Gjett hva disse rare oppfinnelsene gjør

Se 15 nyttige og rare forløperne til dagens moderne dataprodukter.

Dataverdenen vi i dag lever i, fra store serverparker til smarttelefoner, har sprunget ut fra en tid der brennende interesse og utrolige konsepter resulterte i forløperne til dataproduktene vi i dag tar for gitt.

Dampmaskiner, hullkort og store mengder kvikksølv var starten på det vi i dag bærer rundt i bukselomma, med flere tusen ganger datakraften.

Vi har tatt turen innom Computer History Museum i California for å se nærmere på de spennende og imponerende produktene som ble utviklet i etterkrigstiden og frem til i dag. Noen av dem er grensesprengende i sitt felt, andre er direkte rare.

Fra museumet har vi allerede vist deg noen av våre favoritt-maskiner opp igjennom tidene, blant annet Difference Engine no. 2, ENIAC og Cray-1.

På denne og de neste sidene følger 15 bilder av produkter og andre duppeditter som på en eller annen måte er en del av historien til nåtidens digitale produkter – alt fra minnebrikker og prosessorer til roboter og Internett.

Den virkelig store revolusjonen i datahistorien kom da transistoren ble introdusert i 1947. Dette er en modell av den første prototypen som ble utviklet av John Bardeen, William Shockley og Walter Brattain på Bell Labs i USA.

Den måler rundt 7 centimeter i høyden, og er selve nøkkelen til alle digitale produkter i dag. Dagens prosessorer inneholder flere milliarder transistorer, som bare er noen få nanometer store.

En prosessor er i dag en knøttliten sak, men det var de ikke akkurat før i tiden. Etter transistorens inntog kunne de riktig nok bli langt mindre enn maskinene som var basert på radiorør, som ENIAC, men det var fortsatt store saker.

IBM System/360 som er avbildet over kom i 1964 og var en av de første prosesseringsenhetene basert på moderne kretser. Den er nesten like stor som to kjøleskap, og de heftigste modellene kom med hele 8 MB minne. Det var en billig sak på den tiden, «bare» 133 000 dollar måtte du ut med for standardmodellen med 64 KB minne.

I dag programmerer vi maskiner ved hjelp av standardiserte språk, men slik var det på ingen måte før. De første analoge elektriske datamaskinene ble programmert ved hjelp av en salig kabelsalat, som den på bildet over fra 1968. Hver maskin hadde sitt eget brett med kabler, som gjorde det mulig å lagre programmer utenfor selve datamaskinen.

Etter hvert som maskinene ble bedre og bedre, kom det et stort behov for gode lagringsløsninger. Her kom harddisken inn i bildet, som selv i dag er basert på det samme konseptet som når den ble oppfunnet i 1956. Dette er IBM 305 RAMAC, et beist som er større enn en vaskemaskin og er bygget opp av en rekke massive lagringsplater som spinner rundt.

I likhet med dagens harddisker er det et mekanisk lesehode som flyr frem og tilbake over de roterende platene for å hente ut data. Kapasiteten var på 5 millioner tegn, eller i datidens målestokk – data tilsvarende 62 500 hullkort.

Bli med til neste side, så skal vi se på noen av forløperne til både hurtigminne og kjøkken-PC-en »

Kommentarer (10)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen