Grensesnittet som erstatter touch

Nokia åpnet tidligere i år sitt designsenter i London for å gi pressen et lite blikk inn i prosessen som ligger bak utviklingen av en ny mobiltelefon. Og den som trodde det handlet om å finne nye og bedre komponenter for å bedre ytelsen i allerede eksisterende podukter får tro om igjen.

Ut på leting
For om vi skal tro designerne i Nokia starter prosessen med at designerne ikke bare jages ut av kontoret for å finne det de kaller dypere innsikt. De jages ut av kantina, ut av byen og ut av landet også. Innsikten skal hentes i 150 land og på 80 forskjellige språk. Først når designerne vet hvilke berøringspunkter som finnes mellom aksjehandleren på Wall Street og fiskeren i India kan de benke seg ned og tegne ut fremtidens mobiltelefon.

Da er det ikke rart at Nokia må ha 320 designere fra alle verdenshjørner samlet i prosjektgrupper med dyp innsikt i alt fra hvilke farger vi liker, til hvilke symboler vi forstår og hvilke bevegelser vi gjør. – Vi lager ikke et grensesnitt som vi tilbyr folk. Vi tar utgangspunkt i hvordan folk tenker og handler, og bygger grensesnittet derfra, sier Juliana Ferreira. Hun jobber i Nokia som spesialist på design av brukergrensesnitt.

- Og hva har denne granskingen av brukermønsteret i 150 land lært dere som dere ikke allerede visste? – Vi ble overrasket over hvor viktig hjemmeskjermen er for folk. Visste du at folk i gjennomsnitt bruker 85 prosent av tiden på hjemmeskjermen, spør hun retorisk. Når hjemmeskjermen er så viktig må vi sørge for at folk kan tilpasse den slik de ønsker, sier hun.


Fremtiden er bevegelse
I tillegg til å jobbe med grensesnitt som brukeren selv kan tilpasse med såkalte Widgets, så er bevegelser den store trenden nå. Nokia har reist verden rundt og merket seg hvordan vi snakker med armer og bein. Nå skal dette språket utvikles til et felles språk bestående av bevegelser vi gjør med mobiltelefonen. Et eksempel er studiet av hvordan asiater utveksler visittkort. De holder i kortet med begge hender, bukker dypt, og holder hendene sine så lavt som mulig for å vise respekt. Med tiden vil du kanskje se dem bukke like dypt mens de holder i mobiltelefonen med to hender. Og da skal mobiltelefonen automatisk utveksle visittkortet.

- De første bevegelsesfunksjonene er på plass allerede, sier Younghee Jung. – På noen av våre modeller kan du dempe alarmen ved å vende telefonen opp ned. Men det er bare begynnelsen. Vi ser på hvordan du kan tegne en sirkel over hodet for å få telefonen til å vise deg hvor du er, hvordan du kan kysse den for å sende et kyss, eller plassere den mellom hendene og riste på en spesiell måte for å åpne en applikasjon, sier hun.

Men utfordringene med utviklingen av et slikt språk er mange. – Først må vi finne ut hva som føles naturlig å gjøre. Så må vi sjekke om det er bevegelser som er sosialt akseptable. Og til slutt må det testes om det er fysisk mulig å få mobiltelefonen til å forstå bevegelsen og utføre handlingen.

- Undersøkelsene våre har avdekket at mange vil kvie seg for å vifte med mobiltelefonen over hodet i London, der det er en viss fare for at du dermed risikerer å bli frastjålet mobilen. Den bekymringen har de ikke i Tokyo, sier Jung.


Brukeropplevelse og fysisk produkt
Når grensesnittet er klart skal telefonen bygges slik at det er mulig å utføre de ønskelige tjenestene. Da må skjermen, ikonene, størrelsen og tastene være tilpasset måten vi vil bruke mobilen på. Materialene og fargene må gi den riktige brukeropplevelsen, og telefonen må kunne tilpasses så den blir personlig.

Og i denne prosessen skal ingen ting overlates til tilfeldighetene. Designere og ingeniører samarbeider om å komme frem til det optimale resutatet. Og forsøkspersoner over hele verden har fått riste og bevege på en kloss som skal forestille en mobiltelefon. På den måten får Nokias designere kunnskap om hvilke bevegelser og handlingsmønstre som er naturlige for oss.

- Men sett fra utsiden ser det ut som om alle mobilprodusenter jobber med det samme. Hva har den omfattende jakten på dypere innsikt lært dere som ikke også de andre har forstått?

- Vi har lært oss at folk flest ikke er like opptatt av teknologi som vi er. De er mer opptatt av at det virker som de ønsker. Ved å fokusere på menneskene og ikke på teknologien har vi fått innsikt i hvilke behov de har, og hva de vil gjøre i fremtiden, Sier Ferreira. Og hun får støtte av teamleder Lee Cooper. – Noen ganger kommer vi til samme konklusjon som andre, men vi mener vi har forutsetninger for å forstå hvordan vi kan møre folks behov med relevant teknologi, sier han.

"Leppestiften"
- Så det var derfor dere lanserte en mobiltelefon som så ut som en leppestift, der du måtte skrive tekstmeldingene med et hjul? – Da møtte vi behovene til de som ville ha en liten og helt annerledes designmobil som kunne si noe om dem. For noen er det viktigere enn at det er lett å sende tekstmeldinger, sier Cooper.

Så neste gang du ser en mobiltelefon fra Nokia, så skal du vite at det ikke er er gjort i en håndvending å utvikle den. Kanskje er det derfor Nokia har vært så trege med nye grensesnitt og trykkfølsomme skjermer i forbrukermarkedet. Nokia hadde riktig nok en trykkfølsom mobil allerede i 2003, men denne var ikke rettet mot forbrukermarkedet.

Først eller best
- Mye av det du ser på mobiltelefoner i dag var det Nokia som var først med. Som det grønne og røde røret, menyknappene under skjermen og ikoner i menyene, sier Cooper. - Men for oss er det ikke viktigst å være først. Det viktigste er at det vi kommer med er godt gjennomtenkt og møter folks behov, sier han.

Artikkelen ble første gang publisert 27. mai 2009.

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen