Test

Getting Away With Murder

Trashcan Darlings er et glampunk-band fra hovedstaden. Glampunk er noe Ola Nordmann lett kan forveksle med Melodi Grand Prix for homosexuelle på grunn av lassevis med sminke, åletrange bukser, skinn og en noe tvilsom behandling av micstativ og gitarer på scenen. Derfor er det lurt at sminkegutta har gjort et cover for å overbevise folket om sin heterofile legning.

Se større versjon og flere bilder
Coveret overbeviser om guttenes heterofile legning.

Trashcan Darlings har holdt på i over 10 år og hadde sin første release i 1999, 7"-eren "I Just Wanna Die (On A Chemical High)". Utallige vinylslipp, en EP, et album og en DVD senere er de klare med sin andre langspiller.

Pønkepønkepønke

Trashcan Darlings spiller catchy punkrock med en god dose Hanoi Rocks i kantene. I sjangeren bandet sverger til er det like dumt å finne på noe nytt som det er å få finne opp noe som ruller bedre enn hjulet. Dette har Trashcan Darlings skjønt også på denne platen. Åpningslåten "The Violent Years" setter standarden rimelig fort for resten av platen. Og det tar ikke lang tid før man synger med på refrengene. Mye fet koring og lekre gitar-licks er varemerket på så og si alle sangene.

Høydepunktet er låta "Playstation", som mistenkes å bli den store hiten på denne plata. At du sansynligvis har hørt alle riffene før gjør ingen verdens ting, for dette er absolutt fengende. Trashcan Darlings stjeler fra de store, og gjør det til sitt eget.

Sølvguttlyd

Lydmessig er platen også veldig bra. Tommy Akerholt fra Silver har sittet i produsentstolen og sørget for høy energi og god lyd over hele linja. Lite man kan utsette på lydbildet her.

Alternativ tekst mangler
Trashcan Darlings er kanskje ikke svigermors drøm?

Inni coveret står hvert av medlemmene over et drept offer, en naken jente, mens bassisten Q. Ken Rockers, som er et relativt nytt medlem i Trashcan Darlings, står over den gamle bassisten som ligger død på i en trillebår. Kul symbolikk. Den gamle bassisten, DeaDee spiller forøvrig på noen av låtene på plata, noe som er lett å høre siden en tightere bassist enn ham er skjelden vare. Tekstene handler som de alltid har gjort om rock ’n’ roll, fyll, sprit og damer. Ingen kan beskylde gutta for ikke å være gjennomført. Og det er det som er så bra med denne platen. Alt er gjennomført fra begynnelse til slutt og legger til rette for at dette er et band det er lett å bli glad i.

Konklusjon

"Getting away with murder" er en kul plate, om enn ikke noe mesterverk. Låtene er fengende nok og gir deg det du forventer, men "Episode 1: The Lipstick Menace" er en enda større samling hits. Hvis du likte den vil du like denne. Og har du ikke hørt Trashcan Darlings før, men liker band som Turboneger, Silver og Hanoi Rocks er dette en plate du bør sjekke ut. Bandet lever absolutt opp til standarden til sine helter og forgjengere, selv om de ikke kommer med noe nytt. Indiefolk og hippier bør kanskje skygge banen, men for alle oss andre er det god stemning, selv om det gjerne kunne vært enda flere hits på platen.

Trashcan Darlings Getting Away With Murder   Les mer »

Kommentarer (0)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen