Refleksjon

Fra amatør til fanatiker

Trefotssyken er velkjent i båtmiljøet - man ønsker seg hele tiden litt større båt. I fotomiljøet har vi brennviddefeberen i herlig kombinasjon med megapikselmanien. Og når manien får ta overhånd, sitter "kapteinen" der i sitt Wilfa dampstrykejern - og amatørfotografens fotosekk er som hentet ut fra laboratoriet til MI 6.

Men hva er det som får en normal "gladamatør" til å legge titusenvis av kroner på bordet i jakten på fotografisk perfeksjon? Er kravene vi stiller til utstyret vårt reelle? Er vi mer opphengt i tekniske spesifikasjoner, grafer, dipedutter og fiksfakserier enn i å faktisk bruke utstyret? Kanskje er det underliggende behovet noe helt annet. Skrytefaktor. Min historie inneholder nok de fleste elementene som er nevnt.

Starten

Min historie begynte med et Canon EOS 400D kit, kjøpt i juni 2007. Jeg var helt fersk i speilrefleksverdenen, men drømmen om et DSLR var veldig gammel.

Og for en verden som åpnet seg! Nå var jeg temmelig dreven innen digital fotografering ettersom jeg til da hadde tatt over femten tusen bilder med et Nikon -kamera på hele to megapiksler. Jeg drev i sin tid en søsterside her på Hardware.no -nettverket, Overklokking.no. Og gjennom den jobben måtte jeg fotografere produktene jeg skrev omtaler om - og det ble tatt veldig mange bilder per artikkel! I ettertid har jeg jo skjønt at mengden bilder ville blitt vesentlig redusert med skikkelig utstyr. Kompaktkameraet kan ikke måle seg mot speilrefleks i slike situasjoner. Enten det, eller så var problemet fotografen. Hva vet jeg.

Her starter i grunnen såga om undertegnedes utstyrsmani. Ikke lenge etter at 400D-en var innkjøpt, meldte behovet seg for et teleobjektiv. 18-55 millimeter brennvidde er temmelig begrensende; i alle fall føltes det slik for en grønnskolling innen SLR-verdenen. Og historien min kan fortelle at første innkjøp var en klassisk bommert: mest mulig brennvidde for lavest mulig kostnad. Et Sigma 70-300 ble bestilt inn, og man følte seg som kongen på haugen! Du snakker om "manndomsforlenger" - med motlysblender (av en eller annen grunn kaller mange den for solblander i brukt-annonser...) ble "forlengelsen" nokså betydelig! Man følte seg som Adam i Paradis (Eva, trekk deg tilbake. Jeg vet ikke hvor lang denne blir), med et digert rør av et objektiv på plass. Nå var jeg klar for Paparazzi-virksomhet mot intetanende individer med ubestemt antall og type ekstremiteter!

Ja, jeg sa klassisk bomkjøp. For etter to foto-turer skulle resultatet kategoriseres, redigeres og settes i system. Minnekortet ble tømt inn på harddisken, Photoshop fyrt opp - SKUFFELSE! De færreste bildene var skarpe, og de som faktisk var noe i retning av skarpe kunne til nød brukes. Og dermed var løpet videre lagt. I rent sinne og pur frustrasjon leste jeg meg opp på hva som var "tingen". Jo, rød ring og L på objektivet innebærer at vi snakker om Canon-verdenens Rolls-Royce. Og mitt første hvite (vel, mer skittenhvite) med rød ring og hele herligheten ble bestilt. I sinne. Og resultatet? Jeg kan vel oppsummere det slik at denne artikkelen gir deg en soleklar pekepinn på hva jeg har satset på i ettertid.

"Once you go red, you never look back". Resultatene jeg oppnådde med min EF 70-200 f/4 L USM avkrefter i alle fall at mine uheldige resultater med Sigmaen skyldes feil teknikk og lite kunnskaper. For de aller fleste bildene ble dønn skarpe. Nå er jo også dette zoomobjektivet et av de skarpeste Canon har laget, skal man tro de som har holdt på en stund. Og det gjorde helt klart en fenomenal jobb for meg.

Men så var det dette med spesifikasjoner og fiksfakserier, da ...

Kommentarer (54)

Norges beste mobilabonnement

Desember 2016

Kåret av Tek-redaksjonen

Jeg bruker lite data:

ICE Mobil 1GB


Jeg bruker middels mye data:

Hello 5GB


Jeg bruker mye data:

Hello 10 GB


Jeg er superbruker:

Telia Smart Total


Finn billigste abonnement i vår mobilkalkulator

Forsiden akkurat nå

Til toppen