Guide
Har du en lignende boks fra bredbåndsleverandøren din? Du bør sette den i bridge-modus før du kobler til din egen trådløse ruter – hvis ikke risikerer du trøbbel. (Foto: Kurt Lekanger)

Ustabilt nett etter å ha satt opp ny trådløs ruter?

Disse innstillingene kan løse problemene.

Mange sliter med ustabilt nettverk hjemme. Noen ganger kan det være så enkelt som at signalstyrken på det trådløse nettverket er dårlig, og at du kanskje bare bør flytte den trådløse ruteren eller aksesspunktet – eventuelt kjøpe en ny og bedre trådløs ruter.

Dårlig wifi-dekning? Slik får du bra nett over hele huset »

Andre ganger kan det være helt andre problemer. Kanskje får du beskjed om IP-adressekonflikter, at ting går tregt (dårlig ping i favorittspillet?) eller at du av og til må skru av og på det trådløse nettet på PC-en din eller restarte den trådløse ruteren?

I mange tilfeller kan slike problemer være relatert til det som kalles dobbel NAT. Dette er noe som kan oppstå hvis du setter opp din egen ruter i tillegg til ruteren du har fått fra Internett-leverandøren din.

For å unngå dobbel NAT må du enten gjøre endringer i innstillingene i din egen ruter, eller i den du har fått fra Internett-leverandøren.

Men før vi går nærmere inn på fremgangsmåten, skal vi gå gjennom hva NAT er for noe – og hvorfor du bør bry deg om dette.

Dette er NAT – Network Address Translation

En typisk alt-i-ett-ruter levert av en bredbåndsleverandør. Dette er en trådløs Cisco-ruter med kabelmodem, levert av Get.
En typisk alt-i-ett-ruter levert av en bredbåndsleverandør. Dette er en trådløs Cisco-ruter med kabelmodem, levert av Get. Foto: Cisco

Alle enheter på Internett har en IP-adresse, som er en unik identifikator for denne enheten. Problemet inntil nylig har imidlertid vært at antallet IP-adresser har vært begrenset til rundt 4,2 milliarder adresser totalt. Det kan høres mye ut – men med 7 milliarder mennesker på jorden, og mulighet for at mange av disse har flere nettilkoblede enheter hver, kan det fort bli for lite om alle enheter skulle hatt hver sin adresse. Nå har man riktignok begynt å bruke en nyere IP-versjon, IPv6, og da er det nok IP-adresser til at alle enheter i verden kan få hver sin unike IP-adresse. Men det som kalles IPv4 er fortsatt det som er mest utbredt, og ruteren din må støtte det. Det er årsaken til at NAT finnes, og fortsatt kommer til å være viktig.

Med NAT (Network Address Translation) kan mange enheter dele den samme IP-adressen, slik at det blir nok adresser til alle. Når du kobler til og skrur på ruteren du har fått fra Internett-leverandøren din, får du én IP-adresse som tildeles av Internett-leverandøren. Dette er en helt unik adresse som ingen andre i verden har – og på den måten er det mulig at informasjon fra en web-server på den andre siden av kloden kan finne veien frem til ditt hjemmenettverk.

Lær mer om ruting: Dette skjer når du taster inn Tek.no i nettleseren »

Den adressen du får fra Internett-leverandøren din er din offentlige IP-adresse. Men internt på nettverket ditt brukes det som kalles private IP-adresser – og det er NAT-funksjonen i ruteren som sørger for å oversette fra private til offentlige IP-adresser. Med NAT kan mange enheter ha tilgang til Internett via den samme offentlige IP-adressen, og du og naboen din kan ha de samme private IP-adressene på hvert deres nettverk – uten at det skaper trøbbel for noen.

NAT oversetter mellom private og offentlige IP-adresser. I eksempelet er det IP-adressen lengst til venstre som er synlig fra Internett (skyen), mens IP-adressen i midten er den enhetene på nettverket ditt identifiserer ruteren som. En DHCP-server i ruteren gir alle enhetene i nettet ditt hver sin unike IP-adresse, i dette tilfellet 192.168.0.30 til PC-en.
NAT oversetter mellom private og offentlige IP-adresser. I eksempelet er det IP-adressen lengst til venstre som er synlig fra Internett (skyen), mens IP-adressen i midten er den enhetene på nettverket ditt identifiserer ruteren som. En DHCP-server i ruteren gir alle enhetene i nettet ditt hver sin unike IP-adresse, i dette tilfellet 192.168.0.30 til PC-en. Tek.no

På det interne nettet ditt har du antagelig IP-adresser som begynner på 192.168.x.x eller 10.x.x.x, eventuelt i mer sjeldne tilfeller 172.16.0.0-172.31.255.255.. Disse IP-adresseområdene er reservert for private nettverk, og brukes aldri noe annet sted.

Når PC-en din (eller en annen enhet) sender en IP-pakke som skal ut i den store verden (ikke til en PC i det samme lokale nettverket) så er det enkelt fortalt NAT-funksjonen som sørger for å oversette til og fra private og offentlige IP-adresser. 

Det er en såkalt DHCP-server (Dynamic Host Configuration Protocol) i nettverket som deler ut IP-adressene, og holder styr på dem så ikke mer enn én enhet har samme IP-adresse. DHCP-funksjonen er typisk innebygget i ruteren din. 

Dobbel NAT – en vanlig kilde til nettverkstrøbbel

Har du to rutere som begge «NAT-er» får du i praksis to subnett. DHCP-serveren i hver ruter deler ut IP-adresser i hvert sitt subnett. Illustrasjon: Tek.no
Har du to rutere som begge «NAT-er» får du i praksis to subnett. DHCP-serveren i hver ruter deler ut IP-adresser i hvert sitt subnett. Illustrasjon: Tek.no Tek.no

Når du har to enheter i nettet som begge har NAT-funksjoner, har du det som omtales som «dobbel NAT». Det behøver ikke være et problem, og enkelte setter opp nettverket på denne måten med vilje. Men hvis du ikke har en veldig god grunn til det, og god kontroll på hva du gjør, får du et enklere nettverksoppsett der mindre kan gå galt ved å unngå dobbel NAT.

Dobbel NAT kan for eksempel forårsake problemer med peer-to-peer-teknologier (som torrent-nedlastinger), og setter du opp port-videresending eller ulike funksjoner for fjerntilgang i ruteren din er det ikke sikkert det vil fungere skikkelig. 

Slik finner du ut om du har dobbel NAT

En enkel måte å finne ut om du har dobbel NAT, er å bruke verktøyet Traceroute:

  • Mac: Åpne programmet Nettverksverktøy (Network Utility). Klikk Traceroute-fanen og tast inn adressen til en ekstern server – for eksempel Tek.no. Trykk «Spor» (Trace).
  • Windows: Åpne en kommandolinje (bruk søkefunksjonen, eller trykk Windows-tast+R, tast inn cmd og trykk enter). Så taster du inn tracert tek.no og trykker enter.

Du får nå opp en liste med IP-adresser. Dette er veien IP-pakkene må ta for å finne frem fra din PC til målet. Det er de to første IP-adressene som er interessante. Den første er IP-adressen til ruteren PC-en din er koblet til. Siden det er en privat IP-adresse er denne i området 10.x.x.x eller 192.168.x.x (antagelig 192.168.0.1 eller 192.168.1.1).

Hvis IP-adressen på linje nummer to også befinner seg i området 10.x.x.x eller 192.168.x.x, betyr det at du har dobbel NAT.

Det er flere ting du kan gjøre for å unngå dobbel NAT.

Alternativ 1: Aktiver bromodus

Den boksen som får Internett-signalene inn i huset ditt inneholder typisk en ruter og et modem, for eksempel et kabelmodem som sørger for å modulere signalene og sende dem via coax-kabel – eventuelt en såkalt Optical Network Unit hvis du har fiber inn til huset ditt. Ruteren er den som holder styr på IP-pakkene og får dem i riktig retning, mens modemet er den som skaper selve signalene. 

Har du en avansert trådløs ruter har du antagelig flere muligheter i denne enn du har med nettleverandørens ruter, og det er antagelig din egen ruter du vil ønske å bruke. 

For å bruke funksjonene i din egen ruter bør du aktivere bromodus («bridge mode»). Det som da skjer er at du degraderer boksen fra nettleverandøren din til en «dum» enhet som sender trafikken videre til din egen ruter.

PS! Hvis boksen fra Internett-leverandøren din ikke støtter bromodus, går du videre til punkt 2 eller 3.

For å aktivere bromodus må du vanligvis koble PC-en din direkte til den boksen du har fått fra Internett-leverandøren, helst med en Ethernet-kabel (trådløst kan også fungere). Så taster du inn IP-adressen til ruteren. Dette er typisk 192.168.0.1 eller 192.168.1.1. Virker ikke dette kan du åpne en kommandolinje i Windows og taste inn ipconfig. Der får du opp en linje som heter «default gateway». Der er IP-adressen du skal bruke for å komme inn i oppsettmenyen. På Mac kan du holde inne Alt-tasten og klikke på nettverksikonet i linjen til høyre øverst på skjermen. IP-adressen til standard gateway er merket som «Ruter».

Har du Altibox, så har de laget en egen veiviser som gjør det enklere å aktivere bromodus, uten at du trenger å gå inn i oppsettmenyene til Altiboks-hjemmesentralen. 

Når bromodus er aktivert har du skrudd av NAT-funksjonene i ruteren fra nettleverandøren din, og du har også sørget for at det kun er én DHCP-server som deler ut IP-adresser. 

Koble nett/WAN-utgangen på din egen trådløse ruter til boksen du har fått fra Internett-leverandøren din. Illustrasjon: Altibox
Koble nett/WAN-utgangen på din egen trådløse ruter til boksen du har fått fra Internett-leverandøren din. Illustrasjon: Altibox Altibox

Når du har aktivert bromodus kobler du den trådløse ruteren din til boksen fra nettleverandøren din, via WAN-kontakten på baksiden av ruteren din. Når dette er gjort kan du starte opp den trådløse ruteren. Deretter kan du enten koble deg til den trådløse ruteren via wifi-nettet som etter hvert vil dukke opp, eller aller best: koble til en PC via en Ethernet-kabel.

Tast inn IP-adressen til den trådløse ruteren din (det som nå blir standard gateway - altså porten din ut på Internett i stedet for boksen fra Internett-leverandøren). Dette er typisk 192.168.0.1 eller 192.168.1.1. Du kommer nå inn i oppsettmenyene, eventuelt en veiviser som tar deg gjennom de første trinnene for å komme på nett. Antagelig behøver du ikke å gjøre så mange endringer, annet enn å sette nettverksnavn og passord – og eventuelt bytte standardpassordet for å logge deg inn på ruteren.

Gratulerer, du har aktivert bromodus, og har forhåpentligvis et bedre og mer stabilt nett! 

Alternativ 2: Sett den trådløse ruteren din i aksesspunktmodus

Slik setter du opp aksesspunktmodus på Asus' trådløse rutere.
Slik setter du opp aksesspunktmodus på Asus' trådløse rutere. Asus

En annen metode for å unngå dobbel NAT er å la boksen fra Internett-leverandøren ta seg av NATingen. Da må du koble ut NAT og DHCP i den andre trådløse ruteren din. Du mister da mange av de avanserte funksjonene som kanskje var grunnen til at du kjøpte en trådløs ruter i utgangspunktet, men har du bruk for for eksempel portvideresending eller andre ting kan du antagelig gjøre dette via Internett-leverandørens ruter også. 

Mange trådløse rutere lar deg velge om du vil at den skal fungere som en vanlig trådløs ruter, eller kun som aksesspunkt. Aktiverer du aksesspunktmodus kobles NAT, DHCP, brannmur og en del andre funksjoner ut.

Når du har satt den trådløse ruteren i aksesspunktmodus, kobler du en kabel fra WAN-porten til boksen fra Internett-leverandøren.

Alternativ 3: Bruk ruteren din som svitsj og «dumt» aksesspunkt

Har den trådløse ruteren din aksesspunktmodus, skal du vanligvis bruke WAN-porten når du kobler den til ruteren fra Internett-leverandøren din. Hvis du vil bruke den som svitsj, kobler du til via en av LAN-portene etter at du har deaktivert DHCP og gitt den en fast IP-adresse.
Har den trådløse ruteren din aksesspunktmodus, skal du vanligvis bruke WAN-porten når du kobler den til ruteren fra Internett-leverandøren din. Hvis du vil bruke den som svitsj, kobler du til via en av LAN-portene etter at du har deaktivert DHCP og gitt den en fast IP-adresse. Netgear

Dette trikset ligner litt på det forrige, men nå skal du ikke bruke WAN-porten på den trådløse ruteren din. I stedet kobler du en Ethernet-kabel fra Internett-leverandørens ruter direkte til en av LAN-portene på den trådløse ruteren. Det som da skjer er at den trådløse ruteren din ikke lenger er en ruter, men en svitsj. Den har ikke lenger som jobb å overføre IP-pakker fra ditt hjemmenett til et annet nett – men kan i stedet konsentrere seg om å sende datatrafikken mellom de ulike enhetene internt på ditt eget lokalnett. 

PS! Før du kobler den trådløse ruteren din til boksen fra nettleverandøren, bør du gå inn i oppsettmenyen til ruteren og skru av DHCP slik at det er nettleverandørens boks som tar seg av tildeling av IP-adresser. Det kan også være lurt å gi den trådløse ruteren en fast IP-adresse, slik at du senere kan taste inn denne adressen når du vil endre på konfigurasjonen. 

Har du noen gode tips til lesere som har problemer med ustabilt nett hjemme? Del dem med oss i kommentarfeltet!

Dårlig wifi-dekning? Slik får du bra nett overalt i hjemmet ditt »

Kommentarer (17)

Forsiden akkurat nå

Til toppen