(Foto: iStock, 23060415)

Fra i dag er det utrygt å piratkopiere i Norge

Den nye piratloven er endelig vedtatt.

I april i år sa et stort flertall på Stortinget ja til flere kontroversielle endringer i åndsverkloven. En uke senere behandlet Stortinget saken for andre gang, og som forventet ble resultatet det samme – og lovendringene ble vedtatt.

Allerede fra 1. juli trer loven i kraft. Aftenposten melder imidlertid at siden IP-adresser må slettes etter 21 dager,  kan alt fra og med i dag falle inn under den nye loven. Dermed kan private aktører nå loggføre IP-adressene til mistenkte pirater og kreve identiteten til abonnentene bak adressene utlevert – hvis de har sendt melding til Datatilsynet.

Bakgrunn: Slik skal norske nettpirater tas »

«Alle» kan følge med

Frem til den nye loven kom på banen har det vært mulig for rettighetshavere å overvåke Internett for å følge med på hvem som piratkopierer. For å kunne gjøre dette har de dog vært nødt til å skaffe seg konsesjon fra Datatilsynet.

Med den nye loven gjelder det imidlertid andre regler, og det eneste som trengs er å sende en melding til Datatilsynet om at man har tenkt å drive overvåkning. Datatilsynet kan deretter gå inn for å se til at ting går riktig for seg.

Det er heller ikke nødvendig å selv være rettighetshaver for å samle inn IP-adressene. Også andre, som arbeider på vegne av rettighetshaverne, vil ha anledning til å samle opp adresser på rettighetshavernes vegne.

Les også: Så lett kan du bli tatt for piratkopiering »

Opphever taushetsplikten

Når man har samlet inn IP-adressene som kan kobles til piratvirksomhet, som for eksempel å laste opp en enkelt film, skal disse tas til rettsvesenet, for å be om å få utlevert identiteten til abonnenten bak.

Først skal Post- og Teletilsynet bes om å gå med på at Internettleverandøren kan løses fra sin taushetsplikt om disse private opplysningene. Dette kan tilsynet etter loven kun nekte å gå med på hvis «staten eller allmenne interesser» kan ta skade av det, eller om det kan «virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold».

En domstol vil så kunne pålegge Internettleverandøren å utlevere personopplysningene som er knyttet til adressene det gjelder. Deretter har rettighetshaverne, eller deres representanter, normalt en måned på seg til å samle bevis mot personene det gjelder.

Når en måned har gått, skal nemlig Internettleverandøren gi beskjed til abonnenten at de har måttet utlevere dennes identitet. Denne ventetiden er pålagt for å sikre at ikke pirater kvitter seg med bevis før for eksempel politiet kommer på døra.

Les også: Dette synes partiene om piratloven »

Sperrer for piratnettsteder

I tillegg til å utlevere personopplysninger til mistenkte pirater, kan nå omstolene tvinge Internettleverandører å «hindre eller vanskeliggjøre tilgang» til nettsteder som sprer opphavsrettslig beskyttet materiale i stort omfang.

Betingelsene for dette er at det er åpenbart at opphavsretten blir krenket, og at ulempene et slikt pålegg gir blir oppveid av hensynet til åndsverksloven. I tillegg skal det først vurderes alternative og mindre inngripende tiltak. Det skal også tas hensyn til både informasjons- og ytringsfriheten.

Dersom retten bestemmer at et nettsted skal sperres, skal også de som står bak nettstedet få anledning til å uttale seg. Dette gjelder altså ikke for personer som kan få utlevert sin identitet hvis IP-adressen er registrert for å drive med pirataktiviteter.

Vil du jobbe skjult på nett?
Slik skjuler du identiteten din på Internett »

(Kilder: Aftenposten, Stortinget)

Kommentarer (263)

Forsiden akkurat nå

Til toppen