Guide Fotobok

Vis frem bildene dine med en fotobok (Bilde: Shutterstock)

Ikke la bildene dine støve ned på PC-en

Her får du tipsene til hvordan du best får vist de frem i bokformat.

Har du noen gang tenkt over hvor mye tid du bruker på fotografering? Ikke bare selve biten der du går rundt med kameraet og trykker på avtrekkeren, men også all tiden som går med til å se på utstyr, lese produkttester, fotoguider og å prøve seg frem i etterbehandlingen? For ikke å snakke om hva det koster!

Så kommer du kanskje hjem fra ferien med 2000 bilder, og får en stor jobb med å velge ut hvilke du vil beholde og hvilke som skal kastes. Du har jo for eksempel den der 15-bilders høyhastighetsserien av kjærestens stup, der du egentlig bare vil beholde det der han eller hun er rett over vannflata. Eller alle portrettene du tok der personen blunker på to av tre bilder. Og når du har redigert 2000 bilder ned til 500 må de jo prosesseres. Det kan være at du har mange HDR-eksponeringer som skal kjøres gjennom Photomatix, eller det kanskje du bare vil justere litt på sortnivået og kontrastene på de fleste bildene.

Ok, dette gjelder ikke alle, det er jo tross alt forskjeller på folk. Noen tar bare bilder i JPEG og er kanskje litt roligere på antall eksponeringer, mens andre igjen bruker utelukkende RAW og synes alt under 3000 bilder på to uker er latskap. Det tar tid uansett.

Og hva gjør vi med dem etterpå? Legger noen ut på Facebook så venner og kjente får se, kanskje rammer vi inn ett bilde vi er ekstra fornøyd med, og legger resten i en mappe på PCen der de «støver ned». 

Du trenger ikke være rik for å redigere bilder. Vi har sjekket gratisprogrammene

Løsningen? Lag en fotobok

Vi innrømmer at vi setter det litt på spissen nå. Det er ikke slik at bilder på en datamaskin er borte for alltid, og at den eneste måten å fikse det på er å få dem ut i bokform. Men saken er den at hvis du har brukt mye tid på et fotoprosjekt er det godt å få satt et slags punktum på det, og få sagt seg ferdig med det. «Der er jeg fornøyd. Send det til trykk!» Det er klart du kan se på bildene på nettbrettet, men det er noe eget, noe litt mer ekslusivt med å ha det på trykk.

Det er noe eget med å ha bildene på trykk.
Det er noe eget med å ha bildene på trykk (Foto: Shutterstock

Nå kan du selvsagt ha omentrent hva som helst i en fotobok, så lenge det lar seg fotografere eller scanne, men det er naturlig at boken har et visst tema. Det kan ganske enkelt være året som gikk, sommerferien, et bryllup, barnets første år fra ultralyd til ettårsdag, eller det kan være et mer komplekst prosjekt som for eksempel slektshistorien i bilder, med kart, amerikabrev og det hele. Hvis du jobber som profesjonell fotograf, eller har ambisjoner om å gjøre det, kan en fotobok være en fin måte å få laget en trykt portefølje.

Du kan bestille fotobøker hos de fleste store fotokjedene som Japan Photo, Elite Foto, Eurofoto og så videre. De fleste har gratis programvare som du bruker til å lage fotoboken med. De ulike programmene er enkle, på godt og vondt, men hvis du ikke skjønner dem står det som regel veiledning på nettsiden.

Begynn med bildene

Det kan være fristende å bare hive seg rett på selve boken og legge til bilder fortløpende. Ikke gjør det. Begynn heller med å velge ut hvilke bilder som skal være med. En vanlig fotobok er på mellom 30 og 100 sider, noe som tilsier at 500 bilder blir litt trangt. La hovedregelen være at du har ett eller to bilder i hver side på små bøker, og ett til tre bilder per side i større bøker. Begrunnelsen for å øke størrelsen på boken bør være at du vil ha større bilder, ikke flere. På denne måten sørger du for at bildene ikke konkurerer om oppmerksomheten. Ha flere enn tre bilder per side kun hvis det er nødvendig for det bildene skal fortelle.

Hvis du vil gi boken et mer eksklusivt preg kan du ha kun ett bilde på annenhver side (hver høyre side) og litt tekst om bildet på den andre.
Hvis du vil gi boken et mer eksklusivt preg kan du ha kun ett bilde på annenhver side og litt tekst om bildet på den andre. (Foto/illustrasjon: Kristoffer Møllevik)

Litt avhengig av bokformat og papirkvalitet, gir noen produsenter deg muligheten til å ha flere enn 100 sider. Hvis du vurderer det bør du tenke gjennom om et virkelig er nødvendig for boken, og om det bidrar positivt. Mer enn 100 sider blir mye å bla i hvis den som leser skal bruke litt tid på hvert bilde, og det vil vi jo at de skal. Ha heller 50 sider med de 100 beste bildene, enn 120 sider med 200 middelmådige bilder.

Med mindre boken bare er en «Best of [ditt navn her]» må du ikke bare vektlegge hvor gode bildene er, men også hva de forteller. Hvis boken for eksempel er fra en interrail-tur skal du ikke droppe bildene fra all ventingen på togstasjoner rundt omkring, men det holder kanskje med ett eller to fra hver stasjon?

Når du har valgt ut bildene kan du velge å behandle dem selv med programmer som Photoshop eller Gimp, men hvis du foretrekker å hoppe over den delen av jobben har de fleste fotobok-programmene automatisk bildeforbedring. Hvis du behandler bildene dine selv bør du slå av den automatiske bildeforbedringen så det ikke blir for mye av det gode.

Enkelte ting kan ikke fikses i etterkant. Sjekk her hvordan du kan unngå utydelige bilder

Format, omslag og papirkvalitet

De fleste tilbyr kvadratiske fotobøker, og varianter av A5-, A4- og A3-formatet i stående eller liggende orientering. Hva omslag angår kan velge mellom hardcover, softcover (paperback) og hefte. Softcover er mykt omslag med flat rygg, mens hefte er mykt omslag og spiss rygg (som på avisen).

Hva slags format og omslag du velger kommer ann på hvordan boken skal brukes, og hvem som skal bruke den. Hvis det skal være en porefølje du vil ta med til potensielle oppdragsgivere vil kanskje et lite hefte være det beste, siden det skal være lett og ta med, og ikke så dyrt å legge igjen. Er boken en peke-bok til en treåring må du tenke på at den skal være lett å ha i fanget og bla i for en liten person. Store bøker (A4 og oppover) passer godt til å ha liggende fremme slik at gjester kan bla i dem, eller å ha stående åpne til pynt på en bokstøtte.

Formatet, altså om den skal være kvadratisk, liggende eller stående, avhenger av type bilder, hvor mange bilder du vil ha og hvor store de skal være. Hvilken orientering har de fleste bildene dine? Bøker i liggende format egner seg best til ett stort liggende bilde per side, eller to stående. Og omvendt: Bøker i stående format egner seg best til ett stort stående bilde per side, eller to liggende. Tenk gjennom dette når du velger ut bildene.

Liggende bøker passer godt til ett liggende, eller to stående bilder.
Liggende bøker passer godt til ett liggende, eller to stående bilder. (Foto/illustrasjon: Kristoffer Møllevik)

Hos noen leverandører kan du også velge å få trykt boken på blankt eller matt fotopapir. Det er dyrere enn vanlig papir, men kvaliteten er bedre. Blankt papir gir som regel sterkere farger, men viser fingeravtrykk lett og er utsatt for gjenskinn. Det siste kan være et problem dersom det er en stor bok som ligger på et bord når den leses i, eller står i en bokholder til pynt. Matt papir er ikke så utsatt for gjenskinn og fingeravtrykk.

Sliter du med å få nok bilder til dyreboken din? Sjekk hvordan BBC gjør det

Design

Når du har valgt ut bildene, og hvordan boken skal se ut utenpå, kan du endelig begynne å sette sammen bildene inne i selve boken. Bildenes plassering i forhold til hverandre, rammer, bakgrunn og tekst utgjør til sammen bokens design. Vi deler det i to hovedtyper: Formelt- og uformelt design.

Formelt design: Det formelle designet er en nokså konservativ tilnærming som setter bildene i fokus, og der designet i seg selv ikke tar leserens oppmerksomhet. Bildenes størrelsesforhold skal være regelmessig. Undertegnede bruker 3:2, 16:9, 2,35:1 (kinoformat) og 1:1 (kvadratisk). Sideoppsettene for ulike kombinasjoner av antall bilder og formater varierer så lite som mulig.

Ofte gjør det seg bra med marger som skaper luft rundt bildene, og gjerne en enkel ramme for å skille bildet fra bakgrunnen. Sort bakgrunn, hvit ramme, eller hvit bakgrunn og sort ramme. Rammene skal alltid være like tykke, og avstanden mellom bildene skal alltid være den samme.

Det formelle designet passer for eksempel godt til bryllup.
Det formelle designet passer for eksempel godt til bryllupsbilder. (Foto: Shutterstock)

Tekst brukes kun for å fylle inn informasjon som vi ikke får fra bildet i seg selv. Det kan være alt fra tittlen på bildet og metadata, til en hel dialog mellom deg og personen på bildet. Også her gjelder det å være konsekvent når det kommer til valg av font og oppsett.

Et uformelt design med mange bilder.
Et uformelt design med mange bilder kan fort bli rotete. (Foto: Kristoffer Møllevik / Shutterstock)

Uformelt design: Hvis du velger et mer uformelt design er det fritt frem å leke seg litt, men det gjelder å ikke la rammer, bakgrunner, clip-art og lignende ta helt overhånd. Bildene følger ikke noen fast mal, men kan være plassert i boken tilsynelatende hulter til bulter, som bilder lagt ut på et bord. Rundt bildene kan det være rammer eller clip-art som passer til temaet. Vær konsekvent med rammer og bakgrunner. Hvis du bytter på det underveis må det være motivert av innholdet. Spør deg selv hvorfor du vil bytte? Har du ikke noe godt svar, så la være.

Trikset med et uformelt design er være bevist på hvordan du setter det sammen, og passe på at designet bygger opp under det du vil kommunisere med boken. Hvis du har 10 bilder på én side skal det ha en hensikt utover det å ha 10 bilder der bare fordi det så litt gøy ut. Det kan være en utmerket måte å vise mangfold på. For eksempel hvis du har vært på et mat-marked i Asia og har lyst å dedikere en side i boken til å vise frem all den eksotiske maten du så.

Bakgrunnsbilder og teksturer er også en felle mange går i. Hvis du vil legge et bilde som bakgrunn over hele siden, tenk om det bidrar til boken mer enn bare at du fikk skvist inn et ekstra bilde. Det kan fungere kjempebra som en tittelside hvis du har delt boken opp i flere deler. For eksempel hvis du har reist rundt i flere land, eller flere byer, så kan hvert land få en tittelside med bakgrunnsbilde. Får du fortalt noe med bakgrunnsbildet som du ikke hadde fått uten? Vær forsiktig i så fall, resultatet kan bli at bakgrunnsbildet og hovedbildene konkurerer om leserens oppmerksomhet.

Hva er riktig?

Det formelle designet passer veldig godt for porteføljer, bryllupsbøker, eller for eksempel en samling av dine beste landskapsbilder. Det uformelle passer bedre til ferieturer, «Barnets første år» og morsomme 30års dager.

Men så er det også en smak sak, og det viktigste er at boken passer til leseren. Hvis boken hovedsakelig er for din egen del, må du finne ut hva du liker. Undertegnede bruker en mellomting mellom formelt design og uformelt design på feriebøker, og et veldig formelt design på «skrytebøker». Bare vær konsekvent når du først har valgt en stil.

Se på eksempler på fotobøker på nett, gå til en fotobutikk som lager fotobøker og bla i prøvene de har, gå til fotoseksjonen på det lokale bibloteket. Legg merke til hva du liker, og hva du ikke liker, hva du synes fungerer og hva som ikke gjør det. Hva passer til din bok? Og ikke minst: Prøv deg litt frem før du sender boken til trykk. Lag to-tre forskjellige varianter av noen boksider, og se hva du liker best.

Deler du bilder på Facebook?
Det er ikke så lurt. Heldigvis finnes det bedre alternativer »

Kommentarer (7)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen