Guide DNS-blokkering

Har du støtt på en av disse skjermene i det siste? Du er neppe alene.

Har du fått opp denne meldingen?

Noen få internettleverandører blokkerer nettsteder i Norge, men det er lett å snike seg rundt.

Har du sett en av advarslene ovenfor i nettleseren din i det siste? Det er du i så fall ikke alene om.

For et halvt år siden ble syv av landets 160 internettleverandører pålagt av Oslo Tingrett å blokkere tilgangen til et knippe nettsteder. Samtlige var anklaget for å tilgjengeliggjøre opphavsbeskyttet materiale på ulovlig vis. Telenor, NextGenTel, Get, Altibox, TeliaSonera, HomeNet og Ice var alle blant tilbyderne som måtte gjennomføre blokkeringen av nettsider for sine kunder, mens kunder av de øvrige 153 internettleverandørene ikke berøres.

Et av nettstedene dommen krevde blokkert, og som dermed «forsvant» for flere millioner nordmenn over natten, var kontroversielle The Pirate Bay. Med på lasset fulgte seks lignende nettsteder.

Dommen var den første av sitt slag i Norge, og til vårt søsternettsted, Digi.no, kalte Venstre-leder Tine Skei Grande kjennelsen for sensur.

Det norske Piratpartiet, som har et åpent og fritt internett som sin fanesak, var tidlig ute med et verktøy som lot berørte internettabonnenter omgå blokkeringen.

Bruker DNS-blokkering

Ettersom de berørte norske internettilbyderne stenger tilgangen til nettsteder ved å blokkere såkalte DNS-oppslag mot sine egne servere, trenger du imidlertid ikke gå veien om Piratpartiets løsning for å atter surfe på et internett fritt stengte dører.

Les hvordan du omgår internettleverandørens sperrer nederst i saken.

Selv om internettleverandøren vår blokkerte tilgangen til blant annet The Pirate Bay slik at vi fikk opp den røde «Stopp»-meldingen ovenfor, var det en lett sak å omgå sperren. Alt som skulle til våre å endre DNS-innstillingene.
Selv om internettleverandøren vår blokkerte tilgangen til blant annet The Pirate Bay slik at vi fikk opp den røde «Stopp»-meldingen ovenfor, var det en lett sak å omgå sperren. Alt som skulle til våre å endre DNS-innstillingene.

DNS-sperrer er likevel svært enkle å omgå, og vi skal vise deg hvordan du kan gjøre nettopp det på under to minutter – kun ved å endre en innstilling i operativsystemet. Det er viktig å påpeke at det ikke bare er myndigheter og internettleverandører som kan blokkere nettsteder på samme måte. Skoler, universiteter og arbeidsplasser kan også ofte blokkere deg fra å besøke blant annet Facebook og andre sosiale medier, spillnettsider eller nyhetstjenester mens du er tilkoblet deres nettverk.

Det internettleverandøren – eller skolen din – gjør når de blokkerer et nettsted basert på DNS tilsvarer at de sperrer hovedfartsåren til nettstedet med en bom. Altså den veien de fleste tar fordi den er raskest eller bare av ren vane. Ofte har de imidlertid ikke sperret sideveiene som fører til samme destinasjon, noe som oftest er et resultat av at det finnes et mylder av sideveier og at det å utstyre alle disse med bommer ville være både upraktisk, tidkrevende og dyrt.

Selv om internettleverandøren eller skolen din blokkerer nettsteder ved hjelp av DNS, gjør ikke nødvendigvis du deg til kriminell ved å ta en sidevei frem til destinasjonen din.

Hva er DNS og hvordan fungerer det?

DNS, eller bare navnetjener, er kort fortalt et oppslagsverk, nærmest som en telefonkatalog, for internettleverandøren din. Hver internettleverandør har sin egen navnetjener som er den tjeneren du spør om å sende deg til riktig nettsted når du taster inn en adresse i nettleseren din. I stedet for å lenke sammen et navn med et telefonnummer er navnetjeneren fylt av såkalte URL-er (som www.tek.no) og tilhørende IP-adresser (i tek.nos tilfelle 87.238.40.92).

Navnetjeneren er nødvendig fordi de oversetter URL-er, som er lette å huske for mennesker, til IP-adresser, hvor sistnevnte talladresse er den som faktisk sender deg til nettstedet du ber om. Alle som er kunder av en internettleverandør omfattet av dommen fra Oslo Tingrett opplever i disse dager at deres internettleverandør har endret forholdet mellom URL og IP-adresse i navnetjeneren for syv berørte nettsteder, slik at de havner på en advarselside i stedet.

Selv om internettleverandøren har satt opp internettilkoblingen din til å alltid spørre sin egen navneserver om å oversette URLene du skriver inn i nettleseren til IP-adresse, er det heldigvis ikke slik at du må bruke denne. På internett finnes det et hav ulike navnetjenere, og det er ved å benytte en av disse alternative navneserverene du atter får helt fritt leide ut på internett – uanvhengig av hvilken norsk internettleverandør du har.

I vårt eksempel skal vi bruke en svært populær navneserver som gigaselskapet Google har satt opp. Som en aldri så liten bonus hevder Google at deres DNS-server behandler forespørslene dine raskere, og med mindre forsinkelse enn mange andre DNS-servere, så det kan god tenkes at hele surfeopplevelsen din også blir hurtigere av å bytte DNS-server.

Det kreves dog at du har en administratorkonto på PC-en din for å endre internettilkoblingen, og fremgangsmåten er litt forskjellig fra Windows til OS X. Nedenfor viser vi steg for steg hvordan du bytter ut internettleverandørens egen navneserver med Googles. Vi starter med Windows.

Slik fjerner du DNS-blokkeringen fra Windows-maskinen din

  • Gå til «Nettverkstilkoblinger» i kontrollpanelet og høyreklikk på internettilkoblingen din for å velge «Egenskaper».
  • Finn «Internet Protocol version 4 (TCP/IPv4)» under «Nettverk»-fanen og dobbeltklikk på denne i listen.
  • Endre fra «Motta DNS-serveradresse automatisk» til «Bruk følgende DNS-serveradresse» og legg inn tallene for foretrukket og alternativ DNS-server slik du ser på bildet. Adressen «8.8.8.8» og «8.8.4.4» tilhører Googles navnetjener. 
  • Bekreft med OK før du gjør samme endringer for «Internet Protocol version 6 (TCP/IPv6)» bare med følgende foretrukne DNS-adresse: «2001:4860:4860::8888» og følgende alternative IP-adresse: «2001:4860:4860::8844».
  • Bekreft med OK til du er tilbake i vinduet med nettverkstilkoblingene dine. Høyreklikk deretter på tilkoblingen du akkurat endret for å koble fra internett, vent et par sekunder og koble til igjen. 
  • Nå gjøres alle dine URL til IP-oppslag ved hjelp av Googles DNS-tjener.

Slik fjerner du DNS-blokkeringen fra OS X-maskinen din

  • Klikk på nettverkssymbolet øverst til høyre i statuslinjen og åpne «Nettverk- valgpanelet».
  • Velg WiFi-tilkoblingen du er tilkoblet og gå videre ved å trykke på «Avansert»-knappen.
  • Under «DNS»-fanen ser du hvilken foretrukkene og alternative DNS-server internettleverandøren din har gitt deg. Skriv ned disse i tilfelle du vil endre tilbake til deres DNS-server en gang.
  • Slett informasjonen som står i DNS-ruten med minus-tegnet og legg inn nye DNS-adresser som vist på bildet. Du kan også legge inn DNS-adressene «2001:4860:4860::8888» og «2001:4860:4860::8844» i tillegg om du bruker IPv6.
  • Bekreft med OK. Slå deretter av Wi-Fi-tilkoblingen din før du kobler til igjen.
  • Nå gjøres alle dine URL til IP-oppslag ved hjelp av Googles DNS-tjener.

Har du ikke administratorprivilegier?

Et tips som kanskje er mer aktuelt for skoleelever, som ofte ikke har adminrettigheter på maskinen sin, er å bruke nettleseren Opera for å få tilgang til blokkerte nettsider. Nettleseren kan lastes ned som en flyttbar installasjon, slik at du ikke trenger administratorrettigheter på PC-en for å bruke den.

Last ned Opera «Portable» her »

Opera kan ofte, men ikke alltid, forbigå DNS-sperrer ved å koble inn funksjonen som heter Opera Turbo. Da går alle forespørsler om nettsider via Operas egne servere, som sannsynligvis er tilknyttet en annen internettleverandør enn deg. 

Tek.no oppfordrer ingen til å laste ned opphavsbeskyttet innhold fra ulovlige nettsider, men heller benytte seg av det stadig økende tilbudet av  lovlige tjenester for tilgang til musikk og film. 

Dette skjer når du taster inn Tek.no i nettleseren:
Vi fulgte datastrømmen fra PC-en vår frem til datasenteret og tilbake igjen »

Kommentarer (30)

Forsiden akkurat nå

Til toppen