanal måtte man vri på to knapper, og underveis kunne en høre samtalene i de andre kanalene. Jeg brukte to store bilbatterier for å holde liv i telefonen gjennom helgen.

Siden gjorde min første mobiltelefon med Ir-port inntrykk. Det var en Ericsson SH 888 som jeg brukte sammen med en Psion S3 for å laste ned e-post. Fort gikk det ikke, men så var det heldig vis ikke så mye søppelpost på den tiden.

Med Nokia 9200 ble Psion S3 på mange måter bygget inn i en mobil. Det var et stort fremskritt – og en kolossalt stor mobil med utbrettbart tastatur. Når Sony Ericsson kom med P800 nådde smartmobilene en ny milepel. Nå gikk den ned i bukselomma.

Av mer ordinære mobiltelefoner var Siemens SL45 en mobiltelefon som gjorde uslettelig inntrykk. Den hadde ravgult lys i skjermen, støttet minnekort og kunne spille MP3-filer. Og så var den designet som en Mercedes SL.

I dag gleder jeg meg over å kunne gå med en Apple iPhone 4 i den ene lomma, og en Samsung Galaxy S II i den andre. Suverene mobiltelefoner begge to, men på hver sin måte. Om noen av dem fremdeles er favoritter etter storslippet av nyheter i november og desember gjenstår å se.

Vegard Haugen

Nokia N95

Min favorittmobil gjennom tidene må være Nokia N95. Kanskje er det litt feigt å velge akkurat denne fordi den ble så populær, men det var først da denne kom at jeg forstod at mobiltelefoner kunne brukes til så mye mer enn å bare ringe eller sende meldinger. Nokia N95 skilte seg kraftig ut fra samtidens mobiler både på funksjoner og finesser. Joda, den var helt klart lubben sammenlignet med dagens sultefôrete smartmobiler, men det hadde ikke så mye å si den gangen. Faktisk ble den ansett som ganske kompakt! Skyvemekanismen som skjulte tastaturet synes jeg var veldig smidig, selv om jeg har hørt andre klage på den samme mekanismen. Telefonen lå tungt og godt i hånden.

Med 5-megapikselkameraet kunne jeg ta bilder som for meg virket ”minst like bra” som på et vanlig digitalkamera – riktignok under optimale lysforhold. Årsaken til optimismen lå kanskje heller i at jeg hadde et 2-megapikselkamera fra før. GPS-en på Nokia N95 brukte jeg også mye. Mobilspill fra N-Gage-plattformen synes jeg også var noe helt, helt annet enn Snake på telefonen jeg hadde før N95. For meg var det Nokia N95 som gjorde at jeg skjønte at vi stod overfor en mobilrevolusjon, dog kanskje ikke i like stor skala som det vi er vitne til nå.

Min aller første mobil var derimot en Ericsson GA 628 med utskiftbare ”James Bond – Tomorrow Never Dies”-deksler. Veldig stilig. Dette må ha vært i 1997-98. Hovedfunksjonen var naturligvis å briefe’ med at man hadde en mobil, og til det formålet fungerte den utmerket. Mener å huske at man også kunne ringe med den. Tekstmeldinger var det vel støtte for, men ikke noe som var tatt i bruk ekstensivt på den tiden. For 15 år siden var jo ikke Sony Ericsson GA 628 som slagvåpen å regne, for det fantes mobiler som var mye større enn denne, men i ettertid virker den gigantisk.

Einar Eriksen

Samsung S100

Samsung S100, oppfølgeren til T100. Menyene var, som i alle Samsung-telefoner på den tiden, elendige og stor bokstav etter punktum nektet Samsung-telefoner å sette automatisk. Også kostet den uhyggelige 4000 kroner.

Mye var imidlertid positivt ved S100. Fargeskjermen danket ut alle andre, og den spilte de polyfoniske ringetonene sine med imponerende god klang og vanvittig høyt volum. Mener å huske at det var to batterier i pakken, og batterilevetiden var grei nok.

Ved siden av den gode skjermen er det byggekvaliteten og designen som gjør at jeg lander på Samsung S100 som favorittmobil. Kamskjellsformen gjorde at man med rett teknikk kunne flippe opp telefonen, og dermed besvare anropet, bare gjennom en håndleddbevegelse. En motsatt håndleddbevegelse gjorde at den gav fra seg et smell når den klappet sammen, og samtalen ble avsluttet.

Det var noe symbolsk fantastisk ved denne måten å besvare og avslutte samtaler på. Det er godfølelsen fra kamskjellsformen som sitter igjen i minnet nå. De dårlige menyene og den knotete måten å skrive tekstmeldinger på i Samsungs gamle menyer har jeg bare vage minner om.

Øystein W. Høie

Siemens SL45i

Det er ingen tvil om at Siemens SL45i er min favorittmobil gjennom tidene.

I 2001 var dette en av de lekreste mobiltelefonene du kunne få tak i: Knøttliten, i metall og proppet med ny teknologi. Jeg kjøpte den samme dag som den kom ut for rundt 6000 kroner.

Det var den første mobiltelefonen på markedet med mp3-spiller og minnekort, så du kunne for første gang sitte og høre på musikk rett fra mobilen. Dessverre var ikke minnekortene særlig store på den tiden, så jeg måtte nøye meg med et 32 MB minnekort som rommet en halvtime med musikk i 128 Kbps format. Nok til en busstur, altså.

Jeg husker også jeg synes skjermen var veldig stor og skarp for en så liten mobil. Hele 101 x 80 piksler i høy kontrast mot gul farge, med 7 linjer med tekst. I tillegg hadde den stemmestyring og diktafon. Senere skulle det komme en i-utgave som attpåtil lot deg installere nye programmer laget i Java - forløperen til dagens apps.

Telefonen var imidlertid veldig skjør, og jeg klarte å miste den i bakken og ødelegge den hele 3 ganger på ett år. Heldigvis var dette på tiden man fikk splitter ny mobil på dagen, uten egenandel, og jeg tror Netcom må ha revet seg i håret – de la ned Total Pluss-ordningen kort tid etter.

Hvilken mobil er din favorittmobil gjennom tidene? Del gjerne med deg i kommentarfeltet under.

Kommentarer (1)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen