Guide

HD - Verden i detaljer

Det finnes mange guider der ute som kan lære deg masse om dette. For eksempel har vår egen søsterside Hardware.no en guide om HDTV. I denne artikkelen skal vi derimot fokusere mer på det som dreier seg om videokameraer.

I barndommen til televisjonen ble det utviklet to systemer for sendinger. Det ene var PAL og er det vi bruker i Norge i dag. Systemet fungerer med 576 linjers oppløsning, hvor hver linje er 720 piksler lang. Eller om vi skal si det på en enkel måte, 720x576 piksler = 414'720 piksler i et videobilde. Disse bildene ble vist som 50 halvbilder, såkalt "interlaced". Halvbildene bestod av annenhver linje. og med 50 halvbilder vil det tilsvare 25 helbilder i et sekund, nok til at det skal være "flytende" for et menneskeøye. Slik har også tilfellet vært for dagens DV-videokameraer. De har tatt opp video i den oppløsningen som TV viser og med 50 halvbilder i sekundet.

Men det har lenge vært på tide å gjøre noe med den latterlige oppløsningen. Noe av utfordringen har ligget i kapasitet. Det er jo ikke noe vanskelig å lage bildebrikker som tar kjempedetaljerte bilder. Det har vi jo sett på fotokameraer. Problemet ligger i at når det er snakk om så mange bilder som skal sendes samtidig blir det mye data som skal behandles.

Men videobilder med høyere oppløsning har kommet. Selv om mange kanskje ikke har sett så mye til det har det eksistert i godt over 15 år. For eksempel ble OL på Lillehammer filmet i HD. Den gang var ikke HD-videokameraer for forbrukerne tilgjengelig, men som alt mulig annet har det også til slutt blitt et forbrukerprodukt.

Alternativ tekst mangler

Resultatet har kommet i form av HDV og det er Sony må regnes som en av isbryterne på markedet. Gjennom HDV har de gjort teknologien tilgjengelig for alle. Riktignok ikke til "gi bort pris", men muligheten er i hvert fall der. Det billigste HD-kameraet i dag ligger på snaut 12000 kroner. Antakeligvis vil det komme mye billigere modeller i framtiden. I den senere tid har også Canon så vidt begynt å lage HDV-kameraer. Deres HD-versjon av XL2 heter H1.

Megapikselkappløpet har altså fått et nytt aspekt. De nye oppløsningene lyder på 1920x1080. Det finnes også en standard som har 1280x720 piksler, denne bruker såkalt progressiv skanning som vil si at den viser 25 helbilder og ikke 50 halvbilder. Dette fører til klarere bilder og mange mener derfor denne standarden gir bedre bilder til tross for lavere oppløsning.

Sony sine HD-videokameraer, som er de eneste vi har på det norske markedet(med et unntak), tar opp film i 1440x1080. Den oppmerksomme leser vil notere at det står 1440 og ikke 1920. Det er fordi Sony skalerer pikslene i bredden. Dette gjør de igjen for å spare plass på opptaksmediumet. Ganger du 1440 med 1,33 vil du få 1920. 1,33 er pikselbredden(aspect ratio) til HDV-formatet. Til sammenligning er pikselbredden til PAL på 1,066. Er du veldig god i matte vil du kunne regne ut at forholdet mellom 1920 og 1080 tilsvarer 16:9. Med andre ord snakker vi bredskjermsformat når vi snakker om HD.


Standard oppløsning


HD-oppløsning

Dette fokuset på piksler får oss til å tenke på hvordan videokamera-produsentene har reklamert med oppløsningen til sine respektive kameraer. Det må jo være irrelevant om et videokamera har 800'000 piksler eller 1,33 megapiksler, når det uansett ikke kan vise mer enn 400'000. Nå er i midlertidig saken blitt litt annerledes. 1,33 megapiksler ville vært en for dårlig bildebrikke til et HD-kamera. Det må minst ha 2,07 megapiksler, eller i hvert fall 1,5 megapiksler som vi tar pikselbredden med i beregningen.

En behøver ikke være matematiker for å forstå at disse store bildene tar plass. Når det i tillegg er så mange av dem tar det ikke noe mindre plass. HDV er derfor komprimert med MPEG2, samme som brukes på DVD. Det er også laget egne HDV-kassetter. Disse skal håndtere den store mengden informasjon. Til gjengjeld koster de også en god del mer. Det er mulig å gjøre HD-opptak på vanlige miniDV-kassetter, men siden disse i utgangspunktet ikke er laget for HD kan man risikere tapte frames underveis. Såkalte "dropped frames".

På kino har vi sett på HD lenge. Nei, det blir feil formulert. Vi har sett høyoppløselige bilder, men i langt større grad enn HD-formatet. Spesielt de større hollywoodfilmene bruker 35mm film når de filmer. Og ut av en slik råfilm kan du få mange flere piksler enn det som er vanlig for oss dødelige. En vanlig oppløsning på kinofilm er 3996×2160 piksler. Det tilsvarer 8,5 megapiksler. Det er med andre ord nok å gå på i framtiden. Men nå gleder vi oss over HD, en fem ganger mer detaljert verden!

Kommentarer (9)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen